Tilbake            
                                               4 søndag i påsketiden

 

 



 

 

Han gir den trette kraft el. Kraften i Ham!

Jes. 40, 26 - 31

   26. Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av Hans veldige kraft og Hans mektige styrke savnes ikke én. 27. Hvorfor vil du si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min Gud bryr seg ikke om min rett? 28. Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, Han blir ikke utmattet, Hans forstand er uransakelig. 29. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke. 30. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. 31. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.
 

   «- min Gud bryr seg ikke om min rett?» sier Israel her. En kan spørre: Hva rett har en synder for Gud? Har han noen rett å kreve? Jo, du har en given rett! En rett du har fått, uten grunn i deg! En rett gitt deg i Jesus!

   «Hvorfor vil du si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min Gud bryr seg ikke om min rett?» (v.27). Ja, hvorfor vil du det? Er ikke Gud den som har gitt deg sitt løfte: «Se, jeg er med deg alle dager inntil verdens ende.» (Mt. 28,20). Det er jo å tale, som den verste hedning! Det er jo å tale midt imot Guds løfte og forsikring. Jesus garanterte jo ikke din frelse og bevarelse bare ved ord - men Han ga sitt eget liv her på jord. «Løft øynene mot det høye og se,» står det like før den tekst vi har lest her.

   Jesus kom hit til jord for å fullføre en helt bestemt gjerning, som det var forutbestemt at Han skulle fullføre. Løpet var lagt ferdig for Ham. Denne ene store gjerning Jesus fullførte, den besto av en mengde gjerninger - ja et helt liv, ned til minste detalj, for så å avsluttes ved død. Det var Jesu gjerning - å leve og dø, som et menneske. Men ikke slik som du og jeg, som tumles hit og dit av kreftene, men Han fulgte et helt bestemt løp, som var lagt opp for Ham. Han måtte gå fra seier til seier - det minste tap eller svikt i Jesus liv - om det var mulig - ville blitt til evig tap for oss alle sammen. Han måtte stå der de første mennesker falt, og Han måtte stå der vi faller. Hans liv og Hans død gikk ut på å danne en gave, som Han så kunne overgi oss, og denne gave heter - et fullkomment liv etter loven - etter Guds vilje - og en fullkommen soning for synd, slik at jeg nå kan se hen til Jesus og si etter Brorson, med frimodighet: «Hvem vil meg anklage Og for dommen drage Hen til Sinai?»
   Jeg ser hen til Sinai, og det som blir åpenbart der: Guds lov, Guds fullkomne vilje for mitt liv - og spørsmålet lyder: Hva har du gjort med det? Hva skal jeg svare? Jeg har bare én ting å svare - nemlig hva Guds eget ord har åpenbart meg: «Jesus har vært der og gjort det alt sammen, for meg.» Eller mener du at du har gjort det? Levd det fullkomne liv i pakt med loven uten det minste avvik!
   Det er dette du stadig hører fra ikke-troende mennesker, som ikke har sett inn i evangeliet - de taler om hvodan de kristne er og ikke er, hva du har gjort og ikke gjort, men vi taler om hva Jesus er og ikke er!
   Hva var det Jesus gjorde ved sitt liv og ved sin død? Jo, Han sydde ferdig en fullkommen rettferdighetsdrakt, som jeg skal få skjule meg i. Skriften forutsa et helt bestemt menneskeliv, som en gang i historien skulle bli levd her på jord, og den følge dette liv skulle få for oss alle. Det står om dette liv hos profeten Sakarias blant annet: «For se, den steinen jeg har lagt foran Josva – på denne ene steinen er sju øyne* rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag»
(* De sju Guds ånder Se Åp.5,6), (Sak. 3,9). Sju øyne = Guds øyne. Altså er hele Hans oppmerksomhet rettet mot denne ene «stein» - som jo er Jesus Kristus.
   «Se, jeg skjærer ut på den osv.» Det er alle profetiene, forutsigelsene, ofringene i den gamle pakt, som skulle vitne om Ham og lignende, slik at vi skulle kjenne dette livet igjen når det kom, så vi kan peke på en helt bestemt person og si: «Det er Ham!» «Det er mennesket Jesus fra Nasaret!»

   Hva er dine øyne rettet mot, med tanke på din frelse? Er det ditt kristenliv og din himmelfart?
   Én bestemt dag i historien, sydde Jesus det siste stinget i denne rettferdighetsdrakten. Han sier klart ifra til oss, når det skjedde. Du har også hørt Hans ord: «Det er fullbrakt!»
   Sett at du sto ved Jesu føtter den dagen, og løftet øynene mot det høye, som Ordet oppfordrer deg til - hva ville du da ha sett? Du ville ha sett din frelser på korset, i ditt sted - du ville ha sett en ferdigsydd rettferdighetsdrakt. I denne rettferdighetsdrakt, som Jesus selv har fullbrakt, kan du stå med frimodighet for den levende og tre ganger hellige Gud, vitner Ordet - og det er vel ikke noe mer enn det du skal oppnå? Hva er mer enn det? Og nå har du hørt hvordan det går til - hva er det så du arbeider med i tilfelle?

   «Hvorfor vil du si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min Gud bryr seg ikke om min rett?» (v.27).
   Kan du se på Jesu liv og død, i lys av Ordet, og si at Gud ikke bryr seg om deg? Nei, men det er så mange ting i livet mitt: Jeg forblir likesom så uåndelig og kald og død, samme hva jeg opplever! - Eller kanskje du må si: Jeg opplever så lite! Eller: Jeg er så full av synd jeg ikke får bukt med, samme hva jeg ber og henvender meg til Gud om hjelp, og det blir så mange fall.

Eller: Jeg har fått så mange tunge slag i livet. Det er bare én ting å si: Vil du tro på og holde deg til det du ser og opplever, eller vil du tro og holde deg til Guds ord og forsikring, som Han har underskrevet med sitt eget blod? Det er faktisk hva det står imellom!

   Tenk om det nå lyktes for deg å bli så åndelig, som du så gjerne vil være - hva da med Jesus? Nei, hvor du vokser den vekst, der avtar Jesus, og hvor Jesus vokser, der avtar du. Det er dette som blir så vrangt for oss å forstå, for vi forventer at alt skal skje i oss, mens sannheten er den, at alt er gitt oss i Ham, uten spørsmål om hvordan det er fatt med oss. Han er gitt i menneskets sted, til og for mennesket. Han er blitt det nye menneske innfor Gud, som vi alle kan få skjule oss i og bli Ham lik. Derfor heter det om den som tror på Hans navn: «Se, alt er blitt nytt!» Det er jo dette som bringer liv og salighet med seg, til oss.
   Jeg sitter der så kald og død og uåndelig - ikke noe varme, ikke noen glød, ikke noe liv og lyst - og så får jeg høre: «Du må be mer! - Du må lese mer! - Du må det og det! - Og det er alt sammen gode ting - men det blir bare verre og verre! Så er det som om solen plutselig bryter gjennom skydekket - jeg får øret opplatt for en annen og helt ny tone - hva er det jeg hører? Alt dette, som du mangler, det har du alt fått i Ham! Det er ditt, her og nå, akkurat slik som du er! Da er det som om isen begynner å smelte, og mørke spredes. Da begynner det å skje, det vi leser om i teksten her: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (v.29-31).
   Legg deg det alvorlig på hjerte og sinne - ellers kan du rett og slett ikke bestå som en sann kristen: Hvem gir Han kraft? Jo, den trette! Hvem gir Han stor styrke? Jo, den som ingen krefter har! Er ikke det nettopp deg da? Ja, hvem er det som får dette? Er det de raske og de friske og de oppegående? - Med andre ord, de som har. Nei, det er «de som venter på Herren,» står det her. De venter ikke på kraft og styrke, de venter på Herren selv. Det er nemlig Han i seg selv, som er blitt deres styrke og kraft. I Ham har jeg alt, så elendig jeg er.
   Denne veien er nærmest grodd til for oss i dag. Det har sin årsak i, at det på den ene side er helt andre og mer «interessante» ting som har opptatt forkynnelsen, av den grunn, at loven ikke er blitt forkynt til åpenbaring av Guds vrede over synd, og dermed syndens store alvor, og på den annen side forkynnelse av dem som har sett dette, og dermed har forsøkt å demme opp for det, men uten Åndens lys over Ordet. Det har ført til en lovisk forkynnelse, som like effektivt skjuler evangeliets herlighet. Evangeliet blir noe du får del i - dersom!
   Den (veien) er riktignok ifølge Guds ord, en hemmelighet, men det vil ikke si at Gud ønsker dette skjult for oss. Han ønsker det forkynt og åpenbart, men det står fast også i dag, at «de friske trenger ikke til lege, men de som har ondt.» (Mt. 9,12 ; Mrk. 2,17 ; Luk. 5,31).

   Jeg leste nylig en andakt av J. Traasdahl med denne overskriften: «Hva skal jeg gjøre. - Det blir verre og verre
   Hvordan ville du ha begynt den andakten? Nå skal du høre hvordan han begynte: «Kjære venn, det gleder meg virkelig å høre, at det går så dårlig med deg.»
   Hvor hører du slikt i dag? Nei, i dag prøver man å få stablet et slags «kristenliv» på beina - altså noe man kan sende foran seg til tronen! Det Traasdahl hadde fått se inn i, og visste - det var, at Jesus var kommet for å frelse syndere. Det budskapet er legedom for det syke mennesket.
   «De som venter på Herren, får ny kraft.» (v.31a). Det kan ikke slå feil - det må skje - det er et Herrens løfte til deg.
   Måtte ordet om Jesus få rom! Gud gi det, ved sin Hellige Ånd. Amen.


 


   Å, tenkte du at nådens tid tar ende.
Hvor ondt det er når lystens drøm forgår,
Da skulle du med gråt til Ham deg vende
Som foran deg med åpne armer står.
Å, hvilken hvile sjelen fikk
Om du begynte nu, i dette øyeblikk!

E.K.