Tilbake            
                                               16 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

 

Visdommen innbyr til måltid

Ordsp 9,1-5

   1 Visdommen har bygd sitt hus, hun har hogd til sine sju søyler. 2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord. 3 Hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høyder: 4 Vend deg hit, du som er enfoldig! Til den som er uten forstand, sier hun: 5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!

   Det er noen ting vi virkelig er i behov av å være klar over. Apropos klar over. Det er et slikt uttrykk vi bruker mye i dagligtale, og dermed har det også snart for å bli dagligdags, i den forstand at vi ikke legger veldig brett på det. Men du vet vel hvordan det er når noe er helt klart? Helt klart vær – da ser du godt. Et helt klart speil – da ser du de minste detaljer. Helt klart vann – da ser du langt. Og noe som er utlagt for deg på en slik måte, at det er blitt helt klart for forstanden – da er du trygg på det du vet. Og noen ting du og jeg er i stort behov av å bi klar over, er at det som befinner seg på innsiden av de to permer i den bok som kalles Bibelen, det er Guds ord – alt! Som vi kan lese i 2 Tim. 3,16: «Hele Skriften er innåndet av Gud -.» Hele Skriften!
   Uten dette syn – eller la oss bruke Skriftens egen beskrivelse av det – uten denne visdom – er det ikke mulig å se sammenhengene i Skriften, de små nyanser som åpenbarer seg osv., for det er det bare Den Hellige Ånd som kan inngi et menneske – og Han gir ingenting til et menneske som har hevet seg over Guds ord, og gjort seg til dommer over det. Uten at Han i sin nåde plutselig kan vekke det menneske av dødens søvn, ved et ord.
   Visdommen innbyr til måltid, er satt som en overskrift over denne teksten, i kirkeårets tekster. Kjenner du det igjen fra Åpenbaringsboken, hvor den oppstandne og levende frelser taler til en menighet som var kommet bort på sine egne veier – og det samme taler Han til oss her nå: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» (Åp. 3,20).
   Da ser du vel hvem visdommen i teksten her er? Det er Han som har vært gjennom alle evigheter, gjennom alle tider – Sønnen. Han om hvem det også står i Ordspråkene: «Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før Han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da Han bygde himmelen, var jeg der, da Han tegnet inn en hvelving over dypet, da Han festet skyene der oppe, da Han bandt avgrunnens kilder, da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn Han bød, da Han la jordens grunnvoller - da var jeg hos Ham som kunstner, jeg var Hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for Hans åsyn. Jeg frydet meg på hele Hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.» (Ordsp 8,22-31).
   Det er dette vi leser om Jesus, der apostelen Johannes vitner om Ham – om Ham som ble tildelt et kors på jorden – i Joh 1 v.3 og 10: «Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Han var i verden, og verden er blitt til ved Ham, og verden kjente Ham ikke.»

   Men nå er det engang slik, at det hjalp ikke deg det minste i din situasjon som et fortapt menneske, å vite dette – hvem som har skapt alle ting. Det kan ikke redde deg – det kan ikke bli deg til frelse. Du er like fortapt med den kunnskap, som du er uten den. Det er altså ikke frelse i en slik gudskunnskap. Heller ikke om du holder denne boken for å være ren, skjær sannhet. Heller ikke om du priser Gud for all Hans godhet – om du ser Ham som en stor og trygg Gud å fly til, og hva du så måtte komme på – uten dette ene, at Han selv steg hit ned og utgjød sitt blod til syndenes forlatelse, for deg. Gud har sonet din synd – det er det eneste det er frelse i for deg. Og det er utrolig snart for oss mennesker å komme bort fra den visdommen, og begynne å bygge vår tro og visshet på noe annet. Som for eksempel religiøse opplevelser, følelser, bønnesvar osv. 
   I Åp. 2,4, Kan vi lese om en menighet som var rikt utrustet på mange vis, men som Herren likevel må tale dette til: «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.»
   Din første kjærlighet – hva er nå det? Det er nettopp den kjærlighet som er virksom der hvor et menneske får se Guds kjærlighet til det, ved Jesu Kristi åpenbaring. Som apostelen Johannes skriver til menigheten i 1 Joh. 4,10: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»

E.K.

   Det eneste som kan gi deg en sann frimodighet og glede, med tanke på den evige frelse – en sann frimodighet og frelse - det er vissheten om at den er av Gud, og at den allerede er ferdig! Den sanne frimodighet og glede, har ikke sin grunn i noe som skjer i deg eller ved deg, men i Guds eget ord til deg.
   Også i teksten her kommer Ordet oss til hjelp – om vi bare får se det. Tenker på det som sangeren uttrykker i en av våre kjente sanger: «Her en kilde rinner, Salig hver som finner Kilden dyp og klar, skjult, men åpenbar.» «Skjult, men åpenbar.» En underlig ting, men slik er det i Guds ord.
   Hør nå!: «Visdommen har bygd sitt hus!» (v.1a). Hører du? Har bygd! Ikke skal bygge – nei, har bygd sitt hus! Det hus du er invitert inn i! Inn til Ham! Han kommer ut og roper på deg! Han kaller, som vi sier.
   Visdommen er i teksten her fremstilt som hunkjønn – men det skal vi ikke la oss affisere av. Jesus fremstilles også som en stjerne, som en sol osv.
   Hør hva visdommen videre roper her: «- hun har hogd til sine sju søyler. Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord.» (v.1b-2).At det er et byggverk holdt oppe ved sju søyler, vil jo si at det er et guddommelig byggverk – et byggverk av Gud! Det er din frelse vi leser om da! «Hun har slaktet sitt slaktefe.» Måltidet til liv og salighet er gjort ferdig der inne. Kom og et! Og som vi videre hørte: Hun «har blandet sin vin og dekket sitt bord:» Det er jo nettopp hva Jesus innstiftet på jord, til et vitnesbyrd og en forsikring om, at dette Hans kjød og blod var gitt til liv for verden – nattverden! Hvor du hører Hans ord til deg: «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok Han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere» (Luk 22,19-20) – eller som vi leser det hos Matteus: «- som utgytes for mange til syndenes forlatelse

   Og så kommer dette som vi også er midt oppe i: «Hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høyder: Vend deg hit, du som er enfoldig! Til den som er uten forstand, sier hun: Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!» (v.3-5).
   Hva sa vel ikke Jesus til sine disipler etter at huset var bygd ferdig – frelsesverket fullført: «Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Mt. 28,18-20).
   Hva er det å holde det Han har befalt? Det er å tro! Det er å komme til Ham! De er sendt ut med troens ord! Det ved hvilket Gud Herren selv ved sin Hellige Ånd, virker troen i hjertene! Av det springer alt annet ut i en troendes liv – i det er Den Hellige Ånd virksom. Det er den salige lære som reformatorene har overgitt oss ved Guds nåde – men som vi har vært svært så lite flinke til å ta vare på. Derfor har vi nærmest et konglomerat av lærdommer i dag – som hevder å være i samsvar med Guds ord. Noe som peker hen til at vi befinner oss i den aller siste tid, før Jesus kommer igjen: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.» (2 Tim. 4,3-4).
   Men du som er her nå – hør det!: Visdommen har bygd sitt hus! Hun har slaktet! Hun har dekket bord – både kjød og vin. Lammets kjød og lammets blod! Det står i Skriften om å bli bevart i den enkle og rene troskap mot Kristus! (2 Kor. 11,3) - eller som det var oversatt før: «- enfoldige troskap mot Kristus!»
   Du behøver ikke noe mer for himmel og salighet, enn hva som alt er gitt deg i Ham! Vi er ofte så dyktige til å dekke bord og blande vår vin, som vi tilbyr folket, men hør nå visdommen tale ennå en gang her til slutt: «
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!» - den vin jeg har blandet! Gud velsigne deg til å leve og ånde i det!