35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 36 Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far. 37 Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være. 38 For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, 39 og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. 42 Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. 43 Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus. 44 Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker
 

   «Våk derfor!» (v.42a). Er det hva som kjennetegner deg for tiden – at du våker i denne sammenheng? Eller er det heller slik at livet på denne jord fyller det meste - eller kanskje hele synsfeltet? Det var en film som var populær for en del år tilbake: «Himmelen kan vente!» Det kan snart bli slik for deg også, om du ikke er nettopp på vakt.
   Du har sovnet! Du merket ikke når det skjedde, men det har skjedd. Du leser i din Bibel – nå og da iallfall, du går muligens i en forening, og kanskje til og med ofte på møter – men uansett hva du leser eller hører, så er det selvsagt i orden med deg. Selvsagt! Du går i virkeligheten i søvne – i åndelig søvn.
   Du ser, når Jesus i denne og lignende tekster peker på tiden like før Hans gjenkomst, så dreier det seg nettopp om at menneskene er opptatt av det som skjer her i verden. De har sitt fokus mot det, enten det er de muligheter for tilfredsstillelse av det gamle menneskes behov, eller de katastrofer som skjer her. De har ikke sitt fokus høyere opp.

   Når du nå er så selvsagt en kristen – hva bygger du det på? At det står vel til med deg, så langt du evner å registrere? At du er med i den rette sammenheng? At de der dyrker den rette lære?  Din tro? Er det den som holder mål?
   Skal jeg si deg hva en sann kristen har sitt fokus på i denne sammenheng? Det vil du vel gjerne vite? At Jesus holder mål!
   Ja men, det er jo det jeg tror, sier du? Og så er du i virkeligheten tilbake til troen din. Ser du det? Hva er det da som er tilbake? Ja, hva er det som er tilbake hos en sann kristen? Jo, det er det Abbarop Paulus skriver om i Rom 8:15 og Gal 4:6. Det om hvilket Olav Valen-Sendstad skriver: Det er et rop som trenger seg frem fra et beklemt indre. Og det er klart det blir et beklemt indre, når en ser at det ikke er noe hos en selv som kan bidra til redning, men at det alt tvert imot er under Guds dom.
   Da ligger det en veldig utløsning for et menneske i å se det apostelen Paulus fikk se i den samme situasjon: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:25a).
   Det er den frihet Jesus taler om! Satt fri fra det gamle menneske, ved Ordet!
   Hele hemmeligheten i denne teksten ligger i det Jesus begynner den med: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» (v.35). Mine ord! Det er da vel stor forskjell på å ha fokus mot Hans ord, og å ha det mot sin tro – eller hva du ellers kan finne hos deg selv!
   Du kjenner sikkert godt ordet fra Sal 119:9: «Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.»
   Ja men, skal vi bare tro? Skal vi ikke også gjøre noe? Det er bare den som tror som også gjør noe. Men han er seg ikke bevisst hva han gjør. Altså, han vurderer ikke sine gjerninger. Han synes tvert imot alltid at han kommer til kort. Det vil altså igjen si, at det eneste han virkelig er helt og fullkomment fornøyd med, det er hva Jesus har gjort. Nå våker du! I denne tilstand er du åndelig våken. Men om du begynner å bli fornøyd med noe annet i møte med Gud – om aldri så lite, så er det søvnen som er på gang.

   Du som sitter her nå – du ser verden omkring deg, hvor lik den er denne som Jesus beskriver som den siste tids verden, og du kjenner hvordan den napper i deg også for å få deg med på sitt løp. I tillegg må du se på deg selv og undre deg på om du i det hele tatt kan være en kristen, slik som det ser ut der inne. Det er der dette ropet bryter ut, ikke sant?
   Du ville så gjerne at det skulle vært annerledes. At du kunne fremstått som en helstøpt kristen. En du kunne vært fornøyd med når du så inn i det åndelige speilet. I stedet ser du en fattig tigger, som må rope til Gud som eneste redning. Som salmisten i Slm. 119: «Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre! Jeg roper til deg, frels meg!» (v.145-146).

E.K.

   At det skal være noen salig tilstand, det kan verden aldri fatte. Den viker tilbake for det. Så vil jeg spørre deg: Er det noe i deg som viker tilbake for dette nå? Ja, da vet du hva det er. Hva er det som seirer i deg?

   Men du som er der – hør hva Jesus sier deg i sitt ord! Hele Skriften er Hans ord!: «Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh 2:1-2).
   Hva var det du nettopp hørte? Det kan vi spørre Jesus selv om. Du får svaret i det første vers vi leste i teksten her – det er et ord som ikke forgår om himmel og jord forgår!
   Vi leser i Joh 6:37: «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Og så kan vi spørre igjen: Hva var det du nettopp hørte? Jo igjen: Det er et ord som ikke forgår om himmel og jord forgår!
   Begynner du å få fokus på Ordet da? Begynner du å få fokus på Jesus? Det er det som berger Guds folk gjennom den siste tid!
   Hvordan vil du ellers våke – eller holde deg våken – uten ved Guds ord? At det får bevare deg på den klippen Han setter våre føtter på.

   «Guds kjærlighet er langt, langt større enn penn og tunge tolke kan,» synger vi i en sang. Det er sant det forstår du. Dette har trellen og fariseeren aldri forstått rett. Men har du noen gang stått stille for det faktum, at Gud elsker deg – nettopp deg – så høyt, om vi kan bruke et slikt uttrykk om noe som egentlig er ufattelig – at Han gav seg selv i lidelse og død for dine synders skyld? Har du? Eller er det bare en læresetning uten egentlig substans? Men hør du hva Skriften vitner – det er virkelighet! Og at det er en ufattelig og umålelig kjærlighet, det forstår vi av Jesu ord i Luk 12:7: «Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt.» Er talt! Holdt regnskap med! Kan du fatte det? Nei, sikkert ikke, men du kan få lov til å tro det. Og beviset får du hver gang du løfter blikket til Golgata og Han som henger det! Det var for deg!

   Ser du nå hva som skal holde deg våken? Ser du hva det vil si å våke? Det er ikke noe tungt bud – nei, det er ikke noe lovens bud vi står overfor som alltid taler om hva du skal gjøre, men et budskap – et vedvarende budskap – til deg fra Herren, om hva Han har gjort for deg.

   Denne verden skal forgå, det taler Skriften klart nok om – og det er også ord som ikke forgår – men budskapet til deg og meg her fremfor alt, det er å holde seg til det som ikke forgår – nemlig det løftet Han gav! Dette dreier seg nemlig ikke om hva og hvordan du føler deg, og opplever deg selv, men nettopp Hans ord og løfte til deg: Din frelse har vært sikret fra før verdens grunnvoll ble lagt! (Ef 1:4).

   «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.» (v.42). Nei, vi vet ikke hvilken dag, men vi vet hvordan – og det maner ikke akkurat til å legge seg godt til rette for å sove. Hør bare: «Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» (v.44).
   Akkurat nå, for eksempel. Du hadde vel ikke tenkt at Han skulle komme akkurat nå, hadde du vel? Men nettopp slik vil det altså bli: I den time du ikke tenkte det! Så fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår!
   Det er ikke gitt deg noen annen plass å fly! Det er ikke åpnet deg noen annen dør!