|
Vi er kommet til den siste søndag i kirkeåret, og denne
søndagen bærer to navn - det ene minner oss på
et stort alvor: Domssøndag! Altså dette at dommen kommer
til sist - og den begynner ifølge ordet i 1 Pet 4:17, med Guds
hus. Og så det andre navnet: Kristi kongedag! Altså en
påminnelse om at Kristus er Herre - kongenes konge.
«For dette er ditt liv ...!»
Om dette er mitt liv, da er jo det motsatte min
død! Om det nå viser seg i mitt liv, at jeg ikke oppfyller,
eller får til dette, er jeg jo fortapt! Og merk deg, at her dreier
det seg ikke om å bare gå omkring med en tro, av den typen som ofte
beskrives som «barnetro.» Jeg har nå min barnetro, sier enkelte. Med
det sies det gjerne, at jeg tar det ikke så alvorlig som enkelte gjør,
dette med Gud og Jesus og frelse og lignende, men jeg har nå en tro
der baki et sted. Å be aftenbønn for eksempel er mer vanlig enn mange
av oss er klar over.
Men her leser vi om noe ganske annet, om å elske
Ham, høre på Hans røst - det vil jo si, å gjøre etter
Hans befalinger - og holde fast ved Ham! Kommer du like bra
ut da?
Og vi må være klare over dette faktum, at når Herren
befaler oss noe i sin lov - som jo ikke er noe annet enn uttrykk for
Guds hellige vilje - så heter det alltid, til enhver tid! Enten
elsker du en person eller så gjør du det ikke! Det er vel ikke noe
som kommer og går! Eller tenk bare på norsk lov, det er jo ikke noe
du er kalt til å holde en gang iblant, eller ofte for den saks skyld
- men alltid! Ellers har du jo forbrutt deg mot den og blir
dømt! Og så dette å holde fast ved Ham. Altså å tro på Ham, ha tillit
til Ham til enhver tid, og i enhver situasjon. Når alt går galt for
deg, i sykdom, når du mister noen av dine, når alt synes meningsløst
- da ikke bare holde fast ved Ham, men elske Ham - elske Hans vilje!
Når det gjelder denne livets - og også dødens - vei, brukes det sterke
ord her. Det er ikke mulig å snike seg utenom med noe «dette visste
jeg ikke,» eller «dette var noe uklart!» Nei, bare hør det igjen:
«Jeg tar i dag himmelen og jorden
til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen
og forbannelsen.» (v.19). Med andre ord: «Jeg har ikke
skjult
dette for deg!» Du vet det der du sitter nå, at om du går på en annen
vei, enn den som er åpenbart deg i Guds lov - ja, så er du fortapt!
Det vil si, om du ikke alltid - til enhver tid - gjør alt det som
loven påbyr deg, og gjør det av
hjertet! Gud spøker jo
ikke med oss!
Lot kom til sine svigersønner med et budskap fra Herren:
«Stå opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil nå ødelegge
byen.» Skjønte svigersønnene alvoret da, og gjorde som Herren hadde
sagt dem ved Lot? Nei, hør: «Men svigersønnene tenkte at han drev
gjøn.»
(1 Mos 19:14).
Men Herren driver ikke gjøn! Vi hører ikke om én overlevende
fra Sodoma og Gomorra! Til og med Lot nølte, sammen med sin nærmeste
familie, slik at englene måtte ta dem ved hånden, og føre dem ut.
Og også en av dem nølte på en slik måte at hun ble stående igjen i
ørkenen som en saltstøtte! Jesus sier oss om henne: «Kom Lots hustru
i hu!» (Luk 17:32). Herren driver ikke gjøn!
Vel, jeg vet jo ikke hvor du befinner deg i forhold til
dette vi har vært innom nå, om du tenker dette skal det bli grei skuring
med - jeg er så trygg på meg selv og min tro!
Jeg våger ikke det! Hvorfor? Fordi jeg allerede har sviktet
så grovt i dette! Så grovt og så opplagt, at jeg vet på forhånd at
jeg vil falle igjen og igjen, i møte med dette! Jeg har lært meg selv
- det vil si mitt syndige kjød - å kjenne, nettopp i møte med denne
Guds lov!
Men da er jeg jo fortapt! Ja visst! Ja visst! Det kan
ikke bli klarere! Det er jo det vi er! Tenk om folket vårt kunne se
det! Vi er fortapt! Da skulle det blitt slutt på dansen rundt gullkalven
og alt annet av denne verden - det ville blitt erstattet med ett
rop: «Herre frels!»
Men da blir jo spørsmålet virkelig aktuelt: Visste Gud
dette? Og har Han funnet noen løsning på det?
Det er de som hevder det, idet de forkynner at Gud vil
gi deg sin Hellige Ånd, og ved Hans hjelp skal du kunne oppfylle disse
Guds krav til oss. Jeg kan ikke få sagt det klart nok: Du må rømme
med det samme du hører denne røst! Jeg har selv fått høre fra mennesker
som mener seg å leve med Gud: Med din bakgrunn har du nok større behov
for å høre om Guds nåde, enn oss andre. Om de har nådd et stadium
i sitt kristenliv, hvor de har mindre behov enn for eksempel meg,
for å høre Guds nåde forkynt - da skulle det være interessant å høre,
hva som har brakt dem dit! Hva?
Du skjønner, dette ligger oss nærmere enn noen ekstreme
pinseretninger, langt der ute!
|
Er det slik Guds nåde er og virker? En hjelp til selvhjelp, som gjør
deg stadig mindre i behov av selve nåden! Nei, du er ikke lenger opptatt
av nåden, men kraften. Nå må kristenfolket fokusere på bestemte
gjerninger og dyder, og så må vi be Gud om kraft til å seire, slik
at vi kan leve på denne måten!
Hør nå, min venn! Om du kaller deg en kristen og lever
i noe som åpenbart er synd mot Gud - da vil jeg si til deg, at du
går på syndens vei! Men jeg vil ikke si, at du har bedret din situasjon
innfor Gud, om du har opphørt med denne synd - for det ville ikke
være sant! Det er nemlig bare ett som bedrer vår situasjon innfor
Gud - ja, gjør forholdet fullkomment: Det er Jesus!
Vi kan spørre: Hvorfor driver så mange og forsøker å
rettferdiggjøre seg selv? En strevsom religionsutøvelse for å tekkes
Gud, og oppnå visse goder! Når vi jo har fått det alt i Jesus Kristus!
Fordi de ikke vet det! Det er ikke dette de er kommet til
tro på!
Patriarken Jakob var utvalgt til velsignelse fra mors
liv av. Hvorfor lurte han så til seg velsignelsen fra sin far? Fordi
han ikke visste det, at han var utvalgt til det! Så han trodde han
måtte gjøre noe med saken selv!
Jeg spurte i forbindelse med min undergang og dom overfor lovens bud
og krav til meg som menneske: Visste Gud dette? Og har Han funnet
noen løsning på det? Ja, da vet jo du svaret, du som har gått dine
mange år under såkalt luthersk/roseniansk forkynnelse: «For Menneskesønnen
er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Matt 18:11; Luk
19:10).
Det er og forblir Guds løsning! Men så har du hørt det:
Dette er jo så lettvint, det blir som et slikt 2+2=4 regnestykke.
Ja, det er sant, det er så enkelt rent teoretisk - Han har ikke gjort
det vanskelig for oss. Men når vi skal til med å tro og gripe dette
i praksis, da er det ikke så enkelt lenger, når du må fortvile over
deg selv, og hvordan du er.
De viser altså ved sitt angrep, på denne «enkle» Guds
vei - at de aldri selv har stått i sannhetens lys, med alt sitt! Herren
kommer i hu at vi er støv! (Sal 103:14). Herren vil at alle mennesker
skal bli frelst (1 Tim 2:4) - også de enkleste blant oss! Det er de
vise som får problemer!
Ja, men hvis det er slik, da behøver jeg jo ikke ta det
så nøye med noe! Nåden dekker alt! Idet du vil drive hor, står jo
Guds ord der og sier: Du skal ikke gjøre dette! Idet du vil stjele
eller bedra noen, står jo Guds ord der og sier: Du skal ikke gjøre
dette! Og slik kunne vi fortsette. Guds lov er jo ikke opphevet,
den er oppfylt! (Matt 5:17). Den er oppfylt i og av Ham som
vi tar vår tilflukt til - og som Gud selv ber deg ta din tilflukt
til: Jesus Kristus!
Vil du synde? Ja! Elsker du dine lyster høyere enn Gud?
Ja! Da må du ta din tilflukt til Ham! Eller tror du den dagen kommer,
da du ikke mer vil synde? Eller elsker Gud høyere enn dine lyster?
Det gamle menneske er jo fiendsk til Gud! Det kan ikke forandres!
Du må regne med det nye menneske, og det er gitt deg i Jesus!
Vi er rettferdiggjort - det vil si rettferdige for Gud
ved troen på Ham! Ved vår tilflukt til Ham! Får du oppleve noe særegent
med Herren - ja, så er det fordi du trenger det! Bruker Han deg til
noe - ja, så er du Hans redskap! Men det er ikke noe av dette som
gjør, eller ikke-gjør ditt Gudsforhold - det er gitt deg i
Jesus alene! Og din etterlevelse av lovbud, gjør iallfall ikke din
sak bedre for Ham, men snarere tvert imot, dersom du begynner å regne
med dem!
Og jeg vil spørre deg, som måtte hevde at du lever i
sannheten og lyset: Hvordan vil du gå frem for å unngå å regne
med din etterlevelse av bud? Det kan jo ikke lykkes, for ditt gamle
menneske vil sette alt dette inn på din konto - men du får aldri så
mye på den kontoen at det kan betale for din sjel! Det er først, når
du lever her at du kan leve i et rett forhold til Guds bud og formaninger!
Det er først når du lever her - det vil si, i denne erkjennelse -
at du regner med Jesus alene! Alt ved meg er smittet av synd!
Den som får leve her, kan nok med hånden på hjertet,
løfte røsten til å si som Peter: «Herre, du vet at jeg har deg kjær!»
Så lenge du får se sant på Ham!
|
Domssøndag / Kristi kongedag
