|
Er det overhodet noe som helst som kan komme
overraskende på Jesus? – med andre ord, noe Han ikke forutså. Gjør
du deg en slik tanke, da er det en tanke midt imot sannheten, da er
det en tanke som viser at det ennå ikke har gått opp for deg, det
vil si, er blitt åpenbart deg hvem Jesus er. Både fortid, nåtid og
fremtid ligger åpen for Ham. Han er i evigheten og på jorden på samme
tid, Han er Gud!
Noen har den teologi at Jesus
under sitt liv her på jord, fullstendig hadde lagt av seg sin guddommelighet,
inkludert sin allestedsnærværelse, men det er helt feil – noe Han
viser igjen og igjen. Han hadde valgt å ikke gjøre seg bruk av den
til egen fordel, men underlegge seg våre kår for ved det å være prøvet
i alle ting som oss. Som vi også ser av teksten her – Han ble trett
og sliten og lå og sov på en pute bak i båten, men hva ser vi når
Han vekkes? «Da reiste Han seg, og Han truet vinden og sa til sjøen:
Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.» (v.39).
Høres dette ut som en som
ikke har sin guddommelige makt intakt? Han byder, og både vinden og
sjøen adlyder Ham! Prøv å se det for deg!
I dette ligger en veldig
trøst for den som har tatt sin tilflukt til Jesus, fordi alt ens eget
svikter. Han har full kontroll! Det er ingen vind eller bølge som
reiser seg mot deg, for å bli i bildet, som kommer overraskende på
Ham. Det du kan vite ut fra det Jesus har åpenbart om seg selv og
sin makt er at Han har full kontroll over disse motkreftene!
Men Han må ofte si til meg,
som Han sier til disse i teksten her: «Hvorfor er dere så redde? Har
dere ennå ikke tro?» (v.40).
Har du ennå ikke tro? Hva
skal jeg si til dette Herrens spørsmål? Herre, du vet alt! Men ett
vet jeg i alle fall, uten deg er jeg tapt!
Du kan se i mange av disse
menighetene i dag, hvor de roper om sin store tro! Hvilket overmot
er ikke det! En sann kristen roper ikke om sin egen tro, men Han han
tror på!
Det går greit så lenge de
kan stå der med sine falske doktriner, mens godtroende mennesker overøser
dem med jubel og penger, men hva med den dagen Nebukadnesar tar dem
i nakken for å kaste dem i ildovnen – ja, hva da? Da viser det seg
– ikke hva du har ropt høyt om, men hvor du har hvilt. Jesus
kaller på de som strever og bærer tunge byrder – og gjør det i den
forbindelse så klart en bare måtte kunne ønske det, hva Han kaller
dem til, nemlig hvile! Du skjønner at det Han først og fremst
sikter til, det er dette som vi gjerne kaller å takle
livet. Denne såkalte vellykketheten. Jesus er altså kommet for dem
som ikke får til livet – de lider nederlag overfor synd, de når ikke
opp til de krav de skinnhellige som aldri har sett seg selv i det
sanne Guds speil, har satt opp som norm for dem – som det ikke lykkes
for å fremstille seg som fromme religiøse. I dag kan vi også tale
om alle dem som ikke tilfredsstilles av den lettbente moderne kristendommen.
De som ofte uten å være seg det riktig bevisst selv, sender hjertesukk
opp til Herren: Fri meg!
Denne moderne og karismatiske
kristendomsformen, vi møter så mye av i dag, som dyrker vellykketheten,
og lover også vellykkethet bare du – og så er det ett eller annet
du selvsagt må oppfylle for å nå dit.
Nei, dette er for de friske
og oppegående – ut ifra det Guds ord lærer og åpenbarer oss – de som
ikke har innsett, hvor lite friske og oppegående de i virkeligheten
er. De går uten å være seg det bevisst i sitt eget kjøds kraft, ofte
understøttet av en falsk ånds kraft.
Det er dette Paulus bekymrer seg for, når det gjelder korintermenigheten,
og som han uttrykker slik i 2 Kor 11:3-4: «Men jeg frykter for at
likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker
bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.
For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi
ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før
har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt
- da tåler dere det så gjerne.»
E.K.
|
Denne menigheten var altså i ferd med å bli ledet bort fra
Herren og gå til grunne, alt mens de selv trodde de var blitt mer
åndelige enn noen gang før.
Like før dette alvorlige
ordet hadde apostelen skrevet hva dette livet med Gud egentlig var
– bare hør!: «Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille
en ren jomfru for Kristus.» (v.2). Dette peker han jo også på i bekymringsordet
om dem, som du vel hørte; «- slik skal også deres tanker bli fordervet
og vendt bort fra den enkle og rene troskap
mot Kristus.»
Den enkle og rene troskap
mot Kristus! Der har du det! – mot Kristus! Indremisjonen er
ikke Kristus! Misjonssambandet er ikke Kristus! Pinsemenigheten er
ikke Kristus! Den Norske Kirke er ikke Kristus! – og slik kunne vi
fortsette, og så spørre: Er det Kristus du har med å gjøre?
Hvem og hva slags folk er det som tar sin tilflukt til Ham?
På det spørsmålet kan vi
jo svare med Jesu egne ord i Matt 21:31b: «Tollere og skjøger går
før dere inn i Guds rike.» Og Skriftens vitnesbyrd i Luk 15:1: «Alle
tollere og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham.»
Ja men, jeg har aldri levd
et slikt vilt og utsvevende liv, sier du kanskje. Nei, men det er
da heller ikke snakk om et levd liv først og fremst, men hvem du er!
Der innenfor vesten! – i hjertet! Det skulle vel ikke finnes
en toller og synder og skjøge der, som kanskje i alle år har
forsøkt å kle seg om til noe annet - og kanskje også
har lykkedes langt på vei i det ytre? - i det ytre! Derfor
har Han aldri fått åpenbare deg evangeliet - hvem Han
er og hva Han har fullført, nettopp for deg!
Det er disse som har begynt
å få se hva som bor der inne, og får vondt av det, som trekkes til
Jesus! For legg merke til hva som står: «- for å høre Ham!»
Det Han forkynte begynte å bli aktuelt for dem! Han taler om total
legedom for en slik en som meg! Det er legedom i Hans sår! Han døde
og sonet med sitt eget blod, dette jeg nå begynner å se i mitt eget
hjerte! Altså er det Jesus, og Ham alene, som blir løsenet!
Du vet når syndens alvor
og smerte slår inn i et menneske, da blir det virkelig opprørt hav!
Hvem skal berge meg nå? Hvem kan jeg gå til med dette, uten å bli
evig dømt? Da trenger du å se det som åpenbares i teksten
her - Han har fullkommen kontroll over dette som truer med å
dra deg under! - din synd har Han sonet og gjelden betalt, deror kan
Han også si sitt: Ti, og vær stille! til anklagerens røst,
om den nå kommer fra ditt eget hjerte, verdens mennesker, loven
eller djevelen!
Se for deg den skikkelige, kristelige, oppegående mann eller
kvinne – nå er det én ting i tilværelsen de higer etter
mer enn noe annet – tilgivelse! – syndenes forlatelse! Forsikring
om at dette er å oppnå! For det er nå det eneste som kan stille hjerte
og samvittighet til ro. Ikke noe i deres levde liv, men kun i det
liv som er levd for dem, nemlig Jesu Kristi, Guds Sønns liv! Det er
det liv som må stå mellom Gud og dem! Dette levde liv, fullkomment
hellig og rettferdig, ga Han til en soning for dette mitt tvers igjennom
fordervede hjerte! Og Faderen selv vitner ifra himmelens helligdom,
at dette offer er mottatt og godtatt! Pris skje Gud!
«Da
reiste Han seg, og Han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille!
Og vinden la seg, og det ble blikk stille.» (v.39).
|
For skaperverket
