Tilgivelse for folkeslagene

Luk 24:45 - 48

   45. Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. 46. Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, 47. og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48. Dere er vitner om dette.

   Vi leser noen vers videre:

   49. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye. 50. Han førte dem ut imot Betania, og Han løftet sine hender og velsignet dem. 51. Og det skjedde mens Han velsignet dem, at Han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. 52. Og de falt ned og tilbad Ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede. 53. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
 

   Da åpnet Han dere forstand! – slik begynner teksten vår. Det vil altså si at den i utgangspunktet slett ikke var åpen, og det bekreftes jo kraftig av alle de feilgrep og feiltolkninger disiplene gjorde der de vandret med Jesus, for ikke å snakke om jødefolkets religiøse og åndelige ledere, som forfulgte Ham som var sendt av Faderen og bar navnet Sannheten, fra det øyeblikk Han sto frem i dette folket. Hør bare hva de sier, og dermed vitner, der de står overfor den blindfødte Jesus hadde gitt synet, og som stilte dem til veggs - Joh 9:28-29: «Da skjelte de ham ut og sa: Du er Hans disippel! Men vi er disipler av Moses. Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke.»
   Vet vi ikke! Hør det! Vet du hvor Han er fra? Denne mannen, som de kalte Ham! Det var alt Han var for dem – og hvorfor? – jo, fordi deres forstand ikke var åpnet av Ham, som alene kan! Som Jesus sier til likesinnede i Matt 22:29: «Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.» Og i Mark 12:24: «Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?»
   Vi skal ta det til oss, hvorfor de var i denne situasjonen – Jesus åpenbarte det jo i det vi nettopp leste: Dere ikke kjenner Skriftene (Ordet) og følgelig heller ikke Guds kraft!
   Det henger nemlig nøye sammen! Guds kraft er i Ordet og formidles ved Ordet, som Jesus sier om det ord Han taler – og det er Ordet/vitnesbyrdet om Ham i Joh 6:63: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.»
   Hørte du? – er ånd og er liv! Ja, men da er det jo dette Ordet jeg må få del i? Ja, og derfor vitner også profeten Jesaja om det – og nå er det tale til nettopp deg - Jes 55:3a: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.»
   Hør! Så skal deres sjel leve! Hva var det Jesus forkynte i Israel vel 700 år senere?: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv!» Ja, så hør! Det er et budskap som lyder for deg! Og når det begynner å lyse i en synders hjerte, så blir Han mer enn denne mannen! Du ser at Han er Herren, den som kom hit i kjøds liknelse for å sone din synd!
   Det var jødene som drepte Jesus, er det blitt hevdet opp igjennom, ikke minst fra kristent hold, dessverre! Nei, det var ikke jødene som drepte Jesus – da ser du altfor grunt i det, fordi din forstand ennå ikke er åpnet av Ham, så du forstår Skriftene. Du forstår dem bare så langt den menneskelige forstand kan strekke det, men kjenner ikke dets åndelige innhold!

   Det er ikke slik at du ser noe som er skjult egentlig, noe som ikke står der, en nærmest mystisk viten, gnosis – nei, det er åpenbart, men den menneskelige forstand ser det ikke likevel.

E.K.

   Hvem var det så som drepte Jesus, når vi sier at det slett ikke var jødene? Det er et svært enkelt og likefremt svar på det spørsmålet – synden som bor i deg! – ja, i deg også! Det er alvoret i dette som kom inn i menneskeslekten på fallets dag, du ser utspille seg i Jesu rettergang og korsfestelse. Det utføres riktignok av mennesker, men de er bare marionetter for dem apostelen Paulus beskriver i Ef 6:12: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Og som den ubestridte fører for den åndehæren står Guds argeste fiende, høvdingen over luftens makter, djevelen! Og følgelig får det da det resultat at skapningen slår i hjel sin Skaper.
   Ser du dette? Det gjelder ikke spesifikt jødene dette – å, vi elsker å kunne føre vår egen elendighet over på en syndebukk! – nei, det gjelder det som bor i deg her og nå! Det var dette fiendskapet Han måtte nagle til korsets tre!
    Kjenner du ikke til dette fiendskapet i deg, og denne lysten til det onde som du elsker høyere enn Gud – da har du ennå ikke fått stilt deg blant dem som har ondt, dem som Rosenius beskriver slik i sangen sin: «- en blant de synderes skare, Som kun vet å takke og love!» Som vi hører om disse disiplene i teksten her – vers 53: «Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.»
   Ja, det finnes et slikt folk på jord! – de er alltid i templet og lover og priser Gud, for det som er skjedd ved Jesis Kristus, deres Herre, da de ved sin åpnede forstand har sett at det var for dem! Og ingenting kan forandre det! Det har skjedd en gang for alle! – og så lenge Jesus er i himmelen, så har jeg min frelse der!
    Han er min frelse! – Han kom ikke for å fikse på meg, for det materialet dugde ikke, men for å åpenbare meg det vi leste i teksten vår – «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» Og hva var det de nå så og forsto ved denne åpnede forstand? Jo, hør!: «Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.»
   Messias måtte! Ja, du har vel sett det? Eller har du tanker om at du kunne blitt frelst og forsonet med Gud, ved noe annet?
   Nei, ved Ham og Ham alene forkynnes deg syndenes forlatelse også i denne stund, og så lenge denne verden består forkynnes ikke syndenes forlatelse deg ved noe annet! Men det som er skjedd ved Ham i ditt sted, kan denne ondskapens åndehær ikke rive ned, men glem ikke rustningen, det vil si, det som er gitt deg i Jesus, for du vil aldri kunne seire ved noe annet enn den seier som allerede er vunnet!