Tilbake            
                                             Domssøndag / Kristi kongedag

 

 

 

 

 

 

Valget mellom liv og død el. Dette er ditt liv!

5 Mos. 30, 15 - 20

   15. Se, jeg har i dag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde. 16. Jeg byder deg i dag å elske Herren din Gud, og vandre på Hans veier og ta vare på Hans bud og Hans lover og Hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud kan velsigne deg i det land du kommer inn i og skal ta i eie. 17. Men dersom ditt hjerte vender seg bort, og du ikke vil være lydig, men lar deg forføre og tilber andre guder og dyrker dem, 18. da forkynner jeg dere i dag at dere skal gå helt til grunne. Dere skal ikke leve lenge i det land som du nå drar til over Jordan for å komme inn i det og ta det i eie.19. Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! 20a. Elsk Herren din Gud, hør på Hans røst og hold fast ved Ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høy alder og få være i det land som Herren med ed har lovt å gi til dine fedre Abraham, Isak og Jakob

   Vi er kommet til den siste søndag i kirkeåret, og denne søndagen bærer to navn - det ene minner oss på et stort alvor: Domssøndag! Altså dette at dommen kommer til sist - og den begynner ifølge ordet i 1 Pet. 4,17, med Guds hus. Og så det andre navnet: Kristi kongedag! Altså en påminnelse om at Kristus er Herre - kongenes konge.

  
«For dette er ditt liv ...!»
   Om dette er mitt liv, da er jo det motsatte min død! Om det nå viser seg i mitt liv, at jeg ikke oppfyller, eller får til dette, er jeg jo fortapt! Og merk deg, at her dreier det seg ikke om å bare gå omkring med en tro, av den typen som ofte beskrives som «barnetro.» Jeg har nå min barnetro, sier enkelte. Med det sies det gjerne, at jeg tar det ikke så alvorlig som enkelte gjør, dette med Gud og Jesus og frelse og lignende, men jeg har nå en tro der baki et sted. Å be aftenbønn for eksempel er mer vanlig enn mange av oss er klar over.
   Men her leser vi om noe ganske annet, om å elske Ham, høre på Hans røst - det vil jo si, å gjøre etter Hans befalinger - og holde fast ved Ham! Kommer du like bra ut da?
   Og vi må være klare over dette faktum, at når Herren befaler oss noe i sin lov - som jo ikke er noe annet enn uttrykk for Guds hellige vilje - så heter det alltid, til enhver tid! Enten elsker du en person eller så gjør du det ikke! Det er vel ikke noe som kommer og går! Eller tenk bare på norsk lov, det er jo ikke noe du er kalt til å holde en gang iblant, eller ofte for den saks skyld - men alltid! Ellers har du jo forbrutt deg mot den og blir dømt! Og så dette å holde fast ved Ham. Altså å tro på Ham, ha tillit til Ham til enhver tid, og i enhver situasjon. Når alt går galt for deg, i sykdom, når du mister noen av dine, når alt synes meningsløst - da ikke bare holde fast ved Ham, men elske Ham - elske Hans vilje!

   Når det gjelder denne livets - og også dødens - vei, brukes det sterke ord her. Det er ikke mulig å snike seg utenom med noe «dette visste jeg ikke,» eller «dette var noe uklart!» Nei, bare hør det igjen: «Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen og forbannelsen.» (v.19). Med andre ord: «Jeg har ikke skjult dette for deg!» Du vet det der du sitter nå, at om du går på en annen vei, enn den som er åpenbart deg i Guds lov - ja, så er du fortapt! Det vil si, om du ikke alltid - til enhver tid - gjør alt det som loven påbyr deg, og gjør det av hjertet! Gud spøker jo ikke med oss!
   Lot kom til sine svigersønner med et budskap fra Herren: «Stå opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil nå ødelegge byen.» Skjønte svigersønnene alvoret da, og gjorde som Herren hadde sagt dem ved Lot? Nei, hør: «Men svigersønnene tenkte at han drev
gjøn.» (1 Mos. 19,14).
   Men Herren driver ikke gjøn! Vi hører ikke om én overlevende fra Sodoma og Gomorra! Til og med Lot nølte, sammen med sin nærmeste familie, slik at englene måtte ta dem ved hånden, og føre dem ut. Og også en av dem nølte på en slik måte at hun ble stående igjen i ørkenen som en saltstøtte! Jesus sier oss om henne: «Kom Lots hustru i hu!» (Luk. 17,32). Herren driver ikke gjøn!


   Vel, jeg vet jo ikke hvor du befinner deg i forhold til dette vi har vært innom nå, om du tenker dette skal det bli grei skuring med - jeg er så trygg på meg selv og min tro!
   Jeg våger ikke det! Hvorfor? Fordi jeg allerede har sviktet så grovt i dette! Så grovt og så opplagt, at jeg vet på forhånd at jeg vil falle igjen og igjen, i møte med dette! Jeg har lært meg selv - det vil si mitt syndige kjød - å kjenne, nettopp i møte med denne Guds lov!
   Men da er jeg jo fortapt! Ja visst! Ja visst! Det kan ikke bli klarere! Det er jo det vi er! Tenk om folket vårt kunne se det! Vi er fortapt! Da skulle det blitt slutt på dansen rundt gullkalven og alt annet av denne verden - det ville blitt erstattet med ett rop: «Herre frels!»

   Men da blir jo spørsmålet virkelig aktuelt: Visste Gud dette? Og har Han funnet noen løsning på det?
   Det er de som hevder det, idet de forkynner at Gud vil gi deg sin Hellige Ånd, og ved Hans hjelp skal du kunne oppfylle disse Guds krav til oss. Jeg kan ikke få sagt det klart nok: Du må rømme med det samme du hører denne røst! Jeg har selv fått høre fra mennesker som mener seg å leve med Gud: Med din bakgrunn har du nok større behov for å høre om Guds nåde, enn oss andre. Om de har nådd et stadium i sitt kristenliv, hvor de har mindre behov enn for eksempel meg, for å høre Guds nåde forkynt - da skulle det være interessant å høre, hva som har brakt dem dit! Hva?
   Du skjønner, dette ligger oss nærmere enn noen ekstreme pinseretninger, langt der ute!

   Er det slik Guds nåde er og virker? En hjelp til selvhjelp, som gjør deg stadig mindre i behov av selve nåden! Nei, du er ikke lenger opptatt av nåden, men kraften. Nå må kristenfolket fokusere på bestemte gjerninger og dyder, og så må vi be Gud om kraft til å seire, slik at vi kan leve på denne måten!

   Hør nå, min venn! Om du kaller deg en kristen og lever i noe som åpenbart er synd mot Gud - da vil jeg si til deg, at du går på syndens vei! Men jeg vil ikke si, at du har bedret din situasjon innfor Gud, om du har opphørt med denne synd - for det ville ikke være sant! Det er nemlig bare ett som bedrer vår situasjon innfor Gud - ja, gjør forholdet fullkomment: Det er Jesus!
   Vi kan spørre: Hvorfor driver så mange og forsøker å rettferdiggjøre seg selv? En strevsom religionsutøvelse for å tekkes Gud, og oppnå visse goder! Når vi jo har fått det alt i Jesus Kristus! Fordi de ikke vet det! Det er ikke dette de er kommet til tro på!
   Patriarken Jakob var utvalgt til velsignelse fra mors liv av. Hvorfor lurte han så til seg velsignelsen fra sin far? Fordi han ikke visste det, at han var utvalgt til det! Så han trodde han måtte gjøre noe med saken selv!

   Jeg spurte i forbindelse med min undergang og dom overfor lovens bud og krav til meg som menneske: Visste Gud dette? Og har Han funnet noen løsning på det? Ja, da vet jo du svaret, du som har gått dine mange år under såkalt luthersk/roseniansk forkynnelse: «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Mt. 18,11; Luk. 19,10).
   Det er og forblir Guds løsning! Men så har du hørt det: Dette er jo så lettvint, det blir som et slikt 2+2=4 regnestykke. Ja, det er sant, det er så enkelt rent teoretisk - Han har ikke gjort det vanskelig for oss. Men når vi skal til med å tro og gripe dette i praksis, da er det ikke så enkelt lenger, når du må fortvile over deg selv, og hvordan du er.
   De viser altså ved sitt angrep, på denne «enkle» Guds vei - at de aldri selv har stått i sannhetens lys, med alt sitt! Herren kommer i hu at vi er støv! (Slm. 103,14). Herren vil at alle mennesker skal bli frelst (1 Tim. 2,4) - også de enkleste blant oss! Det er de vise som får problemer!

   Ja, men hvis det er slik, da behøver jeg jo ikke ta det så nøye med noe! Nåden dekker alt! Idet du vil drive hor, står jo Guds ord der og sier: Du skal ikke gjøre dette! Idet du vil stjele eller bedra noen, står jo Guds ord der og sier: Du skal ikke gjøre dette! Og slik kunne vi fortsette. Guds lov er jo ikke opphevet, den er oppfylt! (Mt. 5,17). Den er oppfylt i og av Ham som vi tar vår tilflukt til - og som Gud selv ber deg ta din tilflukt til: Jesus Kristus!
   Vil du synde? Ja! Elsker du dine lyster høyere enn Gud? Ja! Da må du ta din tilflukt til Ham! Eller tror du den dagen kommer, da du ikke mer vil synde? Eller elsker Gud høyere enn dine lyster? Det gamle menneske er jo fiendsk til Gud! Det kan ikke forandres! Du må regne med det nye menneske, og det er gitt deg i Jesus!
   Vi er rettferdiggjort - det vil si rettferdige for Gud ved troen på Ham! Ved vår tilflukt til Ham! Får du oppleve noe særegent med Herren - ja, så er det fordi du trenger det! Bruker Han deg til noe - ja, så er du Hans redskap! Men det er ikke noe av dette som gjør, eller ikke-gjør ditt Gudsforhold - det er gitt deg i Jesus alene! Og din etterlevelse av lovbud, gjør iallfall ikke din sak bedre for Ham, men snarere tvert imot, dersom du begynner å regne med dem!

   Og jeg vil spørre deg, som måtte hevde at du lever i sannheten og lyset: Hvordan vil du gå frem for å unngå å regne med din etterlevelse av bud? Det kan jo ikke lykkes, for ditt gamle menneske vil sette alt dette inn på din konto - men du får aldri så mye på den kontoen at det kan betale for din sjel! Det er først, når du lever her at du kan leve i et rett forhold til Guds bud og formaninger! Det er først når du lever her - det vil si, i denne erkjennelse - at du regner med Jesus alene! Alt ved meg er smittet av synd!
   Den som får leve her, kan nok med hånden på hjertet, løfte røsten til å si som Peter: «Herre, du vet at jeg har deg kjær!» Så lenge du får se sant på Ham!


  
Det aldri var noen som Jesus på jord,
Så medynksfull, kjærlig og mild!
Det finnes ei noen som Jesus så stor,
Især for de får som fór vill.

E.K.