|
«-
min Gud bryr seg ikke om min rett?» sier Israel her. En kan spørre:
Hva rett har en synder for Gud? Har han noen rett å
kreve? Jo, du har en given rett! En rett du har fått,
uten grunn i deg! En rett gitt deg i Jesus!
«Hvorfor
vil du si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren,
og min Gud bryr seg ikke om min rett?» (v.27). Ja, hvorfor vil du
det? Er ikke Gud den som har gitt deg sitt løfte: «Se, jeg er med
deg alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28:20). Det er jo å tale,
som den verste hedning! Det er jo å tale midt imot Guds løfte og forsikring.
Jesus garanterte jo ikke din frelse og bevarelse bare ved ord
- men Han ga sitt eget liv her på jord. «Løft øynene mot det høye
og se,» står det like før den tekst vi har lest her.
Jesus kom hit
til jord for å fullføre en helt bestemt gjerning, som det var forutbestemt
at Han skulle fullføre. Løpet var lagt ferdig for Ham. Denne ene store
gjerning Jesus fullførte, den besto av en mengde gjerninger - ja et
helt liv, ned til minste detalj, for så å avsluttes ved død. Det var
Jesu gjerning - å leve og dø, som et menneske. Men ikke slik som du
og jeg, som tumles hit og dit av kreftene, men Han fulgte et helt
bestemt løp, som var lagt opp for Ham. Han måtte gå fra seier til
seier - det minste tap eller svikt i Jesus liv - om det var mulig
- ville blitt til evig tap for oss alle sammen. Han måtte stå der
de første mennesker falt, og Han måtte stå der vi faller. Hans
liv og Hans død gikk ut på å danne en gave, som Han så kunne overgi
oss, og denne gave heter - et fullkomment liv etter loven - etter
Guds vilje - og en fullkommen soning for synd, slik at jeg nå kan
se hen til Jesus og si etter Brorson, med frimodighet: «Hvem vil meg
anklage Og for dommen drage Hen til Sinai?»
Jeg ser hen til Sinai, og det som blir åpenbart der:
Guds lov, Guds fullkomne vilje for mitt liv - og spørsmålet lyder:
Hva har du gjort med det? Hva skal jeg svare? Jeg har bare én ting
å svare - nemlig hva Guds eget ord har åpenbart meg: «Jesus har vært
der og gjort det alt sammen, for meg.» Eller mener du at du
har gjort det? Levd det fullkomne liv i pakt med loven uten det minste
avvik!
Det er dette du stadig hører fra ikke-troende
mennesker, som ikke har sett inn i evangeliet - de taler om hvodan
de kristne er og ikke er, hva du har gjort og ikke gjort,
men vi taler om hva Jesus er og ikke er!
Hva var det Jesus gjorde ved sitt liv og ved sin død?
Jo, Han sydde ferdig en fullkommen rettferdighetsdrakt, som jeg skal
få skjule meg i. Skriften forutsa et helt bestemt menneskeliv, som
en gang i historien skulle bli levd her på jord, og den følge dette
liv skulle få for oss alle. Det står om dette liv hos profeten Sakarias
blant annet: «For se, den steinen jeg har lagt foran Josva – på denne
ene steinen er sju øyne* rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegn
den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg tar dette landets
misgjerning bort på én dag» (*
De sju Guds ånder Se Åp 5:6), (Sak 3:9). Sju øyne = Guds øyne.
Altså er hele Hans oppmerksomhet rettet mot denne ene «stein» - som
jo er Jesus Kristus.
«Se, jeg skjærer ut på den osv.» Det er alle profetiene,
forutsigelsene, ofringene i den gamle pakt, som skulle vitne om Ham
og lignende, slik at vi skulle kjenne dette livet igjen når det kom,
så vi kan peke på en helt bestemt person og si: «Det er Ham!» «Det
er mennesket Jesus fra Nasaret!»
Hva er dine øyne
rettet mot, med tanke på din frelse? Er det ditt kristenliv og din
himmelfart?
Én bestemt dag i historien, sydde Jesus det siste stinget
i denne rettferdighetsdrakten. Han sier klart ifra til oss, når
det skjedde. Du har også hørt Hans ord: «Det er fullbrakt!»
Sett at du sto ved Jesu føtter den dagen, og løftet øynene
mot det høye, som Ordet oppfordrer deg til - hva ville du da ha sett?
Du ville ha sett din frelser på korset, i ditt sted - du ville ha
sett en ferdigsydd rettferdighetsdrakt. I denne rettferdighetsdrakt,
som Jesus selv har fullbrakt, kan du stå med frimodighet for den levende
og tre ganger hellige Gud, vitner Ordet - og det er vel ikke noe mer
enn det du skal oppnå? Hva er mer enn det? Og nå har du hørt
hvordan det går til - hva er det så du arbeider med i tilfelle?
«Hvorfor vil du
si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren, og
min Gud bryr seg ikke om min rett?» (v.27).
Kan du se på Jesu liv og død, i lys av Ordet, og si at
Gud ikke bryr seg om deg? Nei, men det er så mange ting i livet mitt:
Jeg forblir likesom så uåndelig og kald og død, samme hva jeg opplever!
- Eller kanskje du må si: Jeg opplever så lite! Eller: Jeg er så full
av synd jeg ikke får bukt med, samme hva jeg ber og henvender meg
til Gud om hjelp, og det blir så mange fall.
|
Eller: Jeg har fått så mange
tunge slag i livet. Det er bare én ting å si: Vil du tro på og holde deg
til det du ser og opplever, eller vil du tro og holde deg til Guds ord
og forsikring, som Han har underskrevet med sitt eget blod? Det er
faktisk hva det står imellom!
Tenk
om det nå lyktes for deg å bli så åndelig, som du så gjerne vil være - hva da
med Jesus? Nei, hvor du vokser den vekst, der avtar Jesus, og hvor Jesus vokser,
der avtar du. Det er dette som blir så vrangt for oss å forstå, for vi forventer
at alt skal skje i oss, mens sannheten er den, at alt er gitt oss i Ham, uten
spørsmål om hvordan det er fatt med oss. Han er gitt i menneskets sted, til og
for mennesket. Han er blitt det nye menneske innfor Gud, som vi alle kan få skjule
oss i og bli Ham lik. Derfor heter det om den som tror på Hans navn: «Se,
alt er blitt nytt!» Det er jo dette som bringer liv og salighet med seg,
til oss.
Jeg sitter der så kald og død og uåndelig - ikke noe varme, ikke
noen glød, ikke noe liv og lyst - og så får jeg høre: «Du må be mer! - Du
må lese mer! - Du må det og det! - Og det er alt sammen gode ting - men det blir
bare verre og verre! Så er det som om solen plutselig bryter gjennom skydekket - jeg
får øret opplatt for en annen og helt ny tone - hva er det jeg hører? Alt dette,
som du mangler, det har du alt fått i Ham! Det er ditt, her og nå, akkurat slik
som du er! Da er det som om isen begynner å smelte, og mørke spredes. Da begynner
det å skje, det vi leser om i teksten her: «Han gir den trette kraft, og den som
ingen krefter har, gir Han stor styrke. Gutter blir trette og utmattet, og
unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter
vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke
trette.» (v.29-31).
Legg deg det alvorlig på hjerte og sinne - ellers kan du rett og slett ikke
bestå som en sann kristen: Hvem gir Han kraft? Jo, den trette! Hvem gir
Han stor styrke? Jo, den som ingen krefter har! Er ikke det nettopp deg
da? Ja, hvem er det som får dette? Er det de raske og de friske og de oppegående?
- Med andre ord, de som har. Nei, det er «de som venter på Herren,» står det
her. De venter ikke på kraft og styrke, de venter på Herren selv. Det er nemlig
Han i seg selv, som er blitt deres styrke og kraft. I Ham har jeg alt,
så elendig jeg er.
Denne veien er nærmest grodd til for oss i dag. Det har
sin årsak i, at det på den ene side er helt andre og mer «interessante» ting som
har opptatt forkynnelsen, av den grunn, at loven ikke er blitt forkynt til åpenbaring
av Guds vrede over synd, og dermed syndens store alvor, og på den annen side forkynnelse
av dem som har sett dette, og dermed har forsøkt å demme opp for det, men uten
Åndens lys over Ordet. Det har ført til en lovisk forkynnelse, som like effektivt
skjuler evangeliets herlighet. Evangeliet blir noe du får del i - dersom!
Den (veien) er riktignok ifølge Guds ord, en hemmelighet,
men det vil ikke si at Gud ønsker dette skjult for oss. Han ønsker
det forkynt og åpenbart, men det står fast også i dag, at «de friske
trenger ikke til lege, men de som har ondt.» (Matt 9:12 ; Mark 2:17
; Luk 5:31).
Jeg
leste nylig en andakt av J. Traasdahl med denne overskriften: «Hva skal jeg
gjøre. - Det blir verre og verre.»
Hvordan ville du ha begynt
den andakten? Nå skal du høre hvordan han begynte: «Kjære venn, det gleder meg
virkelig å høre, at det går så dårlig med deg.»
Hvor hører du slikt
i dag? Nei, i dag prøver man å få stablet et slags «kristenliv» på beina
- altså noe man kan sende foran seg til tronen! Det Traasdahl hadde fått se inn
i, og visste - det var, at Jesus var kommet for å frelse syndere. Det
budskapet er legedom for det syke mennesket.
«De som venter på
Herren, får ny kraft.» (v.31a).
Det kan ikke slå feil - det må skje - det er et Herrens løfte til deg.
Måtte ordet om Jesus få rom! Gud gi det, ved sin Hellige Ånd. Amen.
|
4
søndag i påsketiden
