|
En veldig bønn i seg selv, og en veldig bønn
for et menneske å be! Det er i virkeligheten bare et gjenfødt menneske
som kan be denne bønn i sannhet, sier Rosenius i boken Fader Vår.
Altså et hjerte som har sitt liv og sitt alt i Herren, og underlegger
seg Ham – det vil si, Hans vilje.
Vi mennesker vi oppfatter
for det meste Guds vilje som noe truende, for vi mer enn aner at den
ikke nødvendigvis samsvarer med vår.
I det store og hele, når
vi tenker på gjenfødelsen av denne jord og altså Guds rikes komme
på den måten, så kan vi vitne høyt og klart om hvor velsignet det
skal bli – men så kan en ane en - kanskje svak, men likevel - undertone
som sier: Men ikke nå. Ikke nå! Ikke i kveld!
Jeg vil spørre da: Har du
noe du må ordne først? Er du ikke rede når Han kommer? Tenker på det
Jesus sier, ja, advarer om i
Matt 24:17-18: «Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg
noe i huset. Og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å
hente kappen sin.»
Du ser altså dette, at hjertet
i en sådan stund vender seg mot noe som er her, og ikke mot Ham som
kommer!
Vi ser også at Jesus advarer
ved å vise til Lots hustru i Luk 17:32: «Kom Lots hustru i hu!» Det
sikter til hva som skjedde i hennes tilfelle under flukten fra Sodomas
og Gomorras undergang. Vi kan lese om det
i 1 Mos 19:26: «Men Lots hustru, som fulgte etter ham, så seg tilbake.
Da ble hun til en saltstøtte.»
Hun ble med andre ord latt
tilbake! Hun ville i dypet av sitt hjerte helst ikke reddes ut av
Sodoma – nei, det var der, i de ting som var der, hun hadde sitt liv!
Tenk å være en som bærer
kristennavnet, regner seg til en kristen forsamling her på jord, leser,
ber, går på møter og gir til misjonen gjerne, men er i virkeligheten
en saltstøtte som blir stående tilbake her, når Herren kommer for
å berge sine ut. Berge ut!
Er det ikke nettopp dette
en sann kristen kjenner så på – å, at jeg måtte bli fridd ut fra denne
verden med sine fristelser, synden som henger så fast ved meg, Satans
mange snarer osv., som hindrer meg i å leve det liv med Herren jeg
ønsker. I stedet kan en oppleve så ofte i den kristne forsamling dette
– jo da, men ikke nå!
Det er bare en grunn for
at en sann kristen kan be: Drøy, Herre Jesus! - i stedet for: Kom,
Herre Jesus! - og det er at det ennå er noen han så gjerne skulle
hatt med seg på himmelveien. Prøv deg selv noe her! Kan
hende følger du da Jesu oppfordring – du kommer Lots hustru i hu!
Må det ikke gå meg som henne!
Da står vi altså overfor den store omveltning
både av himmel og jord, som Skriften har forkynt oss – men også på
det helt personlige plan: Skje din vilje i mitt liv! Mitt liv
her og nå! Skje din vilje om det aldri så mye kommer til å
gå på tvers av mine planer og ønsker! Kan du be den bønn av hjertet?
Du vet, skal du nå det riket som er der oppe, og som er det mål for
livet ditt Herren har satt, så må du kunne svare på slike spørsmål!
Ja men, jeg er ikke sikker
på om jeg kan gi det rette svar. Hva mener du i tilfelle med det?
Må du svare nei – ja, da er jo det det rette svar! Kan du svare ja
– ja, da er jo det det rette svar, så sant både et nei og et ja i
denne sammenheng er hjertets svar. Det er jo nettopp for å bringe
din sanne tilstand frem i lyset! Herren er jo ikke her i sitt ord
for at du skal bli fordømt, men tvert imot for at du må få del i den
frelse, Hans frelse, som også ligger ferdig for deg!
E. K.
|
Jeg har selv måttet be i
denne sammenheng: Skje din vilje på tross av min! For jeg vet
at min vilje den er fokusert på det jeg til
enhver tid oppfatter som en umiddelbar fordel for meg selv. Men det
er slett ikke sikkert at det er det! Fordi det er slik som vi kan
lese i Jer 10:23: «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder
for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.»
Derfor bes det i Jer 17:14: «Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels
meg, så blir jeg frelst!»
Det er i vår rådvillhet vi
legger vår vilje i Herrens hånd, aldri ellers! Aldri om vi så bare
har en smule av håp, om at vi selv kan finne frem! Lyset skinner i
mørket, vet du! Og jeg må si som et personlig vitnesbyrd her – jeg
takker Gud i dag, når jeg ser tilbake, for at jeg ikke fikk min vei
igjennom. Da hadde jeg nemlig ikke kunnet stå her i dag og bekjenne
meg som en kristen! Ganske visst ikke! Så altså, mitt hjertes bønn
i dag. Skje din vilje!
Herrens vilje er gid, vet
du! Han vil både din og alle dines frelse!
Sans nå bare et øyeblikk for det! Men altså, et ugjenfødt hjerte kan
aldri få en slik tillit til Herren – så kan hende bør din bønn, ditt
rop, her i dag være: Herre, frels meg! «Gud, skap i meg et rent hjerte,
og forny en stadig ånd inne i meg!» (Sal 51:12).
Merk deg ordet salmisten
bruker her: Skap! Det er ikke slik at Herren tar tak i ditt gamle
hjerte og omdanner det – nei, det må du slepe med deg resten av veien
her på jord, som en lumsk fiende som alltid vil frem og slokke det
nye liv du har fått i Kristus! Nei, Han skaper noe nytt! Som da Han
skapte himmel og jord – uten noe grunnlag å bygge på. «For Han talte,
og det skjedde. Han bød, og det stod der,» som vi kan lese i Sal 33:9.
Det er den Jesus som også
er her nå, for å tale sitt livgivende og skapende ord inn i ditt hjerte!
Sukk til Ham som hører om ei et ord er sagt!
Ingen kommer forgjeves til Ham, men merk deg – det er ikke det at
du kommer til Ham, men at Hans ord kommer til deg, som er deg til
frelse!
Og nå hører du ennå
en gang Hans frelsende ord – at Han sonet din synd idet Han naglet
den til korsets tre, og dermed tok den bort fra Guds åsyn én gang
for alle.
Når du hører dette, vil du
ikke da be av hjertet: Skje din vilje! «- som i himmelen, så og på
jorden,» leser vi videre. La meg spørre deg: Tror du det er noen som
lider nød i himmelen? Tror du det er noen som har grunn til gråt?
Sykdom? Pine? Ja, noe som helst ondt? Vil vi ikke da, at denne vilje
som råder der, også skal råde her? Jo!
Nå skal jeg til slutt fortelle
deg hvorfor jeg er en kristen – og jeg tror å skjære helt til benet
da: Fordi Gud vil det! Ser du det, da har du funnet den hvile Jesus
taler om i Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt
å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
Merk deg særlig to ord i
det Jesus sier der: Jeg vil! Du vil min frelse, Jesus! - Golgata kors
roper høyt til meg om det! - så skje din vilje!
|
For
rettferdighet og fred
