Tilbake            
                                               11 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

 

Isak og trellkvinnens sønn

1 Mos 21:9-13

   9 Men Sara så at sønnen som egypterkvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet, 10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak. 11 Dette gjorde Abraham meget ondt for sønnens skyld. 12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre deg ondt for guttens skyld eller for din trellkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier deg. For i Isak skal det nevnes deg en ætt. 13 Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.

   Ingenting kunne gjøres med det verken fra ham selv eller andre for det var noe så grunnleggende som fødselen! - og det er nemlig sant det fariseeren Nikodemus i sin forvirring sier i Joh 3:4: «Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?»
   Nei, selvsagt kan han ikke det, og så grunnleggende var altså forskjellen på disse to guttene, de var skilt fra begynnelsen av! Og slik er det også med det menneske som er født av Gud, og det som er ugjenfødt! Det står om den ugjenfødte i 1 Kor 2:14: «Men et sjelelig menneske» - det vil si et ugjenfødt - «tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»

   Du vet hvordan det går til ved den naturlige fødsel – er alt som det skal være fødes du med øyne, så du kan se, med ører, så du kan høre, tunge så du kan smake osv. Du blir altså født med sanser, så du kan oppfange ting. Slik er det også med den åndelige fødsel, åndelig syn, åndelig hørsel, åndelig smak osv., mens den som er født etter kjødet mangler alt dette og kan dermed ikke oppfange noe av det som hører den åndelige verden til. Det blir som Jesus sier i Joh 3:8: «Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
   Det sjelelige menneske kan oppfatte at det er noe – noe – med et sant kristent menneske, men kan ikke få tak i og forstå hva det er. Man har rett og slett ikke den sansen som må til, og det blir som vi leste, dårskap for ham.

   Isak kalles rett og slett løftessønnen – det vil si, den som er født etter løftet. Den Gud på forhånd hadde talt om og lovt. Ismael var ikke forutsagt av Gud, og var rett og slett ikke ønsket. Han ble født som en følge av at Abraham og Sara vek fra Guds løfte og grep inn selv. Og da ble det ikke som Joh 1:13 vitner om Guds barn: «De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.»
   Ismael var født av kjøds vilje, av manns vilje, og dermed ikke av Gud! Så var han altså heller ikke av Gud, denne personen, like lite som ethvert ugjenfødt menneske er det.
   Ja men, hvem er da det vantro menneske av, når det ikke er av Gud? Det er av denne verden, vitner Skriften! Derfor heter det også om den nye fødsel at vi er gått over fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud.
   Det sier jo klart hva vi befant oss i før dette skjedde, at vi fikk Jesus åpenbart for vårt hjerte! Det står så fint beskrevet i Rom 4:14: «For dersom de som holder seg til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig og løftet satt ut av kraft.»
   Løftet satt ut av kraft! - merk deg det nøye! Troen forholder seg til løftet! Vi ble frelst idet Guds løfte gikk opp for oss! - idet vi fikk se hva Gud hadde lovt oss og oppfylt oss i sin Sønn Jesus Kristus!

   Holder seg til loven! Holder seg til! Det vil si at en faktisk satser på egne gjerninger! Og en annen ting – at dette faktisk er ganske så utbredt i våre såkalte evangeliske kretser.

   La oss konkretisere noe! Født etter kjødet! Født av kjøds vilje! Født av manns vilje! Hør om du kan se noe av dette i det jeg nå sier: Jeg bestemmer meg for å følge Jesus! Jeg tar et standpunkt for Jesus! Jeg vil si ja til Jesus! Jeg vil gå hen og døpe meg! Tenker da ikke på dåpen som et sakrament, altså en handling i hvilken Gud rekker deg noe, nemlig det Han allerede har gitt deg i sin Sønn, men dåpen som en egen handling i hvilken du gir Gud noe, en bekjennelse! Jeg vil bøye meg for Gud! Og slik kunne vi fortsette!

E.K.

   Jeg vil spørre deg: Hvem er det som er virksom her? Hvilken vilje? I teologien opereres det med et begrep som kalles synergisme, det vil i dette tilfelle si, et samarbeid mellom Gud i mennesket i frelsens sak. Gud har gjort sitt, nå gjenstår det at du – gjerne med Guds hjelp – gjør ditt. Om det er mer eller mindre, det betyr ingenting her – er det det aller minste fra din side, så er Gud ikke alene om frelsen.
   Det blir ofte sagt det – og det skulle i virkeligheten vært bannlyst fra lutherske sammenhenger – at Gud har gjort sitt, og korset og blodet og soningen kan gjerne males ut i sterke farger, så det mangler så visst ikke noe fra Guds side, nå gjenstår det bare, dette lille du er ansvarlig for, å ta det endelige skrittet. Ja, det kan sies på flere måter, men saken er den samme – det gjenstår noe du må gjøre!
   Dette er løgn og forførelse fra avgrunnen! - frelsesverket er fullbrakt, og kan bare tros, og troen igjen er jo som kjent en Guds gave virket nettopp ved Åndens åpenbaring ved Ordet, av den ferdige, fullbrakte frelse!
   «Det står intet tilbake å gjøre for deg, Det ble fullført ved Frelserens død,» som det heter i en av våre kjente sanger!
   Troen holder seg til løftet, til hva Gud i sin nåde har gjort, for det var ved det jeg ble født, det var ved det troen kom til meg!
   Mange vitner ikke om Jesus egentlig, men de vitner om sitt ja til Jesus! Sin omvendelse! Sitt standpunkt! osv.

   Det er her historien om Isak og Ismael aktualiseres for oss! Det er ikke bare en gammel historie uten betydning for vårt liv, enn si - åndelige liv, men det har det i høyeste grad! Når Paulus taler om dette, ikke uten grunn nettopp til galaterne, så skriver han: «I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn. Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»  (Gal 4,24; Gal 4:28-31; Gal 5:1).

   Også Ismael ble rikelig velsignet, men det var på det jordiske plan. Og grunnen oppgir Herren i det 13 verset i teksten vår: «Men også trellkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.» Fordi han er din sønn! For Abrahams skyld!

   Dette burde jo være barnelærdom for oss, men det er dessverre ikke det, snarere tvert om, du kan få ettertrykkelig påpakning av enkelte om du forkynner det, og i all sin velmenthet ser de ikke og forstår de ikke at de angriper selve evangeliet, det som handler om vår Herre og frelser Jesus Kristus og det alene!