|
«Jesus så Natanael.» (v.48a). Slik leser vi i denne teksten.
Jesus så ham! Vi har ikke en gud som er skapt i mennesketanken - noe
som kun er en stum avgud, og som det ifølge Skriften står onde og
forførende ånder bak. Det som apostelen kaller «ondskapens åndehær
i himmelrommet.» (Ef 6:12). Nei, vi har en levende Gud, en som ser
deg, som hører deg, som har medlidenhet med deg i din skrøpelighet,
som er i stand til å gripe inn i enhver situasjon, når det tjener
deg til det beste, og som er prøvet i alle ting som menneske!
Han tok altså på seg det å være menneske i en syndig
og fallen verden, og der bli prøvd i alle ting! Alt det et menneske
kan bli prøvd i, med andre ord! «I likhet med oss» - det vil si mennesker.
Men så står det: «Men uten synd!» (Hebr 4:15). - Og det
er meget viktig for oss å være klar over! Og da åpenbares
noe bestemt - nå ser vi plutselig at Han som ble oss lik - er himmelvidt
forskjellig fra oss. Han er uten synd, og hører altså hjemme i himmelen!
Det er Hans rette element. Mens vi har synd, og hører dermed hjemme
i helvete! Det er vårt rette element. Ikke fint å si slikt i vår tid,
vet du, men det sier Guds ord, og da får verden si hva den vil. En
dag kommer den til å stå stum fremfor Ham som har forkynt dem nettopp
det.
Da blir Jesus fjern for meg, ikke sant? Om jeg da ikke
har fått åpnet øynene for noe mer, blir det naturlig for meg å be
som Peter: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» (Luk 5:8).
Var nettopp i kontakt med noen, som knyttet sitt frelseshåp
til at de vandret i Kristi fotspor. Men Han var jo uten synd! Det
var ikke de. Hvordan kunne de da tenke på å vandre i Hans fotspor?
Bli lik Jesus, kalles det gjerne! Er du og jeg i stand til det? Kan
du bli lik Jesus ved å gå inn for det? Det første som må skje da,
er jo at du blir uten synd! Før det har skjedd kan du jo ikke tenke
på å leve Hans liv. Bli Ham lik.
Så leser jeg noe i Skriften: «Vi vet at når Han (Jesus)
åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.»
(1 Joh 3:2b).
Her sto det ikke noe om meg, og min innsats! Ikke et
ord om mine bestrebelser! Men at Han åpenbares - da
skal jeg bli Ham lik, ved å se Ham som Han er!
Apostelen Paulus skriver jo også om dette: «Men vi som
med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir
alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet,
som av Herrens Ånd.» (2 Kor 3:18).
Igjen tales det om å se noe. Nemlig Herrens herlighet!
Og hvor ser vi nå den, så vi kan bli Jesus lik?
Vi skal lese to skriftsteder - først 2 Kor 4:6: «For
Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt
lyset skinne i våre hjerter - igjen er det noe Han har gjort
- for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal
lyse frem.» Det er altså der du ser Guds herlighet! Og hvordan
går det så til? Er det noe du strever deg frem til på noen måte? Nei,
«Han har latt lyset skinne i våre hjerter,» leste vi. Han lar
deg se sin herlighet, og du er frelst ved det!
Det andre sitatet leser vi fra 2 Kor 4:4: «For denne verdens gud har
forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om
Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.»
I det første tilfelle leser vi om en gruppe mennesker
i hvem Gud har latt sitt lys skinne, og i det andre om en gruppe mennesker
som denne verdens gud har forblindet, så de ikke ser det samme som
de første! I begge tilfelle er det tale om et lys, så man kan se!
Og det er Gud som gir dette lyset! Ser du da hva det vil si å følge
Jesus?
Nå skal jeg lese et ord for deg som gjerne vil følge Jesus, og da
må du følge oppmerksomt med - det er Paulus som skriver til tessalonikerne:
«Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, idet dere tok imot Ordet
under stor trengsel med glede i Den Hellige Ånd.» (1 Tess 1:6).
De ble apostlenes og Herrens etterfølgere, idet de tok
imot Ordet, skriver han her. Ja, du vet vel hvem Ordet er? «I
begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»
(Joh 1:1).
Skriften vitner om dette Ordet - som altså er Gud:
«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Og så igjen, hva som
gjorde apostlene til apostler, frelste sjeler, Guds barn: «Og vi så
Hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra
sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1:14). Det vil altså si, at
denne Guds herlighet de så til frelse og salighet, den så de i Jesus!
Hør nå Natanaels vitnesbyrd i teksten vår - hva er det
som skjer med denne mannen? Jo, han får åpnet sine øyne til å se herligheten
i Jesu Kristi åsyn! Han var from, bedende, ekte israelitt - men hans
øyne var ikke åpnet! Hør ham nå, han som tvilte så sterkt
på at det kunne komme noe godt fra Nasaret!: «Rabbi, du er Guds Sønn,
du er Israels konge!» (v.49). Ja, Han er Israels konge! Han er konge
over alle dem som Herren har fått utført sitt verk i! Ikke alle disse
som strever med å få omdannet det som Herren allerede har forkastet
til noe hellig - nemlig vårt gamle menneske. Det som Paulus vitner
om - i hvilket det ikke bor noe godt! Men de som har blitt hjerteoperert
ovenfra! Hør hva apostelen forkynner: «I Ham (Jesus) er dere også
blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved
at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse!» (Kol 2:11).
Hva har dette med Israel å gjøre? Alt! Her beskrives nemlig de sanne
israelitters fødsel! Om dette sier den samme apostel: «For ikke den
er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det
som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte,
han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke
i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.»
(Rom 2:28-29).
Det vil altså igjen si: De som har sett Herrens herlighet!
Dette som ifølge Skriften sees i lyset fra evangeliet! Dette
kan du ikke streve deg frem til - det vil si: Dette er ikke å få kjøpt!
Men den som ber, han får! (Matt 7:8; Luk 11:10). Han får!
Syns du ikke du kan høre Jesu ord til kvinnen ved Sykars
brønn: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til
deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende
vann!» (Joh 4:10).
|
Hva er det Jesus sier her? Bare be meg, så skal jeg gi deg det! Det
er jo det jeg er kommet til jord for å gi! Det er derfor jeg er her
- for å gi deg levende vann! Det er jo det Han svarer sine
disipler, da de kommer tilbake med mat: «Min mat er å gjøre Hans vilje
som har sendt meg, og å fullføre Hans gjerning.» (Joh 4:34).
Hva er så den vilje og gjerning Jesus vitner om her?
Det åpenbarer Han blant annet i Joh 6:40: «- dette er min Fars vilje,
at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg
skal oppreise ham på den siste dag.»
Det er Faderens vilje for deg - at du skal se Sønnen
til tro på Ham, så Han (Jesus) kan få reise deg opp på den siste dag!
Det er ikke små planer Han har for deg!
Der ute ved Sykars brønn ble denne samaritanske
kvinnen en sann israelitt - ikke ved å konvertere til jødedommen,
men ved Jesu Kristi levende vann!
Han har de samme planer med deg!
Det synges i en sang: «Gud har en plan for ditt liv!»
Ja, dette er planen! Det var dette Jesu hjerte - og Faderens
hjerte, det må du ikke glemme - brant for, at Han på den siste dag
skulle få reise deg opp, og gi deg del i alt som er Hans.
Det er slike tanker Han har for deg!
Når vi nå har vært innom dette, skal vi igjen se på hva
Jesus sier i teksten vår, idet Natanael har fått åpnet sine øyne for
hvem Jesus er, og begynner å tale ut fra det: «Tror du fordi jeg sa
til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting
enn dette! Og Han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere
skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over
Menneskesønnen.» (v.50-51).
Natanael var av et slikt sinn i utgangspunktet han -
Jesus omtaler ham jo veldig positivt - at han ved dette underet Jesus
åpenbarer ham, forsto, eller så hvem Jesus virkelig var. Men likevel
taler Jesus straks til ham om noe som er større! Større ting enn dette!
Jesus sier til sine disipler i Joh 14:12: «Sannelig, sannelig sier
jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg
gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til
min Far.»
De som renner omkring og er opptatt med undergjerninger
og mirakler og lignende, de tolker dette som om de skal gjøre større
undergjerninger og mirakler enn hva Jesus selv gjorde. Men du må legge
merke til hva Han sier her - Han peker på disse undere som de nå var
opptatt av, og sier: «- han skal gjøre større gjerninger enn disse!»
Og da spør vi: Hva er større enn dette? Hør Hans ord
til Natanael igjen: «Du skal få se større ting enn dette!» Og så må
du legge øret til!: «Og Han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg
dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige
ned over Menneskesønnen.»
Du som er kommet til tro på Jesus, du har fått del i
det Ord, som er mektig til å frelse et menneskes sjel! Du har fått
nøkkelen til å åpne himmelens port for mennesket! Du kan lukke et
menneske inn i himmelen! Ved hva? Ved å peke på Ham som himmelen er
åpnet over!
Er ikke det større enn alle undergjerninger og mirakler
til sammen - som kun har betydning for dette livet! Ja, men det har
vel betydning for det kommende også - mennesker kan vel bli overbevist
ved tegn og under!
Nei, da må du høre Guds ord, og la alle andre tanker
og meninger fare! Han gjorde tegn og under, apostlene gjorde det samme,
og det skjer ennå i dag der hvor Han vil, og gjennom dette stadfestet
Han hvem Han var. Herren går underlig frem her - Han peker også på
selve skapningen og sier: De er uten unnskyldning, når de ser dette
og likevel fornekter at det står en skaper bak! (Rom 1:20). Men ingen
kommer til tro - til frelsende tro - ved slikt noe! Det skjer kun
der hvor Han åpenbarer seg i sitt ord! Så hør nå hva Han sier om det
- Han som vet dette bedre enn all verdens selvbestaltede profeter:
Det er et menneske - en rik mann - som ber der han ligger i fortapelsen,
om at Abraham må sende Lasarus, som nå var i himmelen, til hans brødre,
så ikke også de måtte ende i dette pinens sted som han kaller det.
Da får han svar: «Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene.
La dem høre dem!» Og så kommer denne menneskelige tanken frem hos
ham - som også preger mang en kristen - ja, kan hende de fleste: «Men
han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde,
da vil de omvende seg.» Dette får han også et klart svar på - og da
er vi jo midt inne i, det vi nå taler om: «Men han sa til ham: Hører
de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise
om noen står opp fra de døde.» (Luk 16:29-31).
Hva sier du da? Betyr det noe som helst hva du mener
da - om det ikke stemmer med hva Jesus peker på her?
Og så skal vi legge merke til en ting til - Jesus følger
like på nettopp dette med å forkynne til sine disipler: «Det er ikke
til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra! Det
var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og
han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre én av disse små.»
(Luk 17:1-2).
Alt som tar plassen fra Ham som åpenbarer seg i sitt
ord, er forførelse, om det er aldri så herlig i våre øyne! Har du
ikke lest om det første fallet: «Kvinnen så nå at treet var godt
å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig
tre.» (1 Mos 3:6). Men Gud hadde
sagt nei! Hun ble forført
til å se på noe annet, enn dette Guds nei!
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og
Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.» (v.51). Sannelig,
sannelig! Han bruker sterke ord om dette! Det er dette Han vil at
du skal se! Himmelen er åpnet over Menneskesønnen! Ikke åpen, men
åpnet! Åpnet igjen,
etter fallets følger!
Skal vi bruke et menneskelig, og vel noe naivt, bilde
på det - så er det som om det er åpnet en luke til
himmelen over Jesus.
|
Mikkelsmesse