Har du lest hva Faren sier, når han møter den fortapte sønn? Ja, det har du vel. Iallfall har du hørt historien, det er vel en av de mest allment kjente fra Skriften. Han sier: «Skynd dere! Ta frem den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.» (Luk 15:22). Altså, kle ham i andre klær - gi ham nye! Og hør hva han sier til å begynne med: Skynd dere! Ikke stas opp de gamle - nei, gi ham nye!
   Vi har så snart for å tenke oss Gud som en som ikke lett gir noe fra seg. Vi må fortjene noe. Dessverre er det slik fra fallets dag av! Så kommer altså Jesus direkte fra Faderens trone - og forkynner oss dette! For det er jo Han som apostelen vitner om i Ef 3:15, «Han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden,» det er tale om her. Skynd dere! Skynd dere og skjul alt det som taler om hans liv i det fremmede landet - for se, nå er alt blitt nytt! Alt! Som det også står i den samme beretningen: «For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet.»
   Du som ikke har noe å rose deg av - når du ser på deg selv, så kjenner du deg så igjen i denne fortapte sønns egne klær, og de klær ypperstepresten Josva sto der i for Herrens engels åsyn - du er så i behov av nye, for du skammer deg over dine egne, de er så skitne av all slags smuss, men - og det er et stort og viktig MEN! - du har i denne din fortapte tilstand tatt din tilflukt til Jesus, det Guds Lam som soner verdens synd! Vet du at det står om deg i Skriften? Guds lov, Satan og ikke minst ditt eget hjerte kaller deg til å se på deg selv, og tolke det du ser der, og den som er stokk åndelig blind kan bli fornøyd med det - ja, jeg er iallfall ikke verre enn de fleste andre - men den som har fått aldri så lite åndelig lys, han blir mer og mer fortvilet dess mer han ser. Guds Ånd kaller deg ikke til å se og lete disse plassene, som mye av den gjengse forkynnelse dessverre gjør - Han kaller deg til Ordet! Og Ordet er i virkeligheten en person.
   Hva ser du der da? Jo, du ser blant annet den sannheten der også - at du er den fortapte sønn som har bosatt seg i landet langt borte. - Eller kanskje du kjenner deg bedre igjen i ham som alltid har vært hgjemme? - Men du ser vel mer enn det, du som har tatt din tilflukt til Jesus! Hele veien taler Guds ord - når det angår deg - om hva du var, og hva du nå er! Du er altså - i Guds øyne - ikke lenger hva du var, men alt er blitt nytt! Som du hørte: «- denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet.» Du har fått nye klær, og det er noen merkelige klær - de kalles også den nye fødsel! Det er de klær profeten Jesaja vitner om: «Han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har Han svøpt meg - » (Jes 61:10).
   Svøpt! Da er du helt innpakket da, vet du! Men dette er ikke en slik svøpelse som fariseerne og de skriftlærde sto for, om hvilken Jesus måtte si: Kalkede graver! Akkurat som om du skulle male et råttent tregjerde og få det til å se helt nytt ut. Men går du bort til gjerdet og bryter på det, så får du se! Fint utenpå, men råttent inni. Slik er det altså ikke med den som er født av Gud! Han er hellig tvers igjennom! Ja, jeg taler om deg som har tatt din tilflukt til Jesus nå! Jeg synes ikke jeg kjenner meg igjen i det, sier du kanskje - du skulle bare vite hva som bor her inne i mitt bryst! Ja, men da må jeg jo spørre deg: Hvor er det du fester blikket hen nå da? Skulle du ikke høre hva Ordet forkynner? Og hør, først fra Gal 6:15: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» En ny skapning! Ja men, det er da noe mer enn å bare få noen nye klær utenpå det gamle! Ja, det er det - og det kommer enda mer klart frem i det mer kjente ordet fra 2 Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   Det gamle er forbi! Det du stadig ser på kan hende, og gremmer deg! Det som stadig truer med å gjøre deg motløs - ja, ta livet i Gud fra deg. Det er forbi! Det er altså ikke mer! Det er som å gråte over betalte regninger! Men problemet for oss, det er at det er oss så nær, ikke sant? Det vil skygge for den sannhet, at alt er blitt nytt - i ditt liv!
   Når vi taler om disse ting, så taler vi jo ikke ut fra oss selv, og hva vi ser - vi taler ut fra hva Herren forkynner oss i sitt ord, og om hva Han ser, når Han ser på deg! En ny skapning!

E.K.

   Du kan høre mange vitne om ting som er blitt nye: Før var det slik, nå er det slik! Før var jeg opptatt med det, nå er jeg opptatt med dette! Jeg har begynt med det ene, og sluttet med det annet, for å si det kort! Slik lyder disse vitnesbyrdene! Ja, fint det, men her sto det altså noe langt mer - det var ikke bare en forandring, men en ny skapning! Det gamle er forbi! Det er altså ikke mer! Ikke i det hele tatt! Ikke en smule tilbake! Og alt - absolutt alt - er blitt nytt! Ja, du er en ny skapning, du er ikke lenger hva du var! I det samme denne kappen ble hengt om  - svøpt om - den fortapte sønn, var han ikke lenger en fortapt sønn, den tok bort alt som hørte hans gamle liv til - han var blitt levende, sier faren. Idet ypperstepresten Josva ble kledd i de nye klær, måtte Satan gå med sin anklage. Hvorfor det? Jo, selvsagt, fordi det ikke lenger var noe å anklage Josva for! Gud hadde skjult det - Josva var født på ny!
   Det ligger også i denne teksten, forstår du - hva som forårsaket det hele. Du skal legge merke til hvor ofte ordet Se forekommer i Skriften. Denne oppfordringen til deg: «Se, jeg gjør alle ting nye,» for eksempel. Og her i teksten: «Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» Hva tror du Josva så da? Det vet vel du som er en kristen, og har sett det samme! Han så Jesus! Han så Golgata! Han så blodet!
   Det er ingen annen måte å bli kledd i disse klær på! Du kan nok kle deg i religiøse og åndelige gevanter, men det er jo ikke de klær det er tale om! Du har hørt beretningen om de ti jomfruer som gikk for å møte brudgommen. Fem av dem hadde sin egen drakt - og den så sikkert flott ut, kanskje til og med missunnelsesverdig. Mange gjerninger, stor virksomhet, gjestfrihet og et mildt sinn - men så vet vi hvordan det gikk. Like så med ham som var kommet inn i bryllupssalen i sin egne klær - bundet og kastet ut i mørket! Det er i Jesus det er gitt deg, og det som en fri og uforskyldt gave! Uten hensyn til deg og ditt!

   «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   Vi skjønner vel, når vi leser dette, at dette er noe vi må ha i en annen person! Vi kan jo ikke se på oss selv, og så komme med dette vitnesbyrd, at det gamle er forbi, og alt er blitt nytt! Nei, men får du blikket festet på hva som er gitt deg i Jesus, da kan du! Og det er jo det som faktisk står her også: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han - osv.» «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kol 3:3).
   Vi liker å ha store tanker om oss selv - hvor kloke og smarte vi egentlig er for eksempel. Når vi kommer til det åndelige så er vi som spedbarn altså. Hva er det du stadig går og flikker på, og likesom skal få opp å gå? Hva sier Guds ord om det? «Dere er jo døde!» Hva forventer du deg av en død? Ingenting - du gravlegger ham! Ja men, hvorfor ikke det samme åndelig da! Det som Gud har gravlagt, hvorfor forsøker du stadig å grave det opp igjen?
   Som en gammel forkynner på Jæren forkynte om Veien - vi skal ta det fra her vi er nå: Du sier gjerne: Det går en vei herfra til Stokke sentrum. Er det helt sant? Nei, den veien går ikke, den ligger der! Den beveger seg ikke en millimeter! Du kan gå på den veien til Stokke, men legg en død person ut på den veien - vil han noen gang nå endestasjon? Nei, om det går år og dag, vil han ligge på nøyaktig samme sted! Men om det virkelig var slik da, at veien gikk! Da ville jo også den som er død, nå frem! Det ville bare være ett om å gjøre, at han kom inn på veien! Kom han bare inn på veien, så ville den sørge for at han nådde frem!
   Hør hva Jesus sier om hyrden og den bortkomne sauen: «Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.» (Luk 15:5).
   Legger den på sine skuldrer og så bærer Han den hjem! Helt hjem! Du skal slippe å måtte gå denne veien selv, min venn - den har Jesus allerede gått for deg! Det lyder til deg i kveld også: Se!
   Ser du ikke hva Jesus har gjort da? Ser du ikke hvem Han er?
   «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17).