Jesus svarte og sa til ham. Slik begynner denne teksten vår. Det var en som stilte Ham et konkret spørsmål, som vi leser i vers 22 i samme kapittel: «Judas, ikke Iskariot, sier til Ham: Herre, hva er grunnen til at du vil åpenbare deg for oss, men ikke for verden?»
   For oss, det vil si, Hans disipler, de som følger Ham, i motsetning til verden som ikke kjenner Ham, og da peker Jesus på noe vi skal merke oss, for her peker Han på hvem som er Hans disipler – Han svarer: «Om noen elsker meg.» Det er altså kjennetegnet på Hans disipler! Er vedkommende fokusert på Jesus? Er det Jesus han helst taler om? Ja, har han rett og slett hele sin kristendom i Ham? Vitnesbyrdet er altså dette: I Ham alene står jeg hellig og ren for Gud! Det går et skarpt skille her!
   Ja, men jeg er så usikker på om jeg når opp til dette – jeg kjenner meg så uåndelig. Ja, ofte er det eneste en sann troende kan vitne, som en sanger skriver det: «Nei, for all den ting jeg visste kan jeg ei min Jesus miste!»
   Der finner du en Den Hellige Ånd har tatt bolig i! Det er ikke spørsmål om hvor klok du er blitt i Guds ord rent boklig, men at du er blitt klok, eller forstandig, slik Johannes peker på det i 1 Joh 5:20: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.»
   Et mektig vers i Skriften: Vi vet at Guds Sønn er kommet! Og denne Guds Sønn har gitt dem forstand så de kjenner Den Sanne. «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, - eller ved Ham du utsendte - Jesus Kristus.»
   Dette å bli en kristen er altså noe som skjer ved åpenbaring. Ikke ved at vi studere oss frem til det – å nå skjønner jeg det! – nei, men ved at Han gir oss forstand så vi kjenner Den Sanne! Og det skjer ved Hans Ånds opplysning i Ordet! Alt i Guds rike er nemlig nåde, fordi vi i oss selv er hjelpeløst fortapte i vårt eget. Alt må gis oss! – og hva er det som må gis oss? – hvor paradoksalt det enn høres, så er det som må gis oss, det som allerede er gitt oss fra evighet av nettopp i Jesus, Hans Sønn!
   Det er som Jesus sier i teksten her – vers 26: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.»
   Vi taler om Den Hellige Ånds gave, og tenker da på at vi i det hele tatt får Ånden – og det er jo sant og rett – men Ånden kommer også til oss med en gave, og det er det vi hører her: «- Han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.» Alt er gave, når det gjelder vårt forhold til Gud! Som Paulus må skrive til de uforstandige galatere – Gal 3:2: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?»
   Ved å høre, ikke ved å gjøre! Hvis du tenker at du må løfte så mye som en finger – som vi gjerne sier – for å få Ånden, eller noe som helst annet i Guds rike for den saks skyld, så kan du stille deg blant disse uforstandige galatere!

   Dette er faktisk aldeles skjult for mange i den kristne forsamling, og derfor er det ofte langt mer trelldom enn frihet å finne der, dessverre. Vi – du, nettopp du – er de frikjøpte! Det er betalt en uendelig pris for deg, og da er det jo en ulykke, for å si det mildt, at du går og bekymrer deg om at denne pris, som er Guds eget dyre blod, er nok, i stedet for å glede deg av hjertet over at du er funnet verdig til å få høre et slikt budskap!

E.K.

   Vår verdighet består nettopp i dette at Herren har talt til deg! Det er ikke en verdighet du finner i deg selv eller noe av ditt, men i Herren! Vi får alt ikke av egen fortjeneste, men av Hans som kom hit ned av kjærlighet til sin skapning som var gått helt og fullt tapt!

   I denne teksten vår finner vi den treenige Gud – og noe uendelig stort med tanke på vår situasjon som ingen av oss makter å favne!
   Jesus sier her i vers 23: «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord,» - eller blir i mitt ord – «og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» Og i vers 26: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn -.»
   Her finner vi altså Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og hvor har de tatt bolig? I den troende, vitner Ordet! Det vil si, i deg som tar sin tilflukt til Ham! Kan du favne det? Men det er sannhet enten du makter å romme det eller ikke – som Herren sier i Jes 57:15b: «I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.»
   Hvem er det da som er sønderknust og nedbøyd i ånden, og som da Den treenige Gud bor hos og i? Det er den som i møte med De opphøyde og Hellige, slik Han kommer til oss i lovens ord, har måttet erkjenne og bekjenne, helt i samsvar med Guds vitnesbyrd om det: Jeg er bare støv!
   Der bor Han, så lenge dette er din erkjennelse, som Paulus peker på det i 2 Kor 12:10: «- når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!»
   Når jeg ER! Det var altså ikke et stadium han kom forbi etter hvert, men et han ble bevart i, endatil ved hjelp av en Satans engel som slo han i ansiktet, en torn i kjødet som han kalles!
   Så viktig er det altså å bli bevart i denne erkjennelse av egen uformuenhet, som de gamle kalte det. Forlater den deg, så forlater Ånden deg også!
   Det er her den troende får leve i den frihet Kristus har kjøpt oss til – at vi skal slippe å forvente noe fra vårt eget og i stedet eie alt i Kristus!
   Dette budskap har den frukt som Jesus taler om her i vers 27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Frykt ikke! – Gud har gitt deg en uendelig gave i Ham, som aldri i evighet vil forgå eller miste den minste verdi for Ham!
   Derfor kan apostelen skriver til menigheten i Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
   Gled dere i Herren alltid! Alltid! – og det kan han skrive til dem, for uansett hvordan din situasjon her er, står Hans gave alltid urokkelig fast for deg! Som Han også sier deg i Jes 54:10: «For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg.»
   Er du i behov av Herrens forbarmelse i dag?