Kristi himmelfartsdag

   Mennesket Jesus fra Nasaret forklaret i verden som Guds Sønn - som Kristus!
   Les vers 2 igjen - stans for det, og undre deg.
   Disse som vitner for deg, de var øyenvitner - de led og døde som martyrer. Er du i tvil om ektheten av det de opplevde?
Men Peter føyer til i sitt brev: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» (2 Pet 1:19). I deres hjerter! I ditt hjerte!
   Vel er det en stor ting at vi har øyenvitner - og spesielt når disse øyenvitnene ellers viser seg å være forstandige og redelige mennesker, som til sist betaler med sitt blod for det de har sett og hørt - men enda mer, sier Peter oss, har vi et ord iblant oss, i hvilket Jesus fremdeles, i dag, forklarer seg for menneskers hjerter - for ditt hjerte.
   Derfor, gi akt på dette ordet - det gjør du vel i, som han sier. Da vil du selv bli et øyenvitne, for Jesus har ved sitt ord og sin Ånd, forklaret seg for ditt hjerte.

«...inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter,» som det står. Det blir høylys dag i det hjerte hvor Jesus har forklaret seg.
Det ble det også for de tre disiplene her. (v.2).

   Det Jesu hadde forkynt dem i ord, og Ånden hadde vitnet for deres hjerter om Ham, det fikk de også åpenbart for sine legemlige øyne.
   Mennesket Jesus var ett himmelsk vesen - ja, Herren selv.

   Her åpenbares det også for deres legemlige øyne, det som Jesus ved et tilfelle sier til saddukeerne i Luk 20:37-38: «Men at de døde oppstår, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der kaller han Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for Ham.»
   Her, på Tabor, fremstår nå Moses selv sammen med profeten Elias, for deres legemlige øyne og ører - de talte med Jesus (v.3) - som høyst levende.
   Altså er disse gamle hellige som du leser om i Skriften - og enhver annen troende som er gått foran over dødens flod inn i evigheten - mer levende enn noen av oss som vandrer her på jord i tiden - de er bare liv! Vi har fremdeles vårt dødens legeme å drages med, men så sant vi lever i Jesu tro, har vi del i det samme evige liv som du ser i Moses og Elias. Vi har det her og nå. - Og det heter om oss, at vi lever for Ham. For ved troen på Ham, lever vi i Ham. Og som Paulus sier: «For meg er livet Kristus!» Og altså ikke hans naturlige og verdslige liv.

Disse to som her åpenbarer seg sammen med Jesus, representerer hver seg, det Skriften omtaler som - og jødene (også disiplene) kjente som - loven og profetene. Og loven og profetene - forkynner Ordet - vitnet om en helt bestemt rettferdighet (Rom 3:21), nemlig Guds rettferdighet, som et menneske ikke kan være foruten om han skal bestå innfor Gud.
Visste du at dette er lovens fremste vitnesbyrd, eller er den for deg fremdeles bare gode «kjøreregler,» for å sikre et godt liv i denne verden?

Så har vi da den tredje her, som skinte blant dem lik solen og lyset - Jesus Kristus. - Han er, vitner Ordet og Ånden, denne rettferdighet i egen person, åpenbart uten loven og profetene (Rom 3:21), og gitt oss uforskyldt av nåde.

Loven og profetene kunne vitne om denne rettferdighet, men ikke gi den. Med andre ord bare åpenbare den utenfor deg - til skue, som et ideal. Ved Jesus Kristus er den gitt deg, og åpenbares ved troen i deg.
En troende har denne rettferdighet for Gud, i og ved Jesus Kristus. Er det da underlig at en sann kristen aldri kan vitne nok om Jesus og Hans nåde, samtidig som han ikke finner sitt eget liv, og sin egen «kristendom» et ord verd!

   Denne forståelse var ikke disiplene - og i særdeleshet ikke Peter - kommet til ennå. Det ser vi klart av teksten her. Her åpenbares disse to kjempene ifra Israels historie lys levende, sammen med Jesus, Guds Sønn - og Peter presterer å si: «Herre, det er godt at vi er her!» (v.4).
   Men slik er vi alle av naturen. Vi tror på vår egen betydning - og om vi har svak selvfølelse og er usikre av natur, så forbanner vi denne svakhet, fordi den hindrer oss i å oppnå det vi så gjerne ville i dypet av vårt hjerte, nemlig å bli betydningsfulle.
   Herren slår straks ned på dette. «- ennå mens han talte,» leser vi (v.5a) - grep Gud inn og satte det hele på rett plass.
   Det er ikke din innsats det her er tale om og bruk for Peter - det er Jesus og hva som skal skje ved Ham. Hør Ham, for det er om Ham du skal vitne.
   Siden skriver Peter i sitt brev, om Herren: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.» (1 Pet 5:5).

   Denne opplevelse som de tre disiplene har her, hadde Jesus forutsagt seks dager tidligere (se v.1), da Han sier i Mt. 16,28: «Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»
   Det går klarere frem av parallellteksten i Luk 9:27, at det er Taboropplevelsen Jesus da mener. Der står det: «Jeg sier dere for sant: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike!» Og så står det da videre: «Omkring åtte dager (i vår tekst fastslått til seks dager) etter ..,» skjer altså dette.
   Det er altså hva disiplene her ser - Guds rike. Og det ser de da ved å få Jesus forklaret for sine øyne! Merk deg det!
   Det er også hva Faderen selv legger deg på hjertet her: «Hør Ham!» (v.5).
   Ta disse to ord – «Hør Ham» - for deg nå, og legg vekselvis vekten snart på det ene og snart på andre.
   Som du ser av teksten vår, er det ikke noe mindre enn Faderens egen formaning til deg, formidlet direkte - uten noen mellommann - fra himmelen. Så dette er viktig!

At Jesus ikke var noen alminnelig mann, det ser vi også av det 9 verset i teksten her - for hvem ved sine fulle fem kunne forutsi sin egen oppstandelse fra de døde! Han skulle oppstå i kraft av seg selv - av sitt eget liv, men vi derimot, i kraft av Ham, og Hans oppstandelse.

Så står det så betegnende her: «Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.» (v.8).
Måtte det også være vitnesbyrdet om oss! For hva ser du? Dine egne nådegaver? Dine brennende bønner? Din kristendom? Den bevegelse du tilhører? Hva ser du?

Hør Ham!