Aposteldagen / 6 søndag i treenighetstiden

   Like forut for dette vi leser her, beskrives Guds dom over sine fiender, de som har hengitt seg til hedenskapet. Det er på den bakgrunn du må se det som vi leser her: «Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og tanker til intet.» (v.18a). Og det er det Herren i det hele tatt gjør – Han gjør ende på våre gjerninger og våre tanker. Det er også det Han har kalt deg til å gjøre, som vi leser det i Jes 55:7: «Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt.»
   Ser du? Forlate dette og omvende seg til Herren! Det vil si, til Herren, i stedet for sitt eget. Som også apostelen Paulus skriver i 2 Kor 10:4-5: «For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.»
   Det er jo nettopp det vi ser i teksten her også – like på det Herren sier: «Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og tanker til intet» - følger: «Den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, osv.» Da jeg samler! - sier Herren.
   Nå har de altså i lang tid vendt seg til avgudene – og til hedningenes måte å dyrke og tilbe sine guder på. Det var jo nettopp hva jødefolket gjorde da de bygde gullkalven. Dette med gullkalven – å «danse rundt gullkalven,» som det gjerne heter i dagligtale – forstås i alminnelighet som å være opptatt av denne verdens ting. Gods og gull, som det gjerne kaltes i tidligere tider. Men hva det virkelig dreide seg om, det var at folket ut fra sitt eget begrep dannet seg et bilde av Gud – de ville ha noe synlig og for dem håndgripelig å tilbe. Men de mente å tilbe den sanne Gud ved det. I sin egen forståelse vendte de seg ikke til noen avgud.
   Kanskje dette med gullkalver rykker noe nærmere oss da.

   Alt i naturen, i universet, hvordan det er oppbygd og hvordan det fungerer, viser så klart at det står en Skaper bak, at mennesket er uten unnskyldning om de avviser det, sier Skriften. (Rom 1:20). Men ikke noe av dette åpenbarer Guds vesen – Guds hjerte. Det kan ikke sette deg inn i et samfunn med Ham. Det kan rett og slett ikke virke noen ny fødsel, for Gud åpenbarer seg ikke på den måten gjennom disse ting.
   Hva var det alle disse hedningefolk Han skulle samle skulle få se? Jo, «de skal komme og se min herlighet.» (v.18b). Og helt «til de fjerne kyster som ikke har hørt gjetordet om meg og ikke sett min herlighet,» leser vi her.
   Bare for å nevne det – hvor er de fjerne kyster sett fra Israel? Jo, blant annet der hvor du og jeg befinner oss akkurat nå. At du og jeg er samlet om Hans ord i kveld er i seg selv en oppfyllelse av profetien. Det som skjer her nå, er en oppfylt profeti. Har du tenkt på det neon gang? Og det Han vil at du og jeg skal se, det er Hans herlighet!

   I Joh 17:4-5, sier Jesus i bønn til sin himmelske Far: «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!»
   Sønnen herliggjør Faderen her på jord, ved å gå til korset med verdens synd på sitt legeme. Har du sett det? Har du sett at det som skjer ved Jesus, det skjer for din skyld!
   Han, Guds egen Sønn, steg ned og ble den minste og fattigste av alle, for å kunne bli til frelse for deg – og du på din side, som i virkeligheten er så liten og fattig at du farer like lukt i fortapelsen om du ikke blir ikledd Ham, du vil gjerne være stor – ja, kanskje den største av alle. Hvor mange har ikke gjort seg store på teologi? Men den sanne teologi, den åpenbarer deg, hvor liten du i virkeligheten er, og hvor stor Gud er, ikke minst i sin nåde! Det er av nåde du er frelst! Du har vel ikke glemt det?

   Det er ufattelig det som Gud har tiltenkt deg, i sin nåde! «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker Ham.» (1 Kor 2:9).
   Du hørte hva Jesus sa i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17: «Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!» «- den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!» Det vil jo si, den himmelske herlighet! Og da må du merke deg, hva Jesus sier i vers 22, i samme kapittel: «Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem.» Vi har fått del i den herlighet Jesus hadde hos Faderen før verden ble til!

   Det er rett som Lina Sandell skriver i sangen: «O Jesus Krist, forøk meg troen, så jeg kan se min herlighet, og aldri, aldri glemme kronen, du har beredt fra evighet!»
   Se min herlighet! Min herlighet! Jeg har fått Jesu herlighet! Det var meningen at du skulle få tro det som en guddommelig sannhet, du som har måttet ta din tilflukt til dette blødende Guds Lam.

   Det er beredt for oss fra evighet av, men hvordan får vi del i det? Det sier også Jesus i denne sin bønn i Joh 17 – noen utdrag her: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden. - og de har holdt ditt ord. For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.»
   Ved Jesu åpenbaring i denne verden – ved Hans gjerning og Hans ord, åpenbarer Gud seg til frelse for et menneske. Ja, Han virker tro hos deg ved sin Ånd! Men alltid ved Ordet!
   Hva er det jeg tror om Jesus? Jo, dette som vi også kan lese i det kapittelet: «Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.» (Joh 17:19).
   Jeg har en frelser, gitt meg av Faderen, som har helliget seg for meg, for at jeg ved det, skal være helliget i sannhet!
   Da flytter med ett alt håp som har vært knyttet til det som er i meg, over til det som er i Ham. Ved det budskap! Jeg får nemlig høre og åpenbart for mitt hjerte – det vil si, mitt innerste vesen – at Gud ikke har knyttet noe håp til det som er av meg, men har knyttet alt håp til Jesus, sin Sønn! Jesus, denne verdens og hvert enkelt menneskes eneste håp! Det er ikke noe annet håp!
   Det er disse gjerninger og tanker Gud gjør til intet, som vi leser i teksten her (v.18a), at det skulle være noe håp i noe som helst utenfor det håp som er av Gud – det som Peter kaller «et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.» (1 Pet 1:3).

   Det Skriften vitner, er jo at, i det øyeblikk du får se og erkjenne Jesu Kristi herlighet, får du også del i den samme. I Joh 6:40, sier Jesus det slik: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» «- som ser Sønnen og tror på Ham.»
   Slike Herrens ord har vi en tendens til å dele i to, etter vår loviske natur, og dermed kan vi stå og stirre like på frelsen, uten å se den.
   Vi tenker da at å se Sønnen er en ting, men – og dette men innebærer da i virkeligheten at dette ikke er nok – så må vi også tro på Ham. Mens sannheten jo er den, at det er det å se Sønnen som virker troen i deg. Det er en Guds uforskyldte gave - det vil si, helt uberoende av ditt.
   Du er ingen kristen fordi du har fortjent det. Hadde du fått som fortjent var du ennå fortapt. Nei, du har fått det uforskyldt av nåde!
   Tenk på alt det som dukker opp i deg dag for dag – den største synd, som du og jeg kanskje ikke akter noe særlig på i det hele tatt – nemlig hovmodet. Tanker hvor du herliggjør deg selv. Herren kunne jo si til deg: Hva skal du med min herlighet, du som har så mye herlighet fra før! Du vil gjerne være stor. Du vil gjerne gjelde for noe. Hva skal vel du med det som jeg har gitt deg i Jesus? Du er jo opptatt med å bygge opp noe eget i stedet. Det er jo bare den som intet har i seg selv, som har sitt alt i Jesus.
   Hva var det vi leste: «Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker.» Helt og fullt altså. Ikke bare noen av dem. Herren må åpenbare deg veien – og Han må også bevare deg på den.

   Slik sluttet teksten vår: «Og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene.» (v.19). Min herlighet, sier Herren. For når hedningen får se den, får han også del i den!