Tilbake            
                                               Søndag før pinse

 

 

 

 

 

Når sannhetens Ånd kommer

Mt. 16, 12 - 15

   12 Da forstod de at han ikke hadde ment at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære. 13. Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte Han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? 14. De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene. 15. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?

   Vi fortsetter med vers 16 til 20:

   16. Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. 17. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. 18. Jeg sier deg at du er Peter* (Petros (aram. Kefa) betyr klippe) og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. 20. Så bød Han disiplene strengt at de ikke si til noen at Han var Messias.
 

   Menneskene deles på Jesus - ikke på samme måte som man deles også på andre personer - ved at man tror og mener forskjellige ting om dem, men man skilles ifølge Skriften, i bunn og grunn. Man er to forskjellige slags mennesker av fødsel, og man har to vidt forskjellige mål - bestemmelsessteder - for evigheten, og det har ene og alene med forholdet til Jesus å gjøre.
   Men fødsel - den er vel den samme for begge? Ja, den naturlige er det, men Skriften taler også om mennesker som er født ovenfra, av Gud (Joh. 1,13) - og denne nye fødsel har satt den gamle (naturlige) fullstendig ut av betraktning, slik at den - og følgene av den, synden - ikke lenger regnes med som reelle. For, «om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (2 Kor. 5,17). Og du ser hva som er det avgjørende her: «Om noen er i Kristus

   Vi møter begge disse slags mennesker i teksten vår. Først disse med all de forskjellige meninger om Jesus, og så disiplene med den ene mening (tro) om Jesus.

   De førstnevnte kan ha mange forskjellige slags meninger om Ham, noen avvisende og forkastende, andre kan ha edle meninger om Ham, og så hele spekteret innenfor disse ytterpunkter, men de er alle i virkeligheten i samme bås. De er på «den brede vei som fører til fortapelsen.» (Mt. 7,14).
   Den brede vei har gjerne blant folk flest blitt forstått - og også gjerne fremholdt i forkynnelsen - som den vei man befinner seg på når man gir seg synd og laster i vold. Og da også den smale vei som en vei full av dyd og høy moral. - Men det er slett ikke tilfelle. - Det avgjøres rett og slett på forholdet til Jesus! Hvem sier du at Han er?

   De som befant seg på avveier i forholdet til Ham med alle sine meninger - ja, de hadde ganske enkelt sine egne meninger. Deres forståelse av Jesus var grunnet på hva de selv hadde kommet frem til, mens de andre ikke hadde det som grunn for sitt syn på Ham, men som Jesus sier her, hadde det sin grunn i Faderen (v.17). Med andre ord i en åndelig opplysning, eller åpenbaring. Det er det som gjør forskjellen, også på de som virkelig er Guds folk, og på de som bare etteraper - denne åpenbaringen fra Hans Far i himmelen. Vi har fått se hvem Jesus er!

   Mennesker tenker gjerne at Jesus kan man da vite alt om som er mulig å vite, ved å lese i Bibelen - der står det jo. - De kristne har heller ikke noe mer enn det! Og det er sant, ingen mennesker har noe mer enn det. Men nå setter Jesus det naturlige menneske på plass her, idet Han åpenbarer dets uformuenhet i dette: «For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg.» (v.17). Med dette sier jo Jesus at det naturlige menneske aldri kan komme til den forståelse og tro. Det må bli en åpenbart av Faderen.

   Han stiller et  spørsmål her Jesus som burde lyde for den enkelte av oss som regner oss som kristne, med det aller største alvor: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» (v.15). «Men dere...» - da henvender Han seg til den flokken som bekjenner Hans navn. Hva er dette navn i virkeligheten for deg?
   Hør hva det var for Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (v.16).

Og på denne bekjennelse er hele Hans menighet grunnet, slik at der hvor denne bekjennelse - av hjertet - ikke er, der er heller ikke Guds menighet. Der er heller ikke Guds folk, der er mørke og forvirring og fortapelse. Så avgjørende er dette! Det er ved dette budskaps åpenbaring i deres hjerte, den nye fødsel av Faderen er skjedd! Om dette går opp for et menneske i et plutselig lys, eller det likesom gryr til høylys dag, er ikke det avgjørende, men at det er skjedd.

   Det er dette som gjør deg til et Guds barn, det er dette som gjør deg til en kristen, det er dette som er selve adelsmerket - Faderens bekjennelse av Jesus Kristus. Vi sier som - og med - Ham, hvem Jesus virkelig er!
   «Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den (menigheten),» sier Han. La deg ikke forføre av all tale om «kirken,» hva nå det til enhver tid måtte være - nei, Guds menighet, det er der hvor dette budskap lyser i den enkeltes hjerte. Denne menighet skal dødsriket ikke få makt over, for den har del i selve Livets kilde - Kristus! - Han som har overvunnet døden.

   V.19
. Peter fikk ingen veldig makt som det ved første øyekast kan se ut som, men han fikk å bære frem og stadfeste, hva som var Guds vilje og hva som ikke var det, i de forskjellige ting. Han hadde ingen myndighet i seg selv, men ut fra hva som ble ham åpenbart. Han (menigheten) fikk nøklene til himlenes rike, - og enhver sann troende kjenner disse nøklene. Som det står i en mye brukt sang: «For Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen.»
   Det han med disse nøklene binder på jorden, det er også bundet i himmelen, og det han med disse nøklene løser på jorden, det er også løst i himmelen.
   Hør! - Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen! Er det hva som har løst deg her på jorden, så skal du vite at det også er løst i himmelen - du har hjemme der - du er løst der!
   Derfor, hold deg nær til Jesus! - les om Ham, hør om Ham, be til Ham, tenk på Ham! Ikke la deg rive med, av alt som sliter i kristenflokken i dag, av «viktige» ting. La det ikke føre deg bort fra Ordet om Ham! For det er ved det ordet Faderen gjenføder, og bevarer et menneske for himmelen, og det er ved det ordet Han gjør deg til menneskefisker.

   V.20 i teksten her minner oss også på at det er tider da det skal ties, endatil om dette største av alt. Måtte vi bare få visdom til å vite når. Mange kan nok bli engstelige med tanke på de tider vi lever i - mon en kan bli bevart i en slik tid? Da vil jeg avslutte med et Herrens løfte til deg: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og han skal få den.» (Jak. 1,5).
   Det er stor bruk for visdom i dag - det er nok av «klokskap» - visdom er noe annet, ja, det er noe helt annet, det er å se det som er skjult for det naturlige menneske. Det er å forstå Ordet, det er å forstå Guds veier - som for eksempel når Paulus - til ethvert naturlig menneskes store forundring - takker for, og roser seg av sin svakhet og skrøpelighet (2 Kor. 12,5). Eller som når han sier til den kloke, at han må bli en dåre for at han kan bli vis. (1 Kor. 3,18).

   «Be så skal dere få!» (Mt. 7,7).


   Det er meg openberra at eg eig barnerett,
For Gud med meg i Kristus er forsona.

E.K.