Denne teksten taler om den aller siste tid
på denne jord i sin nåværende form. Tiden like før Herren vender tilbake
og alt fødes på ny. Det skal være en tid som på en særlig måte skal
være preget av åndelig forvirring og åndelige forførelser. Og det igjen
har sin årsak i det Jesus åpenbarer i Åp 12:12: «Ve jorden og havet!
For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han
bare har en liten tid.»
Dette djevelens raseri vil føre til store vanskeligheter her på jord
– skremmende ting vil skje, og når mennesker søker håp og redning i
forhold til dette står han klar med sine garn.
Noen av disse han sender ut for å forføre menneskene kaller Jesus
falske messiaser. Det vil altså si personer som fremstiller seg selv som
selve redningsmannen sendt av Gud. Det er meg Gud har sendt for å føre
dere denne siste tid på jord.
Men så nevner Han også en annen gruppe, nemlig falske profeter. Det
er noe annet. Det er de som kommer med falske profetier og falsk
forkynnelse og dermed leder folk i en annen – for ikke å si motsatt –
retning, av den Gud har kalt oss til. De fremstiller seg altså ikke selv
som Messias, men forkynner og leder deg til en falsk messias. Det er dem
det står om i vers 21 i teksten her: «Om noen da sier til dere: Se, her
er Messias! eller: Se der! - så tro det ikke.»
De skal altså peke hen imot en falsk messias, en falsk Jesus. Og med
det lave kunnskapsnivå som er i kristenfolket i den siste tid vil mange
følge dem. Se, de gjør jo store tegn og under i Jesu navn, men hva gjør
vel dere som hevder å holde dere til Ordet? Så følger de det de kan se
og høre av den slags manifestasjoner i stedet for å holde seg til det
skrevne ord, som er Guds direkte tale til oss.
Legg merke til hva Jesus – Han som vil bevare deg fra
forførelse og fortapelse – sier deg her: Disse er utsendt med en
spesiell misjon – det vil si at de har et helt spesielt oppdrag fra sin
arbeidsgiver, og merk deg nøye hva det er: «- de skal gjøre tegn og
under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
(v.22).
I den såkalte KJV-oversettelsen lyder det slik: «- de skal gjøre tegn
og under for å forføre de utvalgte - om det var mulig.»
For å forføre! Det er altså den egentlige hensikten med disse
tegn og under. Ikke å helbrede, reise opp døde eller hva det nå måtte
være – å nei, men å bruke dette til å forføre de som i sannhet hører
Herren til.
Først: Hvem er så den sanne Messias? Jo, det er det Guds
Lam som bærer verdens synd! (Joh 1:29). Det var den sanne profets
– Johannes’ – vitnesbyrd om Ham. Altså ikke den som seiret – og seirer
- gjennom allmakt, men avmakt.
Han tok på seg din - din - avmakt idet Han tok på seg det som er
årsaken til din avmakt, nemlig synden. Derfor ble Herren - «Han som ikke
holdt det for et røvet bytte å være Gud lik» – et avmektig offer i sine
fienders hånd. Det var i ditt sted! Det var for din skyld! Skulle Han
bli deg – ja, så ble Han også like avmektig overfor disse kreftene som
det du er.
Har du aldri følt på din avmakt i det å skulle være en rett kristen
for eksempel? I det å skulle avlegge synd? I det å skulle stå rettferdig
målt på Guds krav i loven? Om ikke så tviler jeg på om du noen gang
virkelig har prøvd. Om ikke er du i tilfelle som en som bare går i søvne
og drømmer. Måtte du bare våkne i tide, så du så ditt sanne behov for
den frelser Gud har sendt også deg.
Han er ikke her og der og gjør store tegn og under – Han er i sitt
ord. Der taler Han til deg ved sin Hellige Ånd om det verk Han har
fullført til din sjels frelse, og der gir Han deg sine løfter om sin
utfrielse. Han - Han - skal hente deg hjem! Ingen annen! Om det
skjer ved død eller om det skjer ved den hendelsen Han beskriver her i
teksten, det vet bare Han, men du er ikke tvil i det øyeblikk da Han står
foran deg.
Men hør nå Hans beskrivelse av sitt endelige komme til jord – her er
ikke noe blendende «fyrverkeri» av tegn og under og ropende profeter og
lignende, men «da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor
kraft og herlighet. Da skal Han sende ut englene og samle sine utvalgte
fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.»
(v.26-27).
E.K. |
«I skyene med stor kraft og herlighet:»
Her blir det ikke noe rom for misforståelse. Ingen skal være i tvil
om hvem de ser. Og videre et velsignet budskap til Hans folk: «Da skal
Han sende ut englene og samle sine utvalgte.» Han skal
gjøre det! Det er ikke du som skal ta deg frem til Ham, enten det er
ute i ødemarken eller inne i salene, men Han skal sende ut sine engler
for å hente deg. Er ikke det fint? «Det er ingen som Gud, Jesurun!»
skrev Moses i sin tid (5 Mos 33:26), og må ikke vi si det samme dess
mer vi lærer Ham og Hans barmhjertighet og kjærlighet og miskunnhet
å kjenne? For jeg vil spørre deg: Er det ikke nettopp barmhjertighet,
kjærlighet og miskunnhet - ja, ufattelig barmhjertighet, kjærlighet
og miskunnhet at Han sender dem for å hente nettopp deg hjem?
For har du ikke for lengst innsett og sagt: Dette har jeg ikke fortjent!
Dette er og må være uforskyldt av nåde! Jo, for det er enhver sann kristens
vitnesbyrd! Av nåde alt - og må være av nåde alt, om jeg skal bli frelst!
Han skal samle sine utvalgte. De som ved Guds
ufattelige nåde ikke lot seg dupere av de falske messiasers og falske
profeters tegn og under og sukkersøte tale. For det er nettopp et
kjennetegn ved dem at de lover gull og grønne skoger, alt her på jord.
Det gjør ikke Herren, men tvert imot, sier Han: «I verden
har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.»
(Joh 16:33).
Du ser, vi får ikke hjelp og trøst og frimodighet ved hva vi har i
hendene her, men ved hva vi eier i Ham. Og så taler også Ordet om at vi
ikke skal la hendene synke om vi ser våre hender tomme, for vi
har likevel alt i Ham.
Altså verken frimodighet eller mismot ved hva vi eventuelt
måtte finne eller ikke finne i oss selv. Det er i Ham Gud har gitt
oss alt både for himmel og jord! Derfor blir det for en levende kristen
som apostelen skriver i Fil 3:20: «Men vi har vårt hjemland i himmelen.
Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.» Som frelser!
I Gal 5:4-8, skriver Paulus til denne menigheten som
hadde vendt seg til loven for styrke og hjelp og et inderligere samfunn
med Gud: «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort
ved loven, dere er falt ut av nåden. For i Ånden venter vi ved tro
på det som rettferdigheten gir oss håp om. For i Kristus Jesus betyr
det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro,
virksom ved kjærlighet. Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være
lydige mot sannheten? Denne overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte
dere.»
Kom den ikke fra Ham som kalte oss, hvem kom den fra da? Svaret er jo
innlysende!
Hva leste vi?: «- i Ånden venter vi ved tro på det som
rettferdigheten gir oss håp om.» Altså, vi skal få det helt og fullt som
vi allerede i Kristus Jesus har fått!
Men så løfter den som ennå er inntatt av trellesinnet pekefingeren
mot oss og bemerker: Men hørte dere ikke - «tro, virksom ved
kjærlighet.»
Men kjære deg, troen er slik! Det er som når Jesus sier til og
om dem som har tatt sin tilflukt til Ham - det vil si Hans frelsesverk
for dem -: Dere er mine vitner! Dere er lys! Dere er
salt! osv. Men hvordan blir vi det? Ved å lete i oss selv etter lys,
etter kjærlighet osv.? Nei, sier Herren deg: Ved å bli i meg! Ved å bli
i min kjærlighet! Ved din tilflukt til meg, fordi du ikke finner noe
annet sted å fly med din nød! Fordi du har innsett at det ikke finnes
noen annen frelser! Og ikke minst – fordi du har sett at dette er den
fullkomne frelse!
De forførende ånder er mange, men Jesus har sendt oss
sannhetens Ånd. Be Gud om Ham! Ikke for at du skal tale i tunger
og bli i stand til å gjøre tegn og under, men for at Han må få gjøre det
i ditt liv Han er sendt til å gjøre - nemlig herliggjøre Jesus for deg.
Så får det andre komme i annen rekke.
Din tjeneste for Ham - det vil si, det Han ønsker å bruke deg til -
det er viktig nok, vi må ikke underslå det - men bare ett er nødvendig:
det Han har gjort for deg! Det er ikke din tjeneste for Ham, det vil si
det Han eventuelt får brukt deg til, som er din frelsesgrunn, men Hans
tjeneste for deg.
Be Gud om å bli bevart i denne siste tid. Og skulle du leve i en slik
kjødelig sikkerhet, måtte Han få vekket deg opp i tide. Se det store
alvoret i den teksten vi har delt! |
6 søndag
i åpenbaringstiden
