Tilbake            
                                               Søndag før pinse

 



 

 

 

 

Ånden er sannheten el. Det samstemmige vitnesbyrd

1 Joh 5:6 - 12

   6 Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus - ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. 7 For de er tre som vitner: 8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. 9 Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at Han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort Ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

   Vi tar også med oss neste vers her:

   13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.
 

   Det finnes oversettelser som også tilføyer: «- og for at dere skal fortsette å tro på Guds Sønns navn.»
   Det var o
m å gjøre for apostelen å gjøre det klart for menigheten at Han som kom og gav sitt blod på korsets tre, Han var Guds Sønn. Du skal være klar over at Han som døde der i ditt sted, Han var Guds Sønn! Ikke noe mindre enn Gud selv!
   Det var nemlig vranglærere på a
postelens tid også. Det er derfor vi har disse 6 til 8 vers her: «Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus - ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»
   Og disse tre samstemmer. Du vet, i 2 Kor 13:1, skriver apostelen Paulus dette som du kan finne flere steder i Skriften: «På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast.»
   Men det er viktig å merke seg her, det han skriver – ikke bare med vannet! Jesus kom ikke bare med vannet! Det vil si, dåpen. Men Han kom også med blodet! Soningsblodet. Det er sagt om de vranglærerne han sto overfor, at for dem spilte Jesu død ingen rolle. For dem var det greit med dåpen – som de jo også tuklet med og la inn sitt eget etter hvert – og Ånden var de opptatt med, men blodet ble skjøvet i bakgrunnen eller helt utelatt – det vil si, fornektet.
   Vi kan spørre: Hvor mye betyr dette med Jesu blod i den kristelige forsamling i dag? Hvor mye betyr denne død særlig innenfor bestemte retninger – retninger som mer og mer også får innflytelse i og preger bedehusforsamlingen etter hvert? Nei, det er frelse bare i å stille seg åpen for Ånden! Hvilken Ånd er det? Det er iallfall ikke Guds Ånd – sannhetens Ånd! For Han – som vi leser det her – vitner om blodet! Nødvendigheten av Jesu offerdød. Vannet, blodet og Ånden samstemmer, leser vi.
   Mennesket er altså på grunn av sitt syndige kjød – syndige vesen – helt og aldeles utestengt fra samfunnet med Gud. Aldeles utestengt fra muligheten for samfunn. Det måtte gjøres soning! All åndelighet som ikke har sin grunn i denne soning – dette blod – er og kan aldri bli noe annet enn menneskets egen religiøsitet. Det var blodet den kostbare pris som alene åpnet et stengt Paradis.
   Derfor skal du vite at du har evig liv, du som tar din tilflukt til dette, skriver apostelen til deg (v.13), for det er nemlig ingen ringere enn Gud selv som vitner om sin Sønn. Det er Han som vitner om dette evige liv Han har gitt deg i sin Sønn (v.9-11) - det er Han som vitner om kraften i dette blod som ble utøst der på korset. Det hadde nemlig den kraft å forsone Gud med en fallen verden: «Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste.» (2 Kor 5:18).
   Men her er noe veldig viktig å stanse for – hvor stor utstrekning har denne forsoningen, i hvilken grad og hvor lenge varer den? Synes du det er et underlig spørsmål? Da kan du ikke ha merket deg mye hvordan praksis er blant oss, og hvordan forkynnelsen behandler det.
   For en del så er alt det vi har talt til nå helt greit. Vi kommer til Gud ved Jesus Kristus som aldeles fortapte sjeler – men så var det veien videre da. Da kan du oppleve at det hele tar en dreining bort fra det du ble frelst ved. Du blir i virkeligheten ført inn under loven igjen – men det er du deg ikke bevisst. Det er i virkeligheten en regelrett forførelse som skjer – men det synes jo så rimelig at det må være slik. Nå er du jo blitt en kristen og da er det andre regler som gjelder. Dette å leve rettskaffent og sømmelig osv. - noe som jo bør være en selvfølge for en kristen – det blir gjort til et bud du må oppfylle for å kunne stå for Gud. Med andre ord, fortsette å stå for Gud. Her kommer denne tilføyelsen vi nevnte til å begynne med veldig på sin plass: «- og for at dere skal fortsette å tro på Guds Sønns navn.» Tro på Guds Sønns navn! Ikke det og mitt kristenliv i tillegg – nei for all del, men Jesus alene! Også nå! Også videre! Også helt frem! Frem til det sted for tronen i himmelen hvor jeg skal fortsette å synge om og lovprise dette navn – dette frelsernavn – i all evighet!

E.K.

   Vi nevnte åndelige retninger for hvem Jesu død spiller liten eller ingen rolle – det er Ånden det fokuseres på. Men så har vi også konservative retninger iblant oss, som står i samme fare. Som altså fører inn i nøyaktig det samme, bare fra en annen kant. Menneskets forpliktelse på å leve etter et bestemt mønster i tillegg. Dess mer dette lykkes for dem, dess mindre rolle spiller Jesu død for dem. Men dette ser de ikke nødvendigvis! Nei, hadde de sett det, da hadde de vel vendt om de fleste av dem iallfall. Men det er vel ingen som får sagt det til dem, så de blir gående der og gi hverandre navn av å leve, ut fra hvor alvorlig de tar sin kristendom. De eneste som anklager dem er de liberale. Og her ligger det noe vesentlig – det er det som så ofte skjer, de måler seg på de liberale, og da kommer de jo godt ut, og så lenge kan de leve i dette hovmodet, men hvorfor prøver de seg ikke sant på loven, for å se om de kommer like godt ut av det!
   Nei, loven er for dem bare blitt «kjøreregler» for livet her – for vi har jo Jesus må vite. Men hva har du Han til? Alt? Eller bare noe? Mye kanskje, men ikke alt? Da har du i virkeligheten ingenting. Du har ikke livet! Hva hjelp er det da i alt det andre?
   Hva leste vi ikke her: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (v.12).
   Her står det kun om å ha Sønnen eller ikke ha Ham! Ikke noe i tillegg! Nå skal jeg si noe som kan virke vanskelig for enkelte, for vi beveger oss gjerne på melkestadiet: Den som har Sønnen lever i samsvar med Guds bud. Det er en følge – en frukt - av å ha Sønnen det. Og da taler vi ikke om et perfekt liv etter loven i det ytre som vi med strev og møye får stablet opp, men et sinn for hvem synd er synd og Gud er i Jesus Kristus eneste mulige tilflukt. Det er altså et sinn som er etter Gud. Et sinn som har blitt i samsvar med Gud – enig med Ham. Og ikke minst et sinn som kan glede seg i Gud. Som våger å nærme seg Ham osv. – fordi det har troen på Sønnen.
   Du er ikke lenger blant dem som ikke kommer til Ham fordi dine gjerninger er onde, men du er blant dem som kommer til Ham for å bli renset fra synd og all urettferdighet. Du er kommet til tro på det som står skrevet: «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1 Joh 1:9).
   Her står det ikke om å ikke ha synd og urettferdighet, men om å bekjenne at du nettopp har det. Hvordan kan du bekjenne synder for Gud, om du ikke har noen! Han driver da ikke noe gjøgleri med oss.

   Jeg kan ikke stå her og skryte av å ha en stor tro. Men jeg kan ikke si at jeg har en liten tro heller. Det jeg kan si, er at min tro er en tro til Ordet. Jeg klynger meg til det! Ordet om Jesus. Ordet om korset. Det er ikke min sak å måle – men jeg tror ikke på frelse i noe annet eller i noen annen.
   Gud har gitt deg sin frelse, sitt evige liv - det som gikk tapt i fallet – i sin Sønn, Jesus Kristus. For det er Hans liv vi får del i - Jesus, Han som kom med vannet og blodet. Og hør hvilket vitnesbyrd om din frelse: «For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.» (v.7-8). Et samstemmig vitnesbyrd! Og det er altså ikke et vitnesbyrd uten betydning for deg, for hva det vitnes om her, det er din frelsesgrunn!

   Har du noen gang opplevd å stå ubeskyttet av Lammets blod overfor den hellighet som åpenbares i loven, og smakt et stenk av den evige ve, som hun skriver i sangen sin Berit Berg, da blir korset alt i livet ditt, alt som betyr noe i ditt møte med Gud – Han som henger der i ditt sted.