|
Mennesket
falt fra Gud i tidenes morgen, ved vantro.
Man forlot Guds ord - sannhetens ord - og åpnet opp for djevelens
ord - løgnens ord.
Dette er det som siden har regjert menneskene på
denne jord, og Guds ord forårsaker derfor alltid tumulter der
det blir forkynt i sannhet. Fordi det kaster lys over menneskets mørke
– menneskets løgn.
«Hvert hode er sykt og hvert hjerte er svakt.» (Jes 1:5).
Dette må også den som har møtt
Jesus og har lært sannheten å kjenne, slite med. En får
snart erfare at ens natur
ikke
er forandret ved det.
Det
er så typisk for mennesket dette vi ser hos Marta her. Straks
hun fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte
Ham. De hadde sendt bud på Ham disse søstrene, leser
vi i det 3 vers i dette samme kapittel hos Johannes - og du kan tro
Marta hadde håpet og bedt mye mens Lasarus syknet hen, om at
Jesus måtte nå frem tidsnok. Men hva skjedde? Jesus uteble,
og Lasarus døde! Og hva møter hun så Jesus med?
Jo «- du kom for sent, Jesus!»
Men denne sterke begrensning av Jesu makt, ble båret
frem i en slags trosbekjennelse:
«Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død.»
(v. 21).
Slik er det vel ofte med oss alle? Ja visst, kaller
jeg Ham Herre! Messias! Guds Sønn! Han som skal komme! - Og
visst tror jeg at Jesu venner skal oppstå på den siste
dag – men nå?
Dette jeg nå
står
overfor?
Vi er
alle
slik, og den tro vi til enhver tid måtte ha er en Guds
gave.
Jesus
kom ikke for sent, men tvert imot står det at Han drøyde.
Han kunne ha kommet før om Han hadde villet det. Han kom akkurat
i den stund det passet Ham.
Lasarus skulle tjene Ham - Han skulle oppreise et vitne, et vitne
også du leser om i denne stund. Hadde ikke dette skjedd, hadde
vi ikke kjent til dette under Jesus gjorde.
Kom Jesus da for sent? Hadde Jesus kommet i den
tid søstrene ønsket det, og hadde Han handlet som de
ville, da leste ikke du denne herlige beretning om Jesu makt over
døden i denne stund!
Det
skjedde ikke i en avkrok dette, borte fra folk, men det var mange
jøder til stede - også fiendtlig innstilte - som vi leser
i v. 19, at «mange av jødene var kommet til Marta og
Maria.»
På Martas henvendelse får hun høre
det herlige budskap fra Jesu munn som er gjengitt her i v. 25-26.
«Jeg er oppstandelsen
og livet!» Du skal ikke bare se for deg oppstandelsen som en
hendelse langt der fremme en dag, for den som har kommet til meg er
oppstått
til livet! Han er
gått
over fra døden til livet. (Joh 5:24). Derfor skal han «aldri
i evighet dø.» (v.26). Eller som Han formulerer det i
Joh 8:51: «- skal aldri i evighet se
døden.»
En troende ser ikke døden
når
han forlater denne verden og går inn i den neste, men Jesus
-
Livet!
Han som har sett
døden
for oss!
Lasarus
er ikke død Marta, han lever. Han har levd siden den stund
han kom til tro på meg, og gjør det nå, mens han
ligger i graven! Han har ikke mistet livet i meg! Jeg som gir mennesket
det evige liv, hva skulle være lettere for meg enn å vekke
dem opp til det fysiske liv igjen?
Det er jo nettopp hva Jesus forkynner Marta i de
to nevnte vers. «Lasarus lever! Han kan
ikke dø
- for han lever ved
meg.»
Men
den fysiske død - slik vi ser den med våre øyne
- var jo et faktum også her, og det var det fjell som reiste
seg fremfor Marta, et fjell hun verken kunne se gjennom
eller
over.
Døden er overveldende!
Dens overmakt anerkjenner endog de mest hovmodige og største
i denne verden. Og Marta så ikke Jesus, og hørte ikke
Jesus, for dødens
skyld.
Se bare hvor «dypt» Jesu budskap hadde
trengt inn i hennes hjerte, da de bare noen minutter senere sto foran
graven. «Jesus sier: Ta steinen bort!» Og Marta reagerer
med sjokk og vantro: «Jesus vet du ikke riktig hva du gjør?
- Jeg må visst gjøre deg oppmerksom på osv.»
(v.39).
Hvor var nå hennes sterke trosbekjennelse
fra vers 22: «Men også nå
vet jeg
at alt det
du ber Gud om, vil Han gi deg.» Og Jesus må minne henne
på hva Han nettopp har forkynt henne: «Sa jeg deg ikke
at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» (v.40).
Hva
er så denne Guds herlighet? Er det kort og godt dette at en
død står opp igjen, og at Jesus har denne makt til å
gjøre dette under?
Se, om du ikke kan se noe dypere! Ja, det er sant
Marta, han har alt ligget der i fire dager, og han stinker. Han er
allerede begynt å gå i oppløsning. Det er hva du
ser, og det er hva hele verden ser, men nå skal du få
se noe annet, noe bare få ser, nå skal du se Guds herlighet,
at i meg lever
Lasarus og er hel.
|
Ingenting
går til grunne i Jesus! Han er livet og livets kilde! (Jer 2:13
og 17:13). Ikke noe kan dø i Ham! Og i Ham er vi!
Derfor står det om Kristi kommende rike at døden
skal
ikke være mer. (Åp 21:4).
Dette riket er her og nå til stede i Ham!
Alt er
i Ham! Hele Guds fylde!
(Kol 2:9). Det er til Jesus
du
må komme! Til Ham som er
kommet
til deg! «Du så den nød
jeg
var i,» som det heter i en sang.
Så
skal det altså vise seg på oppstandelsens dag, at heller
ikke vårt legeme som gikk til grunne i en grav, i krematoriets
ovn eller på havbunnen, noen gang døde i Kristus. Det
lever i Ham, som vi også i det
hele lever
i Ham, og vi skal få det igjen forherliget. (Fil 3:21).
«Men
noen av dem sa: Kunne ikke Han som har åpnet den blindes øyne,
også ha gjort det slik at denne ikke var død?»
(v.37).
Dette er hva Skriften i Hebr 3:12
kaller
et ondt og vantro hjerte.
De hadde altså vært vitne til at Jesus
hadde oppreist en død, men hva hadde det gjort med dem i deres
forhold til Ham? De krevde bare mer av Ham og søkte etter minste
mulighet til å anklage og kritisere.
Du «hører» trangheten
hos
disse menneskene i dette verset. Og det står at Jesus ble opprørt
i
sitt indre.
Ja, hva måtte ikke Hans sjel, Han som var
selve sannheten, opprøres og lide i møte med synd og
løgn og vantro! Det står som en sannhet vi selv skal
bli styrket ved, når vi fristes til motløshet, å
tenke «på Ham som utholdt en slik motstand - motsigelse
- fra syndere.» (Hebr 12:3).
Helt inn i døden ble Han forfulgt av den
ånd vi møter i v.37 her! Hør den bare der den
møter opp ved Hans kors: «De som gikk forbi, spottet
Ham, ristet på hodet og sa: Du som river ned templet og bygger
det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn,
da stig ned av korset! På samme måte spottet også
yppersteprestene Ham, sammen med de skriftlærde og de eldste,
og sa: Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse! Han er
Israels konge, la Ham nå stige ned fra korset, så skal
vi tro på Ham! Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud
fri Ham om Han har behag i Ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.»
(Matt 27:39-43).
Kjenner du den igjen? Det var også den ånd
som i Simei sprang ved siden av David, der han på sin ulykkes
dag red nedtynget av Absaloms opprør og forfølgelse,
og bannet, spottet og kastet stein etter ham. (2 Sam 16).
Og vi møter den så ofte vi også.
Et gufs ifra selve avgrunnen. Den ånd som ikke
vil tro,
men forherder seg.
Det
kunne opprøre Jesus å møte denne utpregede ondskap,
men ikke stanse Ham, eller hindre Hans gjerning. Det var nemlig noen
der
som kunne bringes til tro. «Men for folkets
skyld,»
sier Jesus, «for at de skal tro at du har sendt meg.»
(v.42). Folket
ligger
Ham så på hjertet! Du
ligger
Ham så på hjertet!
Kan
hende sier du: Jeg ba så ofte, og ventet så ofte i forskjellig
slags nød, men jeg så aldri noen hjelp!
Disse søstrene fikk nå hjelp tross
alt! Kan hende skulle du la Ham salve øynene dine så
du ser, gjennom og over det «fjellet» som har reist seg
i ditt liv? De fikk den samme hjelp ved dette underet som også
du har
fått! Neste gang Lasarus døde den fysiske død,
var det ingen Jesus der og reiste ham opp igjen. Han fikk gå
helt til
grunne i graven. Men nå hadde søstrene sett: Han er like
hel!
Ser du?
Det finnes et svar, det er helt visst! Han som så
og løste din største nød, på korsets tre,
før du i det hele tatt var født inn i denne verden,
skulle Han ha oversett noe når det gjelder deg? «Han som
ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle,
hvordan skulle Han kunne
annet
enn å gi oss alle ting med Ham?» (Rom 8:32).
Men
her innhyller mørket oss så snart og så ofte. Kanskje
skulle du vende deg til Ham i dag, legge din sak i Hans hånd,
og tro Hans ord - at en dag skal du få lys også over de
mørke gåtene i ditt liv!
Jesus, Han som gråt (Joh 11:35) da Han så
deres sorg - Han står også fremfor deg i denne stund:
«Se alt er ferdig!» (Matt 22:4). Hør hva Han sier
etter å ha reist Lasarus opp: «Løs ham og la ham
gå!» (v.44b).
Derfor kom Han - for å løse!
|
Minnedag
