|
Betesda, en håpets dam i denne verden for de mest elendige. Et
vitnesbyrd om at det fantes en legende kraft i tilværelsen, som
var sterkere enn den nedbrytende. Og det står like ut at
«en Herrs engel fra tid til annen steg ned i dammen og
rørte opp vannet»en - ikke at
dette bare var noe de trodde, men at det faktisk skjedde.
(v.4). Hvorfor Gud lot dette skje, det forblir en gåte for oss,
men som nevnt var det nå et vitnesbyrd om en kraft som overvant
det onde, og omkring denne kraft samlet de elendige seg - de som
så og opplevde sitt behov av den.
De hadde sitt eneste håp om en tilværelse fri
for smerter, nød og fornedrelse knyttet til dette bestemte vannet
- og da ikke til vannet i seg selv, men til den Herrens engel
som rørte ved det.
Ellers var vannet som alt annet vann. Slik som det også
er med dåpens vann - uten Ordet (Herren) (Joh 1:1) som rører
ved det, er det bare som alt annet vann, men når Han berører
det - er i det - har det en frelsende, det vil si helt og fullt legende
kraft, i seg.
Men hva
underet ved Betesda dam angikk, var det mye opp til den elendige selv,
hvordan utfallet skulle bli. Legedommen var for hånden - gitt
fritt og uten persons anseelse, men det ble bare den til del
som ved menneskelig makt - egen eller andres - selv kunne ta seg fort
nok frem til vannet.
Dit kom
Jesus - Han som er gitt til soning - og dermed legedom - for all
verdens synd. Han stiller seg ved den elendigste av de elendige - en
som lå der og håpet på kraften i vannet, men
også visste med seg selv at han var uten forutsetning for å
oppfylle
de nødvendige krav. Der stanset Jesus.
Jesus kjente ham - Han kjente hans historie, og visste at
han hadde vært syk lenge (v.6). Jesus visste også at han
selv var skyld i sin sykdom. (v.14b). Det ser ut for at han hadde en
sykdom som var en direkte følge av hans syndeliv.
Hos denne mannen stanser Jesus, og stiller det forunderlige
spørsmål: «Vil du bli frisk?» (v.6b).
Men Jesus vil med dette bringe det håpløse i mannens
situasjon helt frem i hans egen bevissthet - slik at han ser, og innser,
sin egen fortapthet: Skal jeg bli hjulpet må noen gripe
inn, for jeg har virkelig ikke noen forutsetning i meg selv. Hør
bare det inderlige nødsukket i hans svar: «Herre, jeg
har ingen ... og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før
meg.» (v.7).
Kjenner du det ikke igjen fra ditt eget liv dette?
«Herre, jeg har ingen! - Dette står det ikke i menneskelig
makt å hjelpe meg av med - og når jeg skal gripe legedommen
kommer det alltid noe i veien» - for, «jeg makter ikke
å oppfylle vilkårene!»
Det er alltid så mye som mangler! «Jeg kan vite
at legedommen er i Betesda dam,» jeg kan lengte etter
den, og stunde mot den, men hvordan skal jeg komme meg uti -
jeg, så syk og helt uten forutsetninger som jeg er?
Da stiller Jesus seg også ved din side. - Og hør
hva Han forkynner deg nå!: «Den derimot som ikke har gjerninger,
men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han
får sin tro tilregnet som rettferdighet.» (Rom 4:5).
Men hva gjør den (sjele)syke da? Jo, nå
hører han endelig om den forløsende
gjerning som kreves av ham: Han må tro, så
skal han bli frisk.
Å ja, hvor syke og forblindede er vi ikke! Nei,
hør hvem Han forkynner deg! «Han som
rettferdiggjør den ugudelige.» «Slik er
Gud,» sier Han. - Og idet dette begynner å gå opp for
deg - ja, så har du den rettferdiggjørende tro - som jo
nettopp er troen på Ham som rettferdiggjør den ugudelige
som ikke har gjerninger - og som altså heller ikke
rettferdiggjør deg på grunn av din tro, men
på grunn av Jesus, Han du tror på.
|
Gav ikke Gud Jesus
i ditt sted før du trodde? Er du i tvil om svaret, så
hør Herrens eget ord: «For mens vi ennå var
skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for
ugudelige.» (Rom 5:6).
Jesus spør ganske enkelt: «Vil du bli
frisk?» - Og hva gjør mannen? - Jo han begynner å
legge ut om sin håpløse situasjon. Han kunne jo bare ha
svart like enkelt som Jesus spurte ham: «Ja, Herre!»
Men han hadde fremdeles blikket festet på det sted
som krevde hans egne forutsetninger, og derfor så han ikke klart
Ham som «var kommet for å søke og frelse det som
var fortapt.» (Luk 19:10).
Og dette er jo nettopp den fortapte tilstand og stilling:
Syk, under Guds dom for sin synds skyld, uten noen forutsetning i seg
selv for å forbedre sin situasjon, men tvert imot, all bevegelse
bare forverrer situasjonen, og avtegner håpløsheten i
situasjonen enda klarere for en.
«Vil du bli
frisk?» spurte Jesus. Hva svarer du?
«Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng
og gå! Og straks ble mannen frisk.» (v.8-9). Men
det samme skulle altså ikke gjelde deg som svarte ja her og
nå? Kan jeg gjøre det samme hva min frelsessak angår?
Har du ikke hørt Ordet? Hva med de to sitater du nettopp har
lest fra romerbrevet? Og hør Johannes' vitnesbyrd: «Og
Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre,
men også for hele verdens.» (1 Joh 2:2). Er ikke også du inkludert her? -
Og, er ikke også din synd inkludert her? Ja men, da har
det jo allerede skjedd! Ja men hør! - For det første
er jeg sykere (mer ond) enn noen kan fatte - og for det annet,
må jeg ikke få et bestemt ord?
Ja da, begge deler er sant, og Skriftens svar er at,
for det første, er det ikke de friske som trenger til
lege, men de som har ondt (Matt 9:12), og for det annet: Har
du ikke nå fått et bestemt ord?
Les da i tilfelle Rom 4:5 og 5:6 og 1 Joh 2:2 om igjen
og Våkn opp! Begynn å takke Gud for dette, for
det er umulig at Guds ord kan lyve!
Denne Jesu Kristi legedom ropes ut til hele verden, men
verden svarer: «Vi er ikke syke! Iallfall ikke så
syke at vi må leges av nåde alene.»
Hører du som leser dette med blant disse friske, eller noenlunde
friske, hemmelig eller åpenbart - så glem Guds frelse og
sats helt og fullt på din egen - for det er ikke noe
både-og i Guds frelse, men bare enten-eller!
Han kom for
å søke og frelse det som var fortapt. Det er deg
Ordet (Jesus) har søkt å nå gjennom dette vi
nå har delt.
Til slutt,
la oss bare stanse helt kort, for det sinn som fylte de
«friske» i menigheten, slik det kommer til uttrykk i v.10.
- Og dette sinn kommer enda tydeligere frem i verset etter vår
tekst: «Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi
Han gjorde dette på en sabbat!» (v.16).
Dette er alltid de «friskes» sinn. -
Bak alle almisser, misjonsiver, godhet, gudsfrykt, andakt,
åndelighet osv. Husk det!
Merk
deg her: Denne mann ble ikke leget på grunn av sin tro! Han
visste ikke engang hvem Jesus var. Og han var åpenbart en som
levde i og elsket synd. Jesu ord til ham og hele hans holdning tyder
klart på det.
Dette viser hvor suverent det hele avhenger av Jesu (Guds)
nåde! Herren er
de elendiges Gud! (Sal 68:11).
|
5 søndag
i åpenbaringstiden
