Fest eller faste el. Alt er blitt nytt!

Mark 2:18 - 20

   18. Johannes' disipler og fariseerne holdt faste, og noen kom og sa til Ham: Hvorfor faster både Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke? 19. Jesus sa til dem: Brudesvennene kan vel ikke faste når brudgommen er iblant dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. 20. Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dagen.

   Vi skal ta med oss noen flere vers her:

   21. Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da river den nye lappen med seg mer av det gamle, og riften blir verre. 22. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, vinen vil spilles og sekkene ødelegges. Nei, ny vin i nye skinnsekker. 23. Det skjedde at Han på en sabbat gikk gjennom kornåkrene. Disiplene begynte da å plukke aks mens de gikk der. 24. Fariseerne sa til Ham: Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten? 25. Og Han sa til dem: Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, 26. hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham? 27. Og Han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. 28. Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.
 

   En helt ny tidshusholdning var i ferd med å inntre. Og den kom ved Ham. Den nye pakts tid! Evangeliets tidshusholdning - som skulle avløse den gamle pakts tid - lovens tidshusholdning. En ny tid om hvilken det heter at «Han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter» (Ef 2:15), så vi er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, og derfor ikke skal - som om vi fortsatt levde i verden - la noen legge slike bud på oss: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! (Kol 2:20-21).
   Vi skal merke oss ved hva vi er satt fri fra disse bud og forskrifter, for her er snart å gå feil. I ordet fra Efeserbrevet står det: «Ved Hans kjød,» og i ordet fra Kolosserbrevet står det: «... døde med Kristus.»

   Jesus åpenbarer noe av den herlighet en troende står i også i vår tekst med tanke på disse ting: «Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.» (v.28). Og vi kan si: «Og vi med Ham!»
   Dette ser du jo også konkret i denne beretningen - det var disiplene som plukket aks, og ved det gjorde seg til «herrer» over sabbaten. Og Jesus refset dem ikke. Tvert imot, Han forsvarte dem, og refset deres anklagere!
   I en kjent sang som ofte synges på bedehusene, heter det: «Jesus har satt meg inn i barnekåret sitt!»
   Har det begynt å gå opp for deg hva dette innebærer? Det vil si at du ved Ham har de samme rettigheter som Ham.
   Her er altså noe du for all del må få med deg i denne sammenheng: - Ved Ham! Alltid - ved Ham.

   Det vil aldri kunne bli annerledes, ikke om du blir en åndelig, helliggjort kristen, har alle nådegaver, eller hva du måtte komme på - alltid kun ved Ham.
   Ved Hans kjød ble loven oppfylt, til minste tøddel, for deg! Jesus hadde jo ikke noe eget behov for å oppfylle den! Og ved Hans død ble dine synder sonet - og ved den døde også du bort fra lovens krav: «Men nå er vi løst fra loven, ettersom vi er døde fra det vi var fanget under, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, ikke i bokstavens gamle vesen.» (Rom 7:6).

   Dette kalles bokstavens gamle vesen - at mennesket prøver som best det kan, og forstår, å bli i samsvar med Guds indre, ved ytre bud.
   Jesus varsler noe helt nytt: «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.» (v.19).
   Dette er også det som står om disiplene senere: «Da ble disiplene glade, da de så Herren.» (Joh 20:20).

   «Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste (sørge), på den dagen.» (v.20).
   Her er alt flyttet over på deres forhold til brudgommen - Jesus - Herren selv!
   Guds Ånd tar ved troen på Jesus, selv bolig i den troende, og virker Åndens frukt i dem. Nå skjer det som apostelen uttrykker slik: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag.» (Fil 2:13).
   Nå er det Ånden som gjør Guds gjerning i og ved den troende. Dette er å tjene i Åndens nye vesen, frigjort fra bokstavens gamle. Man kan ganske enkelt ikke vandre i begge på samme tid. De vil komme i konflikt med hinannen, for de er nemlig to helt forskjellige ting - to helt forskjellige veier.
   Mennesket kan like lite gå på disse to veiene samtidig, som å gå i to motsatte retninger på en og samme gang.
   Jesus gjør også dette klart i teksten her: «Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da river den nye lappen med seg mer av det gamle, og riften blir verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, vinen vil spilles og sekkene ødelegges. Nei, ny vin i nye skinnsekker.» (v.21-22).
   Du må settes over i en helt ny sammenheng. Hele det tenkesett som er en følge av lovpakten, må du fris ut av, til Guds barns frihet i herligheten. (Rom 8:21).

   Vårt problem ofte er at vi tenker på Guds løfter som noe som skal oppfylles en dag, mens sannheten er den at de allerede er oppfylt i Kristus Jesus. Slik at Paulus bruker et så underlig uttrykk i Kolosserbrevet som: «Hvordan kan dere da - som om dere fortsatt levde i verden ...» (Kol 2:20). - Og i Ef 2:6 bruker han det sterke uttrykket at «Han satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus.»
   En kan se på de kristne forsamlinger i dag, og spørre med god grunn: Hvorfor synes da dette å være en hemmelighet, skjult for de fleste? Det er jo budskapets kjerne dette!

   I Kol 3:8-9a, taler Paulus og sier: «Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre!»
   Hva slags mennesker, og hva slags stilling er de i, de han taler til her? Jo, han sier videre: «Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger, og ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.» (v.9b-10).
   Måtte Gud gi deg å skjelne her - mellom hva du er i deg selv, og hva som er skjedd med deg i Kristus ved troen.

   «Til frihet har Kristus frigjort oss,» forkynner Paulus i Gal 5:1, og føyer så straks til - fordi han visste hvilket angrep denne frihet ville bli utsatt for: «Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»
   Til disse sier han senere: «La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet.» Altså, legg av deg det dårlige, du som har lagt av det dårlige. Slik lyder Herrens ord! Og er det en underlig tale, så er det kun fordi en ikke selv er blitt satt inn i denne sammenhengen - eller ikke er blitt opplyst om hva en ved troen er satt inn i - nemlig den fullkomne frihet! Dette som Jesus her kaller ny vin i nye skinnsekker. Den nye pakt i Hans blod! Den nye sammenheng!

   Når Herren forkynte gjennom profeten om denne tid, og denne sak, er det som om Han roper til oss av fryd: «Se, jeg gjør noe nytt!» (Jes 43:19).

   Tenk på nattverdens brød og vin: «Dette er mitt legeme som gis for dere!» Og: «- dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utøses til syndenes forlatelse for dere!»
   Forferdelig da å tenke på alle disse som eter og drikker dette budskapet, uten at det går inn, og går opp for dem. Dette herlige budskapet som fariseernes disipler ikke kunne gripe så lenge de var fariseernes disipler, og som Johannes' disipler ikke kunne gripe så lenge de var Johannes' disipler.
   Johannes pekte bort fra seg selv, til Jesus: «Se der Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1:29), og forkynte: «Han skal vokse, jeg skal avta!» (Joh 3:30).

   Les vers 25-26 her, og ha i tankene hva Skriften forkynner om denne David: - Han var mannen etter Guds hjerte. Også i dette viser han det, og Jesus roser Davids valg her.
   Gud skapte alt for menneskets skyld. Bare synden er Gud imot, den som er en sann fiende både av Gud og mennesker - selv om bare få mennesker ser nettopp det, dessverre. Og for menneskets skyld sparte Han ikke engang sin eneste Sønn, men gav Ham i vårt sted, for ved det å fri oss ut.
   Ha det altså klart for deg du som strever med synd du ikke får bukt med - i Ham er du utfridd!
   Når denne «solstråle» får trenge igjennom vårt mørke, og bringe sannhets erkjennelse, da toner den lovprisning til Gud som Han vil ha - nemlig gjenløste synderes lovsang!

E.K.