Virkelig fri el. Bli i mitt ord!

Joh 8:31 - 36

   31. Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. 32. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. 33. De svarte Ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? 34. Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. 35. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. 36. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

   «Sønnen har gjort meg virkelig fri!»
   «I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.» (Joh 1:4-5).
   Her i teksten vår er vi vitne til den veldige kollisjon mellom lys og mørke, hvor mørket trekker våpen for å verge seg mot lyset, som truer med å trenge seg inn. «I Ham var livet» - det er lyset som skinner.
   Nei, svarer menneskene her, vi trenger ikke dette for vi har allerede livet! - I dette tilfelle mente de at de hadde det i dette at de var Abrahams ætt, det vil si, Abrahams barn, og selvfølgelig overholdt lovens bud, så langt de mente seg å makte det og forstå.
   Men Abraham ble ikke rettferdiggjort av å holde lovens bud, som ble gitt 430 år etter Abraham (Gal 3:17), - men Abraham «trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet,» leser vi i Skriften.
   Lenger ute i denne samtalen med jødene åpenbarer Jesus hva Abraham trodde: «Abraham deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.» (v.56). Det var hva Abraham så og trodde: «I Ham var liv ...»
   At Abraham som følge av denne tro levde annerledes enn hedningene omkring seg, og gjorde rettferdige gjerninger, det er en helt annen sak. De gikk ikke foran troen, men fulgte etter. Det kommer de til å gjøre hos deg også. La din hu stå til å leve nær Jesus - i samfunn med Ham - så kommer det også til å få følger. Og det er disse følger som er frukt for Gud. Kvaliteten av dem skal du få overlate til Gud å bedømme - du vet bare at du må fly til Ham med all din elendighet, og vet ikke om noen falskhet og noe mørke i ditt forhold til Ham.

   Disse som Jesus står overfor her, de var ikke i stand til å skille mellom Abraham og Moses, men like så visst som Abraham og Moses er to helt forskjellige historiske personer, like så visst er troen og loven to helt (vesens)forskjellige saker - noe særlig Paulus ivrer etter å hjelpe dem i, blant annet når han taler like ut, og sier: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre.» (Gal 3:12a). Med andre ord - Moses har ikke noe med Abraham å gjøre!

   Men disse smykket seg med Abraham navn. - De hengte likesom Abraham på seg som et slags ytre klede, men lot Moses regjere i hjertet. Noe som slett ikke er uvanlig i kristen sammenheng heller - kanskje det mest vanlige? - en smykker seg med Jesu navn, men lever som om Moses var ens virkelige og egentlige herre. Man roser seg av Jesus med munnen, men i praksis setter man Ham lavere enn Moses, og gjør Moses til Herre - og altså også til Jesu Herre.
   Ser du dette? Ser du hva du i tilfelle gjør? Tenk når alt engang skal åpenbares i lyset for Guds domstol! Det er derfor Han lar lyset skinne for deg her i tiden, for at du skal bli frelst ut av mørket, og inn i Hans underfulle lys.

   Dette er jo også nettopp hva som vitnes om disse jødene vi hører om her - «de var kommet til tro på Ham.» (v.31). De ville i dag altså fått betegnelsen, kristne. De trodde jo på Ham! Men vi forstår jo - både av hva Jesus videre sier til dem, og deres reaksjon på det - at det manglet dem noe vesentlig. De var begynt å få øynene opp for at denne nok kunne være Messias, blant annet ut fra de mektige gjerninger Han gjorde - ja, det måtte jo være Ham! - Men «dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler,» sier Jesus - og så avslører Han deres nåværende stilling, idet Han sier: «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (v.32).
   Hva er det Jesus med andre ord sier dem her? Jo, «dere kjenner nå ikke sannheten, og er av den grunn heller ikke frigjort.» Vi kunne si, «heller ikke kristne» - for å være en kristen, det er bare et annet ord for frigjort. Med andre ord, dere er treller!
   Denne Jesu mening om deres tilstand oppfattet de straks - noe som fremgår av svaret de gir Ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen!» (v.33). Her ser du mørket som fekter mot lyset. Løgnens ånd som reiser seg imot sannhetens Ånd. Noe som bare fører til at Jesus lar lyset skinne enda sterkere og klarere: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.» (v.34).
   Hvem må ikke erkjenne sannheten i dette? Når du gjør synd til tross for ditt ønske om å la det være, og altså imot din vilje - ja, har lyst til det og vil det, til tross for din bestemmelse om å avsky det, og la det være - hvem er da herre og hvem er trell?

   Prøv nå bare å være god og tålmodig og overbærende mot alle - alltid - herfra og livet ut. Elsk Gud over alt annet osv. - Kort sagt: Vær uten synd og vis deg ved det å være herre over den.
   Vi trenger ingen frigjørelse og dermed heller ingen frigjører på det planet - vi trenger bare en leder vi kan tjene - en leder som kan frigjøre oss fra ytre fiender, en leder som kan lære oss kristendom, så vi kan leve det.
   En slik leder er ikke Jesus, men tvert imot, Han var kommet for å tjene oss, for ved det å gjenopprette vårt tapte forhold til Gud - det som vår synd hadde forårsaket. Og dette har Han gjort idet Han gav seg selv for våre synder. (Gal 1:4a og Åp 1:5b). Det er den sannhet som frigjør! «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (v.36).
   Dette må du ikke tenke deg som et Jesu inngrep i deg av ett eller annet slag - et inngrep i ditt følelsesliv for eksempel, som skal fri deg fra følelsen og opplevelsen av bundethet og lignende. - Hvor mange strever ikke her?! - Men Han peker på veien for deg her idet Han taler i v.31: «- bli i Hans ord!»
   Det er sannhetens ord som frigjør. Slik frigjør Jesus deg, ved først å kjøpe deg fri ved sitt lovoppfyllende liv i ditt sted, og med sitt blod på Golgata kors, for så å forkynne deg denne sannhet. Det første fører alt fokus bort fra Ordet og inn i den verste av all trelldom, opplevelsestrelldom - det annet fører til at du blir virkelig fri. (v.36).
   Tenk deg, virkelig fri! - Med en salig visshet i dypet av ditt hjerte om å høre den oppstandne Jesus til, og at ikke noe kan forandre på det, for du er kjøpt og betalt med Jesu dyre blod.
   Men forut for dette - og parallelt med dette - går sannheten om deg selv: Du er en syndens trell og kan aldri bli noe annet. Dette maktet ikke disse jødene å ta imot - og gjør heller ikke du det, kan du nok få til en kristendom som ser svært så åndelig ut i menneskers øyne, men det kan aldri bli noe annet enn evangeliet i munnen, og loven i hjertet, som disse vi møter i teksten her, med vitnesbyrd om å være Abrahams barn i munnen, men med et hjerte og en samvittighet som var bundet av Moses.
   Men - som vi nevnte - Jesus bare økte lyset til mer de angrep det, og til sist lar Han hele sannheten om dem skinne frem: «Dere har djevelen til far.» (v.44a).
   Er det mulig? - Vitnesbyrdet om Jesus i munnen, men djevelen til far! Ja, det er jo mulig! Det er jo nettopp hva du leser her i Ordet!
   Hvor er disse  (denne type) mennesker i dag, mon tro? «Det er vel ikke meg, Herre?» (Matt 26:22).

   Tenk deg bare hvordan disse menneskene ville ha ivret, dersom Jesus hadde latt dem forbli i sin villfarelse. - De ville vel snart ha båret navnet «Menigheten av de virkelig frie» eller lignende. Men nå konfronterer altså Jesus dem med sannheten for om mulig å virkelig gjøre dem til sine disipler - føre dem over fra mørke til lys, ifra Satans makt og til Gud.

   De sto ansikt til ansikt med Jesus selv, og dermed var saken klar. Det er verre når Herren møter slike med sitt ord i dag - for da sier de bare: Ja, det mener nå de og de, og det sier nå den og den forkynner, men hva tilsier at de vet mer enn oss? osv. - Vi vil være kristne på vår måte.
   Og så ser vi også senere i teksten vedrørende denne hendelse - det veldige alvoret i å stå lyset imot og kjempe imot det: «Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.» (v.59).
   Dette innebærer jo at Han overgir dem til mørket! Vi leser i brevet til  tessalonikerne: «...fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.» (2 Tess 2:10b-11). Og da er villfarelsen virkelig kraftig - når mennesket ikke bare velger bort sannheten, fordi den oppleves ubehagelig, mens man likevel mer eller mindre dypt der inne erkjenner hva sannheten egentlig er, og at man selv har valgt løgnen, men når man - som det sies her - tror at løgnen er sannheten! Da er det en ren Guds straffedom!
   Og hva ser vi, når vi ser oss omkring i dag? Det er en alvorlig og farlig tid. - Ta imot Ordet når du hører det - også det som tukter og dømmer deg - så skal du få erfare at Jesus er den samme, milde frelser i dag, som Han alltid har vært, og at Hans mål er dette ene: Barnets sanne vel alene.

E.K.