Tilbake            
                                               Allehelgensdag

 

 

 

 

 

Herren skal være ditt lys el. Et evig lys for oss

Jes. 60, 18 - 22

   18. Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter. 19. Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet. 20. Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn. For Herren skal være et evig lys for deg, og dine sørgedager skal være til ende. 21. Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. 22. Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig i sin tid.

   En profeti - en profeti som alt er oppfylt til fulle, men likevel ikke til fulle. Hva er det for slags måte å tale på? Men slik taler Skriften.
   Da Jesus stod opp fra de døde og inntok sin plass ved Faderens høyre hånd i det høye, da inntok Han all makts trone - som Han jo også selv sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Mt. 28,18). «Meg er gitt!» Og så leser vi i hebreerbrevet: «Alt la du under Hans føtter. For da Han la alt under Ham, holdt Han ikke noe tilbake som Han ikke underla Ham.» Ikke noe holdt Han tilbake. - Altså all Guds makt! - Som jo Jesus også sa: «All makt i himmel og på jord!» Og så fortsetter apostelen: «Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt.» (Hebr. 2,8).
   Vi ser det ikke i det synlige, for det er ennå ikke fullt ut åpenbart der - men vi ser det med troens øye, for troens øye er opplyst ved Ordet.
   Du kan se for deg en situasjon der en konge blir innsatt og får overgitt all makt, og så går det en tid før Han anvender denne makt fullt ut, til å underlegge seg alle motstandere og fiender. Det er denne tid vi lever i nå - men utfallet et det aldri noen tvil om. Når Guds time kommer må hele verden - også Hans bitreste fiender - bøye kne.
   Det er dette den troende ser. For den troende har, som nevnt, fått sine øyne opplyst ved Ordet - ved den Ånd som er i Ordet. «De ord jeg har talt til dere er ånd og er liv.» (Joh. 6,63). Da ser du jo også hvordan du tar imot ånd og liv!

   Det du ikke ser fullt ut oppfylt i denne synlige verden, det er altså allerede oppfylt i den åndelige, og det er hva den troende har sitt blikk festet på. Som det heter om Moses, at «han holdt ut som om han så den usynlige.» (Hebr.11,27). Og som Paulus også sier om de troende: «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige.» Og så skal du få høre noe som for vår naturlige tankegang er underlig: «For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.» (2 Kor. 4,18).
   Dette kan være snart, og enkelt, å slutte seg til som en åndelig sannhet - «når vi nå engang tror på en evig Gud, så... hvorfor ikke!» Slik er ofte vår «tro,» i det store og hele. Og den kan overleve greit så lenge den ikke blir satt på prøve, men idet du skal gi deg ut på det, virkelig stole på det - virkelig tro på det, innfor en bøddel for eksempel, som mange troende har måttet oppleve opp igjennom historien, hva da?
   Men vi kan nok ta mindre alvorlige ting enn som så også - da kommer vår kjødelighet snart til syne - vi holder det synlige for det sikre og faste - «jeg tror på det jeg ser,» som fritenkeren sier - og så holder vi det som hører det åndelige rike til, for noe mer usikkert.
   Her kommer da Guds ord til deg og forteller deg at det er helt motsatt. Det er lys! - Det er Jesus og Hans rike som består, mens denne verden forgår.
   Hør da fritenkerens ord: «Jeg tror på det jeg ser!» - Og hør så Guds ord: «Det varer en kort stund!» Ingen grunn til å misunne dem altså.

   Det er altså hva som skjer når et menneske kommer til tro, det får åpnet øynene, så det kan se inn i og feste lit til hva det ser i det åndelige rike. Og da snakker vi ikke om syner, men om tro til Ordet. Tro til hva Ordet kommer og forkynner deg. Ja, det er dette ord som virker tro der det har vunnet seg adgang. Ordet kaster lys over og forklarer seg selv for et menneskes hjerte - slik banker Han på et menneskes hjertedør - ved Ordet - inntil dette hjertet begynner å lytte til, åpnes for og til sist anta Ordet. Det er egentlig ikke du som tar tak i dørens «håndtak,» åpner og sier: «Stig inn Jesus!» - men Han vinner seg adgang ved Ordet. Du vet ikke riktig hvordan det gikk til engang, men du tror nå på Ham - ja, klynger deg til Ham. Ordet har gjort sin gjerning! - Han fant den bortkomne sauen.

   «Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter.» (v.18). Ja, er ikke det nettopp hva den troende gjør? - Han kaller frelsen sin mur - med andre ord, sin beskyttelse, sitt forsvar - og lovsangen sin port? Du går nå inn i det aller helligste med lovsang i ditt hjerte, nemlig når du får se hva som befinner seg på alteret der inne - det dyrebare soningsblod! - Det som har tatt bort all din synd, og har satt deg inn i det fortrolige samfunn med Gud.

   Men hvorfor gjør den troende dette? Jo, han er blitt opplyst ved Ordet!

   Det vi leser om hos Jesaja i teksten vår her, det betegner en helt ny situasjon og en helt ny tilstand for dem det gjelder. «Se, alt er blitt nytt!» (2 Kor. 5,17).

   «Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for deg. Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet.» (v.19).
   Her ser du nettopp det vi har vært inne på, at det ikke lenger er det som hører den synlige verden til som veileder og opplyser oss. Det er ikke sollys og måneskinn - og du kan føye til: eller forstandens lys - «men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet.» (v.19b).
   Det som hører det synlige til, varer bare en kort stund, hørte vi - men hva skal Herren være for deg? - «et evig lys!» Dette gjentas i teksten her: (v.19b og 20b). 

   Først leser vi i det 19 vers at vi ikke lenger skal ha lys og skinn av sol og måne - og så hører vi i vers 20 at vår sol og vår måne ikke skal gå ned, og ikke miste sitt skinn! Forklaringen får vi her, og hør!: «For Herren skal være et evig lys for deg!»  Han skal altså ta deres plass - Han skal være vår sol og måne - og i motsetning til dem, som forgår, skal Hans lys være vårt for evig. «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.» (Hebr. 13,5).
   Og hør hva som sies i den forbindelse, for det har å gjøre med hva vi har vært innom: «La din ferd være fri for pengekjærhet.» - Altså pengene, det synlige middel - som vi tenker på som en fast grunn - og så kommer begrunnelsen: «For Han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.» Altså skal du få slippe å sette ditt håp til den usikre mammon, for jeg skal ta meg av deg - jeg skal sørge for deg! «- og din Gud skal være din herlighet.» (v.19b).

   «Og hele ditt folk skal være rettferdig.» (v.21a). 
   Igjen: Er dette noe som har skjedd, eller noe som skal skje? Vi kunne anføre mange steder i Guds ord hva dette angår, men nå bare et par som gjør dette helt klart for oss: «Da vi nå er» - ikke da vi nå skal bli - «rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» (Rom. 5,1). Ja, skulle vi ikke ha fred med Gud når vi jo er rettferdige! Men, sier Ordet, det er av tro, og knyttes til vår Herre Jesus Kristus.  
   Og så det andre stedet som understreker denne herligheten som et faktum her og nå: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom for Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (1 Kor. 1,30).
   Han som for oss er blitt - rettferdighet
   Det er en ting du må få gripe her - og mal det ut for ditt hjerte: - for oss! Da vet du hvor du skal se hen i spørsmålet om din rettferdighet for Gud. Og så kan vi lese ordet hos Jesaja igjen: «Og hele ditt folk skal være rettferdig.» (v.21a). Ikke noe mer eller mindre her. 
   Og så videre: «Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære.» (v.21). Det er nettopp hva vi også leste i korinterbrevet: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus.» Det er ikke du som er en kristen, fordi du har bestemt deg for det, holdt ut og stått på - nei, den er en kristen som Herren selv har plantet. Og det gjør Han alltid bare på en eneste måte: Han åpenbarer Jesus for ens hjerte, så en får flytte inn i Ham. Da blir alt nytt! Da har du fått et nytt lys å vandre i, og da heter det: «- vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» (2 Kor. 5,7). Og nå ser du hva troen, den sanne troen, er grunnet på - nemlig ikke det synlige (beskuelse), men det usynlige - det som er åpenbart i Ordet.

  Åpenbart oss i Ordet! Som Noah er vi forut varslet om det som kommer - Guds rådslutning - og som Noah av den grunn, i hellig frykt bygde en ark til frelse for sin husstand, så bygger vi på denne frelsens klippe! - Det vil si at vi setter alt vårt håp til Ham.

   «Det skal ikke mer høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innenfor dine grenser.» (v.18a). Fredsfyrsten er blitt Herre i ditt liv!

 

 
   Du som freden meg forkynner,
Du en frelser, jeg en synder,
Du med Amen, jeg med bønn,
Du med nåden, jeg med skammen
- Å hvor vi dog passer sammen,
Du Guds salvede, Guds Sønn!

E.K.