Tilbake            
                                               Stefanusdag / 2 Juledag

 

 




 

De skal støte dere ut el. åndelig blindhet

Joh 16:1 - 4a

   1 Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt. 2 De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. 3 Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg. 4 Men dette har jeg talt til dere for at dere, når timen kommer, skal minnes at jeg sa dere det.
 

   Dette er jo både en tragisk og alvorlig tekst. De skal tro de gjør Gud en tjeneste ved å slå de sanne troende i hjel. At Gud skulle ha behag i det altså. Men det sier oss jo også at disse er dypt religiøse mennesker – de er opptatt av å gjøre Gud til lags.
   Her er noe veldig viktig for oss å være klar over – det er forskjellen på religiøsitet og kristendom. Religiøsitet er noe som har sitt opphav i det falne mennesket. Trangen etter å komme tilbake til det tapte paradiset ligger i alle mennesker, det er den religiøse trang – men hva blir resultatet når mennesket selv skal tolke veien tilbake dit? Tenk på ideologiene i verden – det er vel nok å nevne nazismen og kommunismen fra nær fortid og samtid. Har det ført til Paradiset? Nei, det har kostet millioner på millioner av mennesker livet i tillegg til at en er blitt fratatt all individuell frihet.
   Det er religiøsitet som er opphavet til disse ideologiene, selv om de selv definerer seg som gudløse.
   Og så har vi religionene. Du ser hver eneste religion i denne verden er en gjerningsreligion. Det går dypest sett ut på å betale Gud for synden. Slik sett er det sannhet i det – men mennesket forstår ikke hva prisen er, og det har sin årsak i det Jesus åpenbarer oss her: «Dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» (v.3).
   Kjenner du ikke Faderen, Han Jesus kaller den eneste sanne Gud, og det ved Ham Han utsendte Jesus Kristus – ja, så har du ikke det evige liv. (Joh 17:3). Det vil si – så har du ikke liv i Gud! Du har kun tanker og meninger om Gud, og de har sin grunn i den grad du er i stand til å forstå det du leser, ut fra de forutsetninger som er i deg selv. Da ender det opp i en gjerningsreligion. Det vil si at alt eller deler av frelsen beror på deg og din innsats.
  I Ef 1:17-18, gir apostelen oss innsikt i noe vesentlig idet han åpenbarer for oss hva han ber om for efeserne: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige.»
   Her ser du forutsetningen for å kjenne den eneste sanne Gud og den Han utsendte, Jesus Kristus - visdoms og åpenbarings Ånd, hjertets opplyste øyne.
   Men det er jo noe du må ! «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere osv.»

   Det er jo også dette Jesus sier i Matt 11:27: «Ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
   Det er ingen forutsetning i meg og deg, slik vi er av naturen for å kjenne Faderen og Sønnen. Det må – som Jesus sier her – bli oss åpenbart. Han må gi seg til kjenne for oss. Ellers blir som sagt alt vi driver med kun religiøsitet, som ikke fører til det målet Han har satt for oss.

   I Matt 22:29 og Mark 12:24, sier Jesus like ut til saddukeerne som ikke trodde på oppstandelsen og disputerte med Ham om det: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.»
   «- fordi dere ikke kjenner Skriftene,» sier Han. Skriftene som nettopp åpenbarer hvem Han er.

   Men så har vi en annen gruppe som trodde på oppstandelse fra de døde, at Gud var den som gav evig liv, og de søkte det – nemlig fariseerne og de skriftlærde. Fant de det? Nei, hør hva Jesus sier til dem: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg.» (Joh 5:39).
   De gransket Skriftene, men fant ikke Jesus – Han som Skriftene vitner om! Det går også an. Vi har vel sett nok av det når det gjelder teologer og professorer i teologi i vår tid.

   Enn du som er her nå – har du funnet Jesus? Skriftens Jesus. Har du møtt en som har gitt deg nye bud og utfordringer? En som stiller betingelser før Han gir deg noe? En som spør etter kvaliteten av din tro? Det er ikke Skriftens Jesus!
   Men jeg føler at Jesus ikke er fornøyd med meg – med livet mitt. Det stemmer det – Han er ikke fornøyd med deg. Han var ikke fornøyd med disiplene heller. Han er ikke fornøyd med noe menneske. Men Han forkaster deg jo ikke av den grunn. Han er jo kommet nettopp for å frelse syndere – det som var fortapt. Han frelser deg ikke fordi Han er fornøyd med deg. Han frelser deg fordi Han i sin kjærlighet – Gud er kjærlighet (1 Joh 4:8. 16) – vil frelse deg!

   Da begynner vi å få lys over hvem Han er. Han er det offer Gud gjennom hele historien har vitnet om. Ikke de offer vi skal bringe Gud, men det offer Gud skulle bringe for oss.

E.K.

Som vi kan lese om blant annet i Hebr. 9,14: «- hvor meget mer skal da Kristi blod – Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» Han bar seg selv frem som et lyteløst offer. Lyteløst! Det vil si at det var fullkomment! Gud var evig fornøyd med det – og er det også i denne stund da du og jeg er samlet her innfor Hans åsyn. Hør det!: Gud har brakt et lyteløst, fullkomment offer for deg!
   Er det fullkomment – ja, da er det jo til frelse for deg, uten at du behøver å legge noe til. En kan jo ikke legge noe til det som er fullkomment. Det er det jo ikke behov for, da ikke noe kan bli bedre enn fullkomment! Hører du det? Det offer som er brakt for deg, det er fullkomment! Det er din frelse fra Gud – og ikke ditt mer eller mindre mislykkede kristenliv.
   Gud sier ingenting om å bli fornøyd med deg i denne sammenheng – Han forkynner deg at Han er fornøyd med Jesus. Så var jo målet Hans med forkynnelsen, at også du skulle komme dit hen, at du ble fornøyd med Ham.

   Lina Sandell sier det så fint i denne sangen Forsoninga er vunnen: « Nei, før enn verdsens grunnvoll ved skapinga vart lagd, du unnte meg i Kristus barnekåret. Å, eg som gjekk så lenge av tvil og vanmod plagd og har på tunge trældomsåket bore! No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.»
   «No tek eg til å skjøna,» skriver ho. Hva er det som skjer i henne da? Jo, nettopp det apostelen Paulus ba om for efeserne:
«Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige.»

   Kan du si det her nå: «Nå begynner jeg å forstå?» Forstå hva? «Min Herre Gud og Fader, det alt av nåde er!»

   Men fordi verden – verken den religiøse eller åpenbare – forstår det du forstår, vil det skje som Jesus sier her i teksten: «De skal utstøte dere av synagogene. Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse.» (v.2).
   Du får ikke lov til å være med der «godtfolk» samles. Du blir et forstyrrende element, forstår du. Men for at du ikke skal ta anstøt – altså forundre deg over dette, og tenke at det må være noe galt med deg, når disse tilsynelatende fromme og religiøse mennesker har imot deg – sier Jesus deg her: «Dette har jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt.» (v.1). Altså, jeg har sagt dere det på forhånd!
   Peter skriver i sitt brev: «Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når Hans herlighet blir åpenbart. Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.» (1 Pet 4:12-14).
   Ild til prøvelse! Har du fått om så bare fingertuppen bort i ild noen gang, så vet du litt om det.
   Peter skriver også i 1 Pet 5:8-9: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.»
   Rundt om i verden! Heller ikke vi i Norge unngår dette. Men som Skriften vitner om den som har måttet ta sin tilflukt til Jesus – vi har fått en å fly til med det vi møter. Og da skal jeg si deg noe som du kanskje synes er underlig – fly, ikke til den allmektige Gud, men til Ham som bar dine synder opp på korsets tre. Den fornedrede Jesus Kristus, Han som var lydig inntil døden på et kors. Satan rømmer ikke for noen annen tilflukt. Under Hans vinger er du trygg. «
Under korset fant fuglen rede,» som vi synger i en av de kjente bedehussangene. Ja, under korset!

   Men flyr ikke Satan for Guds allmakt? Jo da, men vår frelse har ikke sin grunn i Guds allmakt, men i Hans avmakt! «-
Han (Jesus) som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da Han kom i menneskers liknelse. Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham det navn som er over alle navn.» (Fil 2:6-9).
   Dette er din frelsesgrunn! Dette er den grunnvoll Gud har lagt! (1 Kor 3:11).