7 sondag i treenighetstiden

Først et spørsmål: Tror du ikke Jesus visste hvem som rørte ved Ham? Han som så Natanael under fikentreet uten å selv være fysisk til stede der, som vi kan lese om i Joh 1:48, og som får Natanael til å utbryte: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!» (Joh 1:49). Han så hvem Jesus i virkeligheten var gjennom dette.
   Og så skulle altså Jesus ved dette tilfelle ikke vite hvem som rørte ved Ham? Nei, men Han ville ha henne frem i lyset, og det av to grunner – den ene for hennes egen skyld, og den andre for folkets som sto omkring og var vitne til dette.
   Han ville gjøre slutt på den åndelige frykten som var i henne, som nok for en stor del hadde sin årsak i den utbredte lære i Israel på den tiden, at slike sykdommer – ja, alle sykdommer – hadde sin grunn i Guds særlige forbannelse over det mennesket for dets synds skyld. Jo verre sykdom, desto større mishag fra Gud over en. Dermed fikk Han ved dette vist folket, hvor feil dette var. Det ender da også med at Han kaller henne datter, og forsikrer henne at hun nå var frelst! (v.34).
   Dette sier Han også ved helbredelsen av den kvinnen som var bundet av en vanmaktsånd i Luk 13:16: «Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?»
   Her kaller Han også henne datter, og gir henne dermed en fullstendig oppreisning, ikke bare fysisk, men også åndelig!

   Slike falske læresetninger – bare med litt forskjellige nyanser – er det flust opp av også i vår tid. Bare du har tro nok, så skal alt være mulig – ja, da skal all sykdom forsvinne både fra din sjel og legeme! Og skjer det ikke, ja, så er det fordi du vanærer Gud ved en liten tro.
   Prøver du å imøtegå dette, får du gjerne høre satser som dette: «Ja men, Jesus selv sier jo det!» Ja, det er sant og visst! - men det en ikke tar med i dette regnestykke er, at all sann tro er av Gud! Det er ikke noe et menneske kan hente ut fra seg selv. Som Jesus sier i Joh 6:37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Og i Joh 6:45: «Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.»
   Du ser – disse er det som kommer til Jesus! Det vi er vitne til i denne teksten vår, det er at nå skulle noe forkynnes dette folket i Israel – nå skulle de være øyenvitner til at denne kvinnen, som på grunn av denne sykdom var å regne for uren i Israel, en særlig ille synder, hun var en Herrens datter, og ble helbredet like for øynene deres uten noen gjerning fra hennes side.

   At Faderen ved sin Ånd har drevet deg til Jesus for frelse – at du har fått se Ham som din eneste, men også visse redning – betyr ikke det samme som at du blir uten alle syndens mange konsekvenser i livet! Det kan være skader og forskjellige sykdommer, en nedbrutt kropp osv., som et liv i synden har medført.
   Da Jesus i kalte Lasarus ut av graven, ville Han vise for dem alle sin makt over døden. Men både Lasarus selv og alle som var vitner til dette underet måtte siden gå inn i den fysiske død, men da med den minnelse Jesus ga dem her: Jeg er oppstandelsen og livet!
   Slik viste Han også ved helbredelser at Han hadde fullkommen makt over alt dette som vår synd har påført oss. Som en trøst og oppmuntring for oss alle, at en dag skal vi reises opp fra dette ved den kraft som er i Ham! Som Paulus skriver i Fil 3:21: «Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft Han har til også å legge alle ting under seg.»
   Men enn så lenge vandrer vi i det Skriften beskriver som et fornedringslegeme.

   Vi skal få be Gud om alle ting – også helbredelse fra sykdom – og noen ganger hører Han oss og gjør som vi har bedt om, andre ganger hører Han oss, men peker frem mot den dag du skal gå inn i Hans rike og motta dette herlighetslegeme.

   Å ikke slå seg til ro med dette har nok ført mange inn i en åndstilstand og i kontakt med åndsmakt som også kan gjøre under, men slett ikke er av Gud, som vi kan lese om trollmennene i Egypt - 2 Mos 7:11: «Da sendte Farao bud på sine vismenn og trollmenn, og de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster.» Og i Matt 7:22-23, en hendelse som ennå befinner seg i fremtiden: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»
   Dette skal gjelde mange, sier Jesus her!

   Denne teksten åpenbarer også at det var noe i Jesus, noe som var fremmed for denne verden – i Jesus, men ikke i verden! Nemlig Guds kraft! Den kraft som her gikk ut til legedom for henne, det er den kraft apostelen vitner om i Rom 8:11, da han skriver: «Men dersom Hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal Han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.»
   Den som er kommet til Jesus, har altså denne kraft boende i seg i og ved Hans Ånd. Derfor kan ikke engang døden seire over den troende!
   Vi vil – selvopphøyende som vi jo er i oss selv, i vårt fall – vi vil gjerne ha denne kraft virksom i oss etter våre tanker og begjær, men det er ikke vi som råder over Ham, men Han som råder over oss! Og takk Gud for det! «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som Han vil.» (1 Kor 12:11).

   Denne teksten vi har for oss, forteller meg hvem Jesus i virkeligheten er! At i Ham er den kraft til liv og frelse kommet til verden! Det er dette Han kaller det levende vann! (Joh 4:10-11). Han er det brød som er kommet ned til verden med liv og salighet! (Joh 6:51).
   Du kjenner vel til denne kraft? Den fred som evangeliet om din frelse gir, idet det går opp for deg, at evangeliet om din frelse er Guds evangelium!
   Det er en objektiv sannhet, at Jesus Kristus, Guds Sønn, gav seg selv til en soning for all din synd, slik at du i Ham nå fremstår som fullkomment ren og hellig for Gud! - Og at denne soning gjelder fullt ut for deg helt til du er fremme ved målet. Det vil si, at du lever i og vandrer i denne Hans soning, så lenge du er her, hvor synd og fall og feilsteg er uunngåelig. Ser du dette? Ja, da blir du vel glad, ikke sant?
   I Rom 1:16 kan vi lese: «- evangeliet - det er en Guds kraft til frelse!»

   Hva er evangeliet? Kort fortalt – og alt du trenger å vite – finner vi det utlagt av apostelen Paulus i 1 Kor 15:1-4: «Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere - om dere da ikke forgjeves er kommet til troen. For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
   Dette var hva apostelen hadde fått av Herren å forkynne hedningene til frelse! Dette og intet annet!
   Denne soning skjedde på Golgata for vel to tusen år siden! På grunn av nettopp denne soning fikk du ta din tilflukt til Jesus en dag - skulle du ha noen annen grunn må du stanse opp mens det ennå heter i dag - men hva kan det i tilfelle ha seg at du der du sitter i kveld fortsatt kaller deg en kristen? Er det fordi du har levd fullkomment retferdig og hellig siden? Nei, det er vel på grunn av den samme Jesu soning, ikke sant? Og da må vi stille spørsmålet: Hvordan skal du nå helt frem? Jeg håper du ser det nå?