Virkelig fri el. Abrahams barn - Abrahams gjerninger

Joh 8:31 - 36

   31. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. 32. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. 33. De svarte Ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? 34. Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. 35. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. 36. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

   Vi tar med oss også noen flere vers her:

   37. Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. 38. Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. 39. De svarte og sa til Ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. 40. Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.
 

   Jesus er her i møte med en flokk mennesker igjen. Igjen og igjen møter vi Ham i møte med mennesker, noen ganger store skarer og andre ganger bare ett enkelt menneske, eller iallfall noen ganske få. Men alltid talte Han, ikke med dem, men til dem. Også når Han tilsynelatende talte med et menneske, som for eksempel med kvinnen ved Sykars brønn, talte Han i virkelig til henne. For Jesus har et budskap å forkynne den enkelte! Som det står om en menneskemasse i Markusevangeliet, at «Han talte Ordet til dem!» (Mark 2.2). Og det samme vitnes om Hans etterfølgere blant annet i Apg 14:25: «De talte Ordet i Perge!»

   Altså ikke ord til dem, men Ordet! Selv om Han talte ord til dem, var alltid målet med det å formidle Ordet! Altså et helt bestemt budskap.
   Han kaller det også Sannheten, og denne Sannheten skal frigjøre dere, sier Han. Også her i denne forsamling som er til stede nå! Ordet skal frigjøre deg! Ordet skal sette deg i frihet! Den frihet Han beskriver som å bli virkelig fri!
   Du vet, en fange i et fengsel kan ved god oppførsel få stadig friere forhold - det er det vanlige - men han blir ikke virkelig fri før forbrytelsen er sonet etter den utmåling av straff som loven har krevd. Altså, stadig friere, men bare innenfor et fangenskap.

   Det er altså ikke den type frihet Jesus er kommet til jord - til mennesket - med. Det kan du få inntrykk av, når du ser på mye av dette som kalles kristendom, men det er feilslått!
   Når Gud har gitt deg frifinnelsesdom i en annen person, som evig kommer til å leve som et vitne om det, da kan du spørre om du er virkelig fri i Ham! Hva er det da som noensinne kan dømme deg, annet enn at du vender deg bort fra dette i vantro?

   Men er det sant som Jesus sier - og det vil du vel ikke benekte - at sannheten skal frigjøre deg, da er det jo bare én - ikke to, men én ting som er nødvendig! Nemlig at du får del i sannheten! «Ett er nødvendig,» sa Jesus.
   Nå forsøker Han i sin kjærlighet og mildhet å formidle dette til disse villfarne menneskene, som trodde de var Abrahams barn, og som også trodde på Jesus med en slags tro. Men hva gjør de, nettopp som en reaksjon på selve kjernen i saken? Jo, de hevder å allerede være fri! De hevder å allerede ha del i det som Jesus taler om! Det vil også si at de hevder å kjenne sannheten allerede! Her har altså ikke Jesus noe nytt å bringe dem, mener de.
   Med andre ord sier de: Er det dette du har å komme med Jesus så har vi altså ikke bruk for det, for vi har det allerede! Vi er Abrahams barn! Det var betegnelsen de brukte på seg selv. Men når Jesus taler om dem, taler Han om dem som Abrahams ætt, men ikke barn! For det å være Abrahams barn, det har å gjøre med noe mer enn bare en kjødelig avstamning. Det er å ha del i den samme tro, den samme åpenbaring som Abraham. Det er å ha samfunn med Gud! Og jeg vil også beskrive det slik: Det er å kjenne sin frifinnelsesdom! For det er å kjenne sin frelser!

   Jesus sier det likesom slik: Dersom dere virkelig er Abrahams barn, da er det jo en merkelig ting dette at dere ikke også gjør Abrahams gjerninger!
   Men hva er nå disse Abrahams gjerninger for noe da?
   Jesus taler like ut om disse menneskene her, som noen som vil drepe Ham, som noen som står Ham etter livet, og så gir Han grunnen for hvorfor det er slik fatt med dem: «- fordi mitt ord ikke får rom hos dere.» (v.37). Da er vi inne på hva Abrahams gjerninger er for noe. Du må ikke la deg forvirre av at det kalles gjerninger. Hos Abraham fikk Herrens Ord rom! Abraham tok imot Herrens Ord! Eller som det står: «Abraham trodde Gud!» (Rom 4:3; Jak 2:23).

E.K.

   Han angrep altså ikke den som forkynte ham sannheten, men bøyde seg for den, og tok imot den, som Jesus fremstiller det her: «Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.» (v.40).
   «Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.» (v.34-35).
   Du, har du noen gang syndet? Ja, sier du! Men hvorfor det? Det skulle vel ikke være slik at du ikke kan la være? At du prøver å la det være - viljen har du, som også Paulus vitner om seg selv i Rom 7:18 - men før du vet ordet av det glipper det - som det også gjorde for ham. Så kom det onde ordet som aldri skulle vært sagt. Uten at du har registrert det engang, oppdager du plutselig at du allerede lenge har sittet og tenkt urene tanker. Eller nedsettende og dårlige tanker om et annet menneske osv. Svar nå ærlig: Kan du la være å synde i tanker, ord og gjerninger fra dette øyeblikk av og inntil du er fremme i himmelen? Hva vitner apostelen?: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.» (Gal 2:20).
   Kanskje er du så mye av sannheten at du umiddelbart vil si: Å nei! Aldri! Aldri kan jeg leve et syndfritt liv!
   Men hva er du da? Da er du jo syndens trell! Ingen herre ville la sin slave bestemme over seg! Så er det altså synden som er herre og du trell! Som Paulus sier: «Solgt til trell under synden!» (Rom 7:14).
   Det var dette som skjedde på fallets dag - ved sin ulydighet falt de inn under et annet herredømme, som et stjerneskudd fra himmelen og ned til helvete! «Solgt til trell under synden!»
   Men så lyder da Jesu alvorlige ord: «Trellen blir ikke i huset til evig tid!» (v.35). Dette er sagt deg av Ham som er sannheten! Ser du da ikke at du må over i noe helt annet? En tjener i huset blir da ikke barn ved å begynne å kle og te seg som barna!
   Disse «alvorlige kristne» som vil slite seg frem på himmelveien - jeg har bare et budskap til dem når de er kommet til stadium 10: Dere må ta i litt mer! Når de er kommet til stadium 20: Dere må ta i litt mer! Og når de har nådd stadium 50, da har jeg bare ett budskap til dem: Dere må ta i litt mer! Når de har nådd stadium 500, da har jeg bare ett budskap til dem: Dere må ta i litt mer! Når de har nådd stadium 1 million, da har jeg bare ett budskap til dem: Dere må ta i litt mer!  For på den veien blir det aldri noe annet budskap!

   Du må bli barn! Barn av Gud! Ikke noe mindre, og heller ikke noe mer! Og «Han unte deg i Kristus barnekåret!» Hør: «Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn.» (1 Joh 5:11).
   «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (v.36).
   Bli i det ordet du har hørt om Jesus! Da blir du virkelig fri. Og hvilket ord har du nå hørt om Jesus da? Jeg skal forkynne deg hvilket ord jeg har hørt: Han i hvem Faderen, den evige Gud og alles dommer, har gitt meg frifinnelsesdommen! Han som tok straffen på seg! Ikke en hvilken som helst straff, men nettopp min, og det én gang for alle! (Hebr 9:12; 10:10).