En formaning, en advarsel her, fra Jesus - mild som til et barn, tross den fordømmelige grunnen til den - nemlig en trette blant dem om hvem skulle gjelde for å være størst! En advarsel mot å søke å stige i gradene i Guds menighet på jord, ved å ta seg frem, på noen som helst måte. Ved kløkt, ved stadig å være frempå, ved å innynde seg overfor de rette personer, eller ved ting som verre er, som også forekommer i den troende forsamling dessverre.
   Lykkes dette så er han verre stilt enn noen gang - ikke bare fordi han har gått frem på en klanderverdig måte, men også fordi han åpenbart ikke har forstått hvordan karrierestigen er i Guds menighet. Hør bare hva Jesus sier i en lignende situasjon i Mark 10:43-44 - også der bruker Han eksempelet med denne verdens herskere, og sier: «Slik skal det ikke være blant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell.»
   Altså - vil du være stor, da må du bli alles tjener, og vil du være først, da må du bli alles trell. Så får du prøve deg på det! Jeg kan love, det vil ikke smake kjødet!
   Altså - en karrierestige snudd aldeles på hodet i forhold til denne verdens tankegang, som vi nok er så altfor inntatt av noen og enhver av oss. Eller er du det sunne unntaket? Ja, bare den tanken om deg selv, ville jo ha sagt mer enn noe annet om, at du slett ikke er noe unntak.

   Her gikk det en flokk på tretten menn - Herren og Hans disipler, pluss en del kvinner som var med og tjente dem - hvem var den største? Svaret kommer umiddelbart skulle jeg tro. Iallfall burde det gjøre det. Det er selvsagt Jesus! Han som er større enn noen av oss aner. Fordi Han åpenbarte seg i en så ringe drakt, er det snart for oss at Hans guddommelige storhet blir borte for oss, så Han likesom bare blir som en av oss. Et stort fremragende menneske selvsagt, full av visdom og makt til å gjøre store ting osv., slik som Nikodemus så Ham der han kom til Ham om natten som vi leser i Joh 3. Bare hør nå!: «Han kom til Jesus om natten og sa til Ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.» (v.2).
   Ja, såpass skjønner du Nikodemus - og ut fra den forstand ser du meg, en lærer kommet fra Gud, og Gud er åpenbart med meg, så mye har du forstått, men du ser ikke - for du er ikke født på ny, ved Ordet og Ånden - at jeg er Gud! Det kunne Jesus sagt like ut til ham her, for det er hva som åpenbares her i dette møtet. Dette er et møte mellom en yderst religiøs mann, ærlig, rettferdig og from, så langt det står til et menneske å være, og Han som er sannheten! Og Jesus gir ham dette svaret: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (v.3).
   Så mye for din kunnskap og ditt åndelige syn, Nikodemus! Du ser mye, men du ser ikke hvem jeg er! Ser du det? Og ikke minst, er det på det du er en kristen? At du ser hvem Jesus er! Eller er du fornøyd med så mange andre ting du ser og forstår i Guds ord? Stor kunnskap, men ikke noe egentlig behov for Jesus!

  Men det er noe til stor trøst for oss, dersom vi er av dem det likesom glipper for, både i den teksten vi har for oss nå i dette møtet, og i fortellingen om Nikodemus' nattlige besøk hos Jesus. Nikodemus kom ikke forgjeves til Jesus den natten - det gjør forresten ingen som kommer til Ham - men det så slik ut. Den fromme mann var nok atskillig mer forvirret der han forlot Jesus den natten, en han var da han kom - trodde han. Slik opplevde han det. Men stemte det? Nei, det stemte aldeles ikke! Uten at han selv var klar over det hadde Jesus gitt ham det som skulle bli ham til frelse.
Vi skjønner da, at frelsen ligger ikke på forstandens vei, men åpenbaringens! Alt i Guds rike må fåes! Han skulle ikke bli frelst på den vei han til nå hadde gått, ved ytterligere tilegnelse av kunnskap, og praktisering av gode gjerninger, men ved åpenbaring.

E.K.

   Jesus forbarmer seg altså over slike, og vil gjerne føre dem til frelse, om mulig. I Joh 3:14-15, sier Jesus til ham: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.»
   Dette forkynte Han Nikodemus, og dette gikk Nikodemus der ifra med, men skjønte nok svært lite av det, inntil, som vi kan lese om det i Joh 19:38-40: «Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler - men hemmelig, av frykt for jødene - spurte deretter Pilatus om å få ta ned Jesu legeme. Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves, osv.»
   Dette var jo ikke bare en slik gest fra Nikodemus' side, fordi han nå engang var en slik godhjertet mann, men en direkte frukt av det Jesus gav ham den natten om slangen som Moses opphøyet i ørkenen, så de slangebitte israelere skulle få leve tross giften som var i dem. Da han så Jesus opphøyet på korset falt det på plass for ham. En Åndens åpenbaring om hvem Jesus var. Dette er Ham som Herren vitnet om gjennom Moses, og dette er det endegyldige offer til verdens frelse - og ikke mindre min frelse!
   Der og da skjedde det, som Nikodemus ikke hadde kunnet forstå via tanken - han ble født på ny ved Ordet og Ånden!

   Du ser - Jesus lot ikke stakkaren gå tomhendt bort! Han lar heller ikke deg gå tomhendt bort!
   Og likeens når du ser på disiplene, hvordan de utfolder seg her i teksten - kranglet om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst! De så ikke det, at dette representerte en stor fare for dem, for som vi ser av Luk 1:53: «Hungrende mettet Han med gode gaver, men rikfolk sendte Han tomhendte bort.»
   Vil du fremdeles være stor? - enn si, størst? - når du nå vet dette!

   Apostelen Paulus kommer med en veiledning til oss i Rom 12:16. «Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!»

   Men Jesus er vel ikke virkelig glad i meg - Han elsker vel ikke virkelig meg, før jeg iallfall i en viss grad er i samsvar med disse Skriftens formaninger til meg? Er det sant? Nei, takk Gud! - det er ikke sant!
   Tror du ikke Jesus elsket disse skrøpelige disiplene, der de gikk og trettet om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst? Jo visst, gjorde Han det! Han hadde elsket dem fra evighet av! Han visste hvordan de var. «Han vet hvordan vi er skapt, Han kommer i hu at vi er støv,» står det! (Sal 103:14).
   Det er dette som er så salig å vite - du skal ikke vente på noe hos deg selv, at noe der har kommet på rett plass, men du skal få tro Ordet her og nå - som det står i Rom 5:6: «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.»
   Det har ikke sin grunn i deg, men alene i Ham! Takk nå endelig Gud for det!

   «For hvem er størst, han som sitter til bords eller han som varter opp? Er det ikke han som sitter til bords?»

   Jo, selvsagt er det Han som sitter til bords! Men hør nå hva den største sier her - og tenk om det virkelig kunne synke inn!: «Men jeg er som en tjener blant dere. Hør nå! Det var en som var villig å dø i ditt sted, for at du skulle leve ved Ham! Ved Ham!