|
«Da Han var kommet inn i templet og lærte der, kom yppersteprestene
og folkets eldste til Ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette?
Og hvem har gitt deg en slik fullmakt?»
Dette kan vi lese i det 23 vers i samme kapittel hos
Matteus og i alle parallelltekstene hos de andre evangelistene. De
åpenbarer ved det nettopp at de ikke visste hvem Jesus var. Templet
var jo Hans hus – ikke jødenes – og Han var i sin fulle rett
når Han avgjorde hvem som skulle ha tilhold der og hvem ikke. Akkurat
som du er i din fulle rett i samme sak, når det gjelder ditt hus.
Han drev dem ut av sitt hus. Han er også den som
taler om sitt evige rike, sitt evige hus, sin evige himmel, og sier:
«Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten
Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som
Sønnen vil åpenbare det for.» (Matt 11:27; Luk 10:22).
Ser du? Ingen har rett til tilhold i Hans hus, uten dem
Han selv har lukket inn dit. Vi kan si det slik, at alle er ved Jesu
liv og død gitt retten til himmel og salighet, men ingen befinner
seg virkelig i Hans hus, uten at de har gått inn på den rett som er
gitt oss i Ham.
Mange har klatret over andre steder, men så er de også
kommet inn i feil hus, kan vi si. For ingen kommer inn i Guds rike
uten ved en ny fødsel.
Den ytre menighet her på jord kan hvem som vil slutte
seg til. Det er bare å gjennomgå et visst ritual det, eller kanskje
bare skrive under på et papir – men fordi de ikke er gått inn på den
rett som er gitt dem i Jesus alene, vil det derfor gå dem som det
gikk pengevekslerne og duekremmerne i templet her – de ble drevet
ut, og det var Herren selv som drev dem ut.
Det peker jo hen mot den siste dag og den endelige dom.
Vi må altså merke oss dette – å regne med noe annet i
stedet for eller i tillegg til den rett vi er gitt av Gud i Jesus
Kristus, vil føre til at du en dag vil bli drevet ut. Samme hva du
ellers regner deg til gode. Om det så er Guds gode gaver. Ikke noe
annet kvalifiserer et menneske til å befinne seg innenfor Guds rike,
enn hva som er gitt ham i Jesus alene. Regner han med det, så regner
han rett.
Men saken er jo den at dette må åpenbares – eller om
vi bruker et annet uttrykk – vises deg. Herren må ved sin Hellige
Ånd gi deg lys i Ordet. Det kalles i Ef 1:17-18 hjertets opplyste
øyne – visdoms og åpenbarings Ånd. Da ser og tror et menneske
at, skal jeg bli frelst og bevart så må det skje ved Jesu fullførte
gjerning for meg, for det er ikke stoff i meg til å leve i samsvar
med Guds vilje, Guds lov – og videre ser og tror at nettopp slik har
Gud også gjort det. Han har gitt et fullkomment, fullbrakt frelsesverk
til syndere og fortapte. Da er et menneske innenfor.
Det er ikke slik, som vi kan se og høre mye av
i dag - at Guds kjærlighet tillater deg å leve i strid
med Hans ord, det vil si, Hans vilje, men Guds kjærlighet trøster
deg mot den synd som plager deg. Synden plager den troende!
Det er
de som kan sitte og høre evangeliet forkynt – de forundrer seg: Kan
det virkelig være slik! Er jeg virkelig kjøpt fri ved Hans blod alene,
så det aldri skal spørres etter min gjerning for Guds trone, men kun
Hans! Og så aner de en herlighet så stor.
Men så kommer de hjem, slår opp i Bibelen og ser at Gud
krever jo både det ene og det andre av oss mennesker – og så raser
all herligheten sammen og lenken festes om halsen igjen. Som Lina
Sandell skriver i sangen: «-
og har på tunge trældomsåket bore!»
De viser ved dette at de aldri under Guds ords lys har
kommet til en sann erkjennelse av det gamle menneske. Det gamle menneskes
absolutte fortapthet og udugelighet i alt som har med Gud og Hans
rike å gjøre. Derfor går de slik halvt på Jesus, halvt på meg.
Hør nå hva Lina Sandell også vitner i den utrolig fine
sangen sin – for det er et sant kristent vitnesbyrd: «
No tek eg til å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader,
det alt av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.
Det er meg openberra at eg eig barnerett, for Gud med meg i Kristus
er forsona. Og eg som har meg gremma og aldri skjøna rett kor eg i
dommen skulle verta skona, eg som i all mi betring, mi tru og gudleg
sed, mi gjerning og min lydnad fann aldri hjartefred, eg er no alt
i Jesus Kristus salig!»
Ta for deg og les hele sangen – Forsoninga er vunnen
– ved anledning, og gled deg du som er trett og har tungt å bære.
|
Ja men, det står
jo at vi skal dømmes etter våre gjerninger! Ja, den som blir stående
utenfor nåden, han eller hun blir virkelig det ja. Og først av, og
over alt for at de ikke trodde budskapet om Jesus Kristus. Det er
nemlig den store synd! Men den troende skal ikke dømmes etter sine
gjerninger, han skal dømmes etter de gjerninger han har fått ved sin
tilflukt til Jesus – det er Jesu gjerninger.
Hør nå hva som står om dem – Lammets brud: «Det er henne
gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de
helliges rettferdige gjerninger.» (Åp 19:8).
Hva er de helliges rettferdige gjerninger? Det fine lin,
leser vi her. Men hva leste vi ikke om Lammets brud – og da må du
høre nøye etter: «Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende
fint lin.» Det er henne gitt! Å være noe gitt, det er jo å
ha fått noe av en annen det. Det har altså ikke sitt opphav eller
sin grunn i deg, men du har tvert imot fått det.
Det er altså tale om disse som har oppgitt gjerningenes
vei, og i stedet tatt sin tilflukt til nåden. Det gis slike å se nåden
på en slik måte at de flytter inn i den, og helliggjørelse er gitt
slike.
Du hørte vel Lina Sandells vitnesbyrd: «No tek eg til
å skjøna, med undring det eg ser: Min Herre Gud og Fader, det alt
av nåde er! No vil eg meg av nåden einast rosa.» Alt
av nåde!
«Men
da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger Han gjorde,
og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! – da ble de harme.
Og de sa til Ham: Hører du hva disse sier?» (v.15-16).
De ble harme og sier til Ham: Hører du hva disse sier?
For dem som ikke så i sin ånd hvem Jesus var, var jo dette ren blasfemi!
Hvem er du som tar imot en slik lovprisning som alene tilkommer Gud?
De så ikke at nettopp ved dette – at Han ikke stanset dem – sa Jesus
tydelig hvem Han virkelig var. Og da de ikke kunne se det heller,
talte Han med klare ord: «Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri
lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?»
Her sier Han jo like ut til dem, at Han er Gud! Enten
tok de imot det og bøyde seg for Ham som Gud, eller de støtte det
fra seg og holdt Ham kun for et menneske – og da var dette ren blasfemi
for dem, selvfølgelig. I sin åndelige blindhet, endte de opp
med å slå Gud i hjel, nettopp i sin iver og nidkjærhet
etter å dyrke Gud på rette måte.
Det er ikke i menneskelig makt å kjenne og tjene
Gud, ut fra seg selv.
Har det
gått opp for deg at det er Gud som har talt til deg nå? At
det er Gud som har åpenbart seg i sitt ord? Han har kjøpt deg
og gitt deg retten i sin Sønn, Jesus Kristus, det Guds Lam. Det er
Hans ord til deg. Vil du ikke ha det slik – eller gjør deg stor og
viktig av noe annet, skal du ikke bare en gang gå fortapt, men du
er det nå.
«Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem
som solgte og kjøpte der, og Han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes
benker, og Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles
et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!»
De veiledet ingen ved det de solgte – nei, de solgte
offer som folket skulle bringe Gud. De utnyttet det til egen vinning.
Vi skal lese en beretning fra Jesu vandring her på jord
til slutt: «Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten,
til Peter og sa: Betaler ikke deres mester tempelskatt? Han svarte:
Jo! Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva
mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt
av? Er det av sine barn eller av fremmede? Han sa: Av de fremmede!
Da sa Jesus: Så er altså barna fri! Men for at vi ikke skal støte
dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken
som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater.
Ta den og gi dem for meg og for deg!» (Matt 17:24-27).
«Så er altså barna fri!» Hørte du det? Men for deres
– ikke din, men deres – skyld, for at vi ikke skal støte dem, som
altså ikke ser denne frihet. Det må du også høre.
Det er de som absolutt skal demonstrere sin frihet, og
blir særdeles radikale – og så handler de i en ånd som ikke er av
Gud!
Takk Jesus at du har kjøpt oss retten til himmel og salighet
ved ditt eget blod, vi som ikke har noen rett i oss selv.
|
1 søndag
i advent