Skjærtorsdag
  Tilbake            
                                               Skjærtorsdag

 

 

 



 

Jesus vasker disiplenes føtter el. Som Han har tjent ...

Joh. 13, 1 - 17

   1. Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at Hans time var kommet da Han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste. 2. De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde Ham. 3. Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender, at Han var utgått fra Gud og gikk til Gud. 4. Da reiser Han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. 5. Deretter slår Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som Han hadde bundet om seg. 6. Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til Ham: Herre, vasker du mine føtter? 7 . Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere. 8. Peter sier til Ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! 9. Simon Peter sier til Ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 10. Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. 11. For Han visste hvem som skulle forråde Ham. Derfor sa Han: Dere er ikke alle rene. 12. Da Han hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne, satte Han seg til bords igjen. Så sa Han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort med dere? 13. Dere kaller meg Mester og Herre. Og med rette sier dere det, for jeg er det. 14. Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. 15. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. 16. Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. 17. Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.
 

   Vi er her vitne til at Jesus utfører en symbolsk handling, en handling som beskriver en virkelighet disiplene ennå ikke så, og forsto. Han var den som skulle rense dem innfor den himmelske trone, og Han var den som skulle være til renselse for dem under vandringen her på jord. Så også for oss - vi skal ikke kjenne til noen annen form for renselse og bevarelse, og dermed heller ingen annen frelse enn Hans blod.
   Vi ser hvor klart dette kommer til uttrykk under det opptrinnet Peter også her steller til.
   «Herre, vasker du mine føtter?» sier han. (v.6). Dette var jo trellens arbeid! Det var altså ikke en slik Herre, Peter etter sitt kjød, ville ha. Her var han lik jødene forøvrig - og her er han lik oss? Eller? Hvor ser vi ikke en veldig dyrkelse og opphøyelse av Kristus i herligheten i dag - Han som har all makt osv., mens den elendige som bøyer seg ned under alle og dør en forsmedelig død på et kors, helst skal glemmes. - Det er iallfall ikke noe å henge ved, som det uttrykkes. Men det er den Kristus Gud har satt sitt segl på (Joh. 6,27), og det er den Kristus som blir oss til frelse, som det blant annet allerede er uttrykt i 2 Mos. 12, 13: «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi.» Og altså, ikke av noen annen grunn!
   Det er dette Jesus også her vil formidle til dem, og som Han uttrykker i klartekst til rebelske Peter her: «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!» (v.8b). Da åpner Peter opp og tar imot Jesu gjerning (v.9), for del med Jesus vil han for all del ha. Det var Peters redning - som det er vår alles redning - at han til tross for sin onde og forvente natur, likevel hang fast ved Jesus og ikke kunne slippe Ham.

   I denne hellige stund - som ved nattverdbordet - da Jesus formidler det dypeste til dem, Guds nåde og frelse ved Ham alene - er djevelen særlig virksomt til stede. Han setter seg ned ved det samme bord, og det i en av Jesu egne disipler, Judas. Det skal du og jeg være særlig klar over også, at det er i de hellige øyeblikk, da evangeliet kommer særlig klart frem, at djevelen i sine tjenere er særlig virksomt til stede. Du må ikke et øyeblikk tenke noe annet! Dette er virkelighet også i dag! Også i dag vil han forsøke å få deg «korsfestet» på et eller annet vis, dersom du har fått skue inn i denne hemmelighet, og formidler den videre.

   Jesus visste at Hans time var kommet, leser vi. (v.1). Det var nettopp derfor Han var kommet til denne verden. Han skulle forlate denne verden på en helt bestemt måte - som et sonoffer for all verdens synd - og så gå til Faderen med et fullført oppdrag.
   Nå kan Han sende ut sine tjenere med innbydelsen: Kom! for alt er ferdig. (Mt. 22,4). Her er ingen tale om - «på det nærmeste ferdig» - som du kan få inntrykk av gjennom mye av forkynnelsen, men - «alt er ferdig
   Det var denne time Jesus stundet imot - da alt skulle være ferdig for oss.
   Og så leser vi dette utsagnet, som vi vel aldri kan få takket Gud nok for at vi har i Skriften: «Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste.» (v.1b). Gjennom alt, til tross for alt! Vi vet jo hva som skjer like etter dette - hvordan disiplene svikter på alle vis - men Han elsket dem altså helt uforstyrret av dette, med den samme kjærlighet. Ingenting kunne kjølne den. Det burde være noe å ta med seg for deg også, skulle jeg tro?

   «Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren.» (v.10). Han er helt ren, til enhver tid, til tross for smusset som henger seg på føttene under vandringen. Vi skal bare ikke la det gamle få bli sittende, og igjen skitne til samvittigheten, men bli i den rensende kilde - Jesu blod!
   «Disse som er kledd i de lange hvite kjortler - hvem er de? Og hvor er de kommet fra?... de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åp.7,13-14).

   Bli i syndenes forlatelse! Det vil si, bli i ordet om syndenes forlatelse - det ord om Lammets blod, som Herren selv har gitt deg.
   Jesus sier noe velsignet til sine syndige og elendige disipler her, men føyer også noe meget alvorlig til: «Også dere er rene, men ikke alle.» (v.10b).
   Først: Hvordan kan Han si til disse åpenbart svake og elendige at de er helt rene? Helt rene! I Joh. 15, 3, sier Jesus til dem: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» Dette var hva de hadde fått lagt inn i sitt hjerte - ordet om Ham. Dette, og den tro det virket, renset dem innfor den Hellige, som vi også ser Peter senere vitner om det: «Han gjorde ingen forskjell på oss (jødene) og dem (hedningene), for ved troen renset Han også deres hjerter.» (Ap.gj. 15,9). Og troen kommer som kjent ved Kristi ord. (Rom.10,17).
   Det var altså dette den urene ved bordet manglet. Han hadde ikke tatt imot Ordet, og forble dermed uren.
   Vi må være klar over at det her er tale om renhet for Gud, og ikke en renhet som uten videre ses av mennesker. Peter er jo den som utmerket seg mest i negativ retning, og gikk i ett tilfelle minst, rett og slett djevelens ærend overfor Jesus (Mt. 16,23), men han var altså ren for Gud. Judas, vi vet jo ikke hvordan han var som person, men han stakk seg iallfall ikke mye ut. Vi ser vel helst for oss en som holdt seg rolig i bakgrunnen - bortsett fra den ene gang, da penger (hans hjertes gud) etter hans mening ble spilt (Joh.12,5) - og kunne nok derfor utad ta seg ut som en from og beskjeden mann. Men han var altså uren innfor Gud.

   Jesus åpenbarer for dem at den tjenerskikkelse Han hadde tatt på seg, ikke var skinn, men virkelighet. Han var virkelig Herren, og deres Herre. (v.13). Så måtte også tjenerrollen være noe Han tok på seg. Han bøyde seg ned, «så dypt som ingen vet,» som Brorson uttrykker det i sangen.
   I sin tjenerrolle steg Han så dypt ned som det var mulig å komme, som han sier Olav Valen-Sendstad: Han inntok dyrets plass! Det som tjener oss til liv, ved å gi sitt liv, sitt kjøtt, til mat for oss. Det tjener oss ved å bli vår mat.
   Jo, Jesus elsket i sannhet sine egne! Og slik skylder vi å elske hverandre (1 Joh. 3,11), sier Johannes, som blant annet her var til stede og opplevde Jesus. Siden så Han hvor langt Jesus gikk i sin tjeneste for oss: Så langt og dypt som ingen vet! Det er jo også nettopp Jesu budskap til oss i v.15 her i teksten - ikke at vi bokstavelig talt skal vaske hverandres føtter - for det blir gjerne bare ett nytt ritual vi kan hykle ved - men tjene hverandre, også materielt om nødvendig, men først og fremst ved å holde frem Ordet - Livets Ord - for hverandre.
   Jakob har en fin undervisning hva tjeneste angår i sitt brev: «Mine brødre! Dersom noen blant dere har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder.» (Jak. 5,19-20). Men en vel så viktig tjeneste er altså å holde frem Ordet slik, at de troende får bli stående i renselsen, og ikke fare vill fra sannheten.
   Tenk å få nåde til å stå i en slik tjeneste!

   La oss derfor ta med oss Jesu alvorlige ord til slutt her: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham. Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.» (v.16-17).

   Du som har fått, om så bare et lite glimt, inn i Herrens frelse, du har fått del i en uvurderlig skatt som mesteparten av verdens befolkning - også i din nærhet - er ukjent med. Vær derfor med å spre dette budskap på den måte det måtte ligge til rette for deg. Men først av alt - søk Herrens åsyn for din egen del, om du selv virkelig har del i hemmeligheten i evangeliet. Spør Ham, og du får svar!


   Bruk meg der hvor jeg vandrer frem,
Som ditt lys, ditt salt!
La meg vise forkomne hjem,
Tro mot deg i alt!

E.K.

Til toppen