4 søndag i treenighetstiden

   Her er det Jesus som taler i denne forunderlige Salme 22,som er skrevet ca. 1 000 år før det faktisk skjedde. Det som beskrives i denne salmen er ganske nøyaktig hva som skjer med et korsfestet menneske. Det er bare det ved det, at denne form for henrettelse var ukjent i Israel på denne tiden, den kom først med romerne.
   I disse ting får vi et glimt av Ham vi aldri kan forstå, den evige Gud, Han som er i evigheten, og for hvem både begynnelsen og enden allerede er skjedd.
   Så altså ca. 1 000 år før det faktisk skjedde på jord, så David – som var salvet konge og profet – i Ånden Kristus korsfestet, og fikk låne tunge og munn til Ham.
   I denne salme beskrives jo også de ting som skjedde omkring korset, og som vi kjenner fra evangelistenes beskrivelse av det i Det Nye Testamente. «Alle som ser meg, spotter meg, vrenger munnen og rister på hodet: Sett din vei i Herrens hånd! La Ham redde Ham! Han skal utfri Ham siden Han har behag i Ham.» (v.8-9).
   Og fra Det Nye Testamentet: «De som gikk forbi, spottet Ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! På samme måte spottet også yppersteprestene Ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse! Han er Israels konge, la Ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på Ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri Ham om Han har behag i Ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.» (Matt 27:39-43). Det samme kan du lese i Mark 15:29-32.
   En nærmest nøyaktig gjengivelse av det som sies i salmen her! Forhåpentligvis får du et glimt av hvem du har med å gjøre her. Tenk på det ved din neste henvendelse til Herren – den evige Gud!

   Denne spott vi møter her er velkjent i Skriften – det har Herrens folk og Herren selv måttet tåle mye av. Kan hende kjenner du til det selv? Bryter frem særlig om du kommer i en ynkelig situasjon av noe slag i livet her: Hvor er nå din Gud? Hvor er nå Han du satte din lit til? Ja, det dukker til og med opp i det gudfiendske hjerte du bærer i din egen barm! Hvor er du nå, Gud?
   Slik klager salmisten i Sal 115:2: «Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud?»
   De har denne tanke – som vi også finner flust av i den kristne forsamling i dag – at dersom vi hører Herren til, så skal alt gå oss vel her i livet, for det har Han jo lovt i sitt ord! Ja, det er sant! - men ikke vel etter vår naturlige tanke og fornuft! Det heter tvert imot i Apg 14:22b: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»

   Kjære venn! - har du ikke del i den teologien, vil du ende i total forvirring, når de vanskelige dagene kommer. Nei, livet som kristen er ikke noen «dans på roser,» som en frelst alkoholiker så ofte vitnet, men Jesus er der, Jesus er den samme!
   Og takk Gud! - vi får også oppleve de gode og fredfulle dager, når det tjener oss best, for som vi leser i Klag 3:31-33: «For Herren forkaster ikke til evig tid, men om Han bedrøver, så forbarmer Han seg igjen etter sin rike miskunn. For det er ikke av hjertet Han plager eller bedrøver menneskenes barn.»
   Ikke av hjertet! Og var det en som visste det, så var det Han som hang der på korsets tre! Og til tross for det tette åndelige mørke som kom over Ham der, så Han endatil trodde Gud hadde forlatt Ham, henvendte Han seg likevel til Ham og overgav sin ånd i Hans hender. (Luk 23:46).

   Har du merket deg fortellingen om tolleren i templet – han som ikke engang våget å løfte blikket mot himmelen, for sin synds skyld, men som likevel ber: «Gud, vær meg synder nådig!» (Luk 18:13).
   Det er hva vi kaller Jesu tro! Derfor gikk han også rettferdiggjort hjem til sitt hus! Han så på forunderlig vis – for troen er en forunderlig sak – gjennom det tette mørket som omgav ham der han sto så vidt innenfor templets dør, at der på troner sitter barmhjertighet! Der sitter Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav Ham villig for min skyld! Ikke fordi jeg var så god, men til en soning av min synd! Til en soning for hva jeg hadde forbrutt nettopp mot Ham!

E.K.

   Han så hva disse offerne i templet vitnet om - nemlig Guds eget offer til soning av all verdens synd! Dette gav ham frimodighet nok til å smyge seg innenfor døren.
   Så når deres spott av Jesus, der Han henger på korsets tre – deres spott som går nettopp på dette at Han jo hadde satt sin lit til Gud, og se på Ham nå – se hvor det hadde brakt ham! Ja, de ristet på hodet står det – svarer Jesus: Ja. Han gir dem rett i det! Og så kommer det vi leser i teksten vår: «Ja, du er den som drog meg frem av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, du har vært min Gud fra mors skjød.» (v.10-11).

   Slik også med den troende – hva har du egentlig å stille opp mot verdens motstand når den spotter deg for Jesu navns skyld? Hva har du å sette opp imot den? Tror du den lar seg imponere og overbevise av tegn og under? Av visdoms og sannhets tale? Jesus selv hadde så visst ikke noen mangel på noe av dette! Nei, hør!: «Jeg har en Fader i det høye, Som faderomhu for meg bær'.» Han som aldri svikter sine! Han som har overvunnet verden, så ikke engang døden kan seire over Hans barn!
   Og så sender Han et ord til deg ved apostelen Peter i 1 Pet 4:12-14: «Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når Hans herlighet blir åpenbaret. Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.»
Hviler over deg! Du som ikke har gjort annet enn at dupå Jesu eget ord har tatt din tilflukt til Ham! Jeg er også en av dem som står uten ære for Gud, eller fattes Guds ære, som det tidligere het (Rom 3:23), men nå har jeg fått denne ære i en annen, så jeg ved Hans blod har frimodighet til å trede inn i selve helligdommen – inn til Ham som selv har åpnet meg adgang dit!
   Dette er Jesu tro!

   Du forstår – om det var slik som det forkynnes hos enkelte, at dersom du tror skal alt gå på skinner etter vårt gamle menneskes forstand, så behøvde du ikke denne forunderlige Jesu tro og den kraft den i virkeligheten er, for du ser jo at alt lykkes for deg! Men hva heter det om denne sanne tro? Det kan du lese i 2 Kor 5:7: «For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.»
   Altså, troen er ikke grunnet på det du ser her, men på det du ser i himmelen! Det du ser i Ånden! Ikke det du ser med ditt blotte øye!

   Ja, men er det ikke noe vi kan se og oppleve som er av Gud? Bønnesvar for eksempel? Helbredelse for sykdom nå og da og lignende?
   Jo visst! - men troen grunner seg ikke på det! Troen kan styrkes ved det, hos den som allerede er kommet til tro, men hva med dette den dagen det alt ramler sammen og du står midt oppe i en ulykke? Hva har du da å tro på? Har du ikke mer enn dette å holde deg til, så går du selv under, den dagen dette svikter! Jeg har selv sett skremmende eksempler på dette!
   Om enkelte sies det også at de har forlatt troen, mens sannheten heller er den at de aldri virkelig er kommet til tro!

   «Ja, du er den som drog meg frem av mors liv, som lot meg hvile trygt ved min mors bryst. På deg ble jeg kastet fra mors liv, du har vært min Gud fra mors skjød.» (v.10-11).
   Jesus var av Gud! Gud av Gud! Kastet på Faderen fra mors liv av. Og hvordan gikk det med Ham?
   Vi skal lese fra Hebr 5:7 til slutt nå: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret frem bønner og nødrop til Ham som kunne frelse Ham fra døden. Og Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.»
   Denne tro og denne gudsfrykt som holdt for Faderen, den skal du holde deg til! Det vil si: Hold deg til Jesus! Han oppfylte alt - alt - for deg!