|
Når en står overfor en tekst som dette - innholdsmettet tekst som
det kalles - får en opplevelsen av at det kunne holdes bibeltimer
over den, den tid vi måtte ha igjen på jord. Her kan vi virkelig bruke
salmistens ord: «Mitt beger flyter over!» (Sal 23:5). For hvis du
får tro at det du leser her er ditt beger - det vil si, det
beger Herren har rakt deg . da har du ikke vanskeligheter med å gjenta
etter ham: Mitt beger flyter over!
«Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre
Jesus Kristus.» (v.1). Det vi mennesker gjerne gjør, så snart vi hører
om fred med Gud, er å se på oss selv. Kan jeg tro at jeg har fred med
Gud, slik jeg er? Og så ser vi ikke at vi ved det viker fra tekstens
ord - det vil si, det Herren har forkynt deg i Ordet. For hva leser vi
her? Jo, at vi er rettferdiggjort av tro. Av tro! Altså ikke
ved noe hos deg. Ikke noen kvalitet hos deg. Ikke noen gjerning. Ikke
noen avstandtagen fra noen synd. Kort sagt - ikke ved noe som har med
din person å gjøre. Derfor leter du på feil sted, når du leter hos deg
selv.
Ja men, troen - den må jeg da ha, og den er jo hos meg! Ja, denne
vrangforestilling om troen er veldig vanlig. Som en sa: Det er den
siste lovgjerning vi gir opp.
Hva sier Skriften om det? Gud virker tro ved sitt ord!
Frelsen er en Guds gave - uforskyldt av nåde. Og når det ved Den
Hellige Ånds opplysning begynner å dages i et menneskes hjerte, da
virkes troen - ja, det er troen som kommer i et menneskes
hjerte det.
Altså er det ikke troen du og jeg skal lete etter, men troens
innhold - det som troen forholder seg til, nemlig Jesus Kristus.
Hva leste vi? Jo, vi har fred med Gud ved vår Herre Jesus
Kristus. (v.1a). Ikke ved det du finner i og hos deg, men ved vår
Herre Jesus Kristus. Apostelen skriver det kort og godt slik i
Ef 2:14: «Han er vår fred!» Han er vår fred!
Derfor står det også her om dem som har tatt sin tilflukt til denne
Jesus: «Da vi nå er rettferdiggjort!»
Om du nå skulle sitte her med den erkjennelse: Jeg vet meg ikke noe
annet til frelse enn hva Ordet forkynner meg om Jesus - for alt mitt
eget viser seg å falle igjennom. Det er liksom ikke stoff i meg til å
være en kristen. Da er du rettferdiggjort for Gud, ved denne
erkjennelse og tro. Se det! Du er rettferdig for Gud, der du sitter
nå! Det viser seg i dette - at du tross alt - har ditt eneste håp om
frelse i Jesus! Jesus Kristus og Ham korsfestet!
En farlig grøft mange faller i - ikke minst fordi så
mye forkynnelse fører til denne grøften - som Jesus sa: «Kan vel en
blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?» (Luk 6:39)
- det er denne forståelse, at vel var det så ille med deg før du kom
til tro, at du kun kunne frelses ved nåde, men nå, når du er blitt
en kristen - og kan hende har vært det i mange år - må det stå bedre
til med deg.
Det som ligger i en slik forståelse, er jo at du nå skal bli frelst
ved noe mer enn bare nåden! Og hva er dette noe mer i tilfelle?
Guds ord taler om en kristen vekst - og den uttrykkes best i Peters
ord i 2 Pet 3:18: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser
Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»
Ham tilhører æren - og Han gir den som kjent ikke til
noen annen! (Jes 42:8).
Når du leser denne teksten, viser den oss at sannheten er tvert
imot denne nevnte forståelse. Bare hør! - og da skal jeg legge trykket
på noe helt bestemt: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at
Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Ja, og det er vi Ham
evig takknemlig for, ellers kunne vi aldri blitt frelst! Men hør nå
videre: «Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er
rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.» Ikke
hvor meget mindre - men meget mer! Og videre i teksten:
«For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender,
skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er
blitt forlikt.» (v.8-10).
E.K.
|
Legg øret til dette som forkynnes deg her, du som har tenkt deg til
himmel og salighet - og kanskje ønsker å få noen med deg dit også:
Hvordan blir du rettferdiggjort for Gud? Ved Hans blod, leste
vi her. Hvordan blir du frelst fra vreden over synden? Ved
Ham, leste vi her. Hvordan ble du forlikt med Gud, da du på grunn
av din synd var en fiende av Ham? Ved Hans Sønns død, leste vi.
Hvordan skal du bli frelst - det vil si, nå helt frem? Ved Hans liv,
leser vi.
Men alt dette handler jo om Ham, ikke sant? Da må jo
din frelse, både før og etter rettferdiggjørelsen, helt og fullt bero
på Ham alene! Ja, det er nettopp det som er saken! Det er mye falsk
Jesusforkynnelse - derfor har Paulus denne malende betegnelsen på
sin - og alle sanne troendes - forkynnelse av Jesus: «Den Jesus som
jeg forkynner for dere, Han er Messias.» (Apg 17:3).
Den Jesus som jeg forkynner! Det var altså ikke
en hvilken som helst Jesusforkynnelse han gikk god for. Blant annet
må han skrive til korinterne at han frykter for at de «tåler så gjerne,
at noen forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt.» (2 Kor
11:4).
«Som vi ikke har forkynt.» Altså en annen Jesus enn Ham jeg
forkynner dere!
Så fører Gud oss på forskjellige veier gjennom livet. En får en
bestemt tjeneste, en eller flere nådegaver og lignende - og som vi ser av
teksten her innebærer det å være en kristen her i verden, trengsel og
lidelse på forskjellige vis og nivå, alt ettersom.
«Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi
roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker
tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn
håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i
våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (v.2-5).
Vi roser oss av våre trengsler, skriver han her.
Som det står om disiplene, da de hadde blitt pisket ved det høye råd:
«De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til
å bli vanæret for Navnets skyld.» (Apg 5:40-41).
Hvor glade hadde vi vårt i en lignende situasjon?
Til filipperne skriver apostelen: «- idet dere har fått
den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for Ham.» (Fil
1:29). Her beskriver han det å lide for Jesu skyld som en nåde
du har fått!
Og vi kjenner vel ordet fra Apg 14:22: «Vi må gå inn
i Guds rike gjennom mange trengsler.» Ikke mye rom for herlighetsteologien
fra U.S.A. her.
Dette synes å være nødvendig for å bevare oss hos Ham, og virke
åndelig vekst.
«For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en
som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin
kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var
syndere.» (v.7-8).
Du får merke deg det, du som måtte sitte her og føle deg som en
uverdig til alt av Gud. Du er en av dem som aldri riktig har fått til
dette med kristenliv. En av dem det alltid går i stykker for, og
likesom blir liggende så etter. Se hva som står skrevet her - Jesus
tok ikke på seg å dø for rettferdige og gode, men for syndere!
Han er håpet om frelse for dem som er falt! Og
ikke ved noen reparasjon av det falne, men ved sitt blod! Ved
sin død! Ved sitt liv! Det er hva Gud har gitt deg å
håpe på! Ikke et håp til noe usikkert - som når du håper på et bestemt
vær til uka, men ikke kan være sikker på at det slår til, men «til
et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» (1 Pet 1:3).
|
Pinsedag
