Tilbake            
                                               Pinsedag

 

 

 


 

 

 

Guds kjærlighet utøst ved Ånden

Rom. 5, 1 - 5

   1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.

   Vi leser videre fra samme kapittel:

   6 For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7 For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden. 10 For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.
 

   Når en står overfor en tekst som dette - innholdsmettet tekst som det kalles - får en opplevelsen av at det kunne holdes bibeltimer over den, den tid vi måtte ha igjen på jord. Her kan vi virkelig bruke salmistens ord: «Mitt beger flyter over!» (Slm. 23,5). For hvis du får tro at det du leser her er ditt beger - det vil si, det beger Herren har rakt deg . da har du ikke vanskeligheter med å gjenta etter ham: Mitt beger flyter over!

   «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» (v.1). Det vi mennesker gjerne gjør, så snart vi hører om fred med Gud, er å se på oss selv. Kan jeg tro at jeg har fred med Gud, slik jeg er? Og så ser vi ikke at vi ved det viker fra tekstens ord - det vil si, det Herren har forkynt deg i Ordet. For hva leser vi her? Jo, at vi er rettferdiggjort av tro. Av tro! Altså ikke ved noe hos deg. Ikke noen kvalitet hos deg. Ikke noen gjerning. Ikke noen avstandtagen fra noen synd. Kort sagt - ikke ved noe som har med din person å gjøre. Derfor leter du på feil sted, når du leter hos deg selv.
   Ja men, troen - den må jeg da ha, og den er jo hos meg! Ja, denne vrangforestilling om troen er veldig vanlig. Som en sa: Det er den siste lovgjerning vi gir opp.
   Hva sier Skriften om det? Gud virker tro ved sitt ord! Frelsen er en Guds gave - uforskyldt av nåde. Og når det ved Den Hellige Ånds opplysning begynner å dages i et menneskes hjerte, da virkes troen - ja, det er troen som kommer i et menneskes hjerte det.
   Altså er det ikke troen du og jeg skal lete etter, men troens innhold - det som troen forholder seg til, nemlig Jesus Kristus.
   Hva leste vi? Jo, vi har fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. (v.1a). Ikke ved det du finner i og hos deg, men ved vår Herre Jesus Kristus. Apostelen skriver det kort og godt slik i Ef 2,14: «Han er vår fred!» Han er vår fred!
   Derfor står det også her om dem som har tatt sin tilflukt til denne Jesus: «Da vi nå er rettferdiggjort!»

   Om du nå skulle sitte her med den erkjennelse: Jeg vet meg ikke noe annet til frelse enn hva Ordet forkynner meg om Jesus - for alt mitt eget viser seg å falle igjennom. Det er liksom ikke stoff i meg til å være en kristen. Da er du rettferdiggjort for Gud, ved denne erkjennelse og tro. Se det! Du er rettferdig for Gud, der du sitter nå! Det viser seg i dette - at du tross alt - har ditt eneste håp om frelse i Jesus! Jesus Kristus og Ham korsfestet!

   En farlig grøft mange faller i - ikke minst fordi så mye forkynnelse fører til denne grøften - som Jesus sa: «Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften?» (Luk. 6,39) - det er denne forståelse, at vel var det så ille med deg før du kom til tro, at du kun kunne frelses ved nåde, men nå, når du er blitt en kristen - og kan hende har vært det i mange år - må det stå bedre til med deg.
   Det som ligger i en slik forståelse, er jo at du nå skal bli frelst ved noe mer enn bare nåden! Og hva er dette noe mer i tilfelle?

   Guds ord taler om en kristen vekst - og den uttrykkes best i Peters ord i 2 Pet. 3,18: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»
   Ham tilhører æren - og Han gir den som kjent ikke til noen annen! (Jes. 42,8).

   Når du leser denne teksten, viser den oss at sannheten er tvert imot denne nevnte forståelse. Bare hør! - og da skal jeg legge trykket på noe helt bestemt: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Ja, og det er vi Ham evig takknemlig for, ellers kunne vi aldri blitt frelst! Men hør nå videre: «Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.» Ikke hvor meget mindre - men meget mer! Og videre i teksten: «For ble vi forlikt med Gud ved Hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved Hans liv, etter at vi er blitt forlikt.» (v.8-10).

E.K.

   Legg øret til dette som forkynnes deg her, du som har tenkt deg til himmel og salighet - og kanskje ønsker å få noen med deg dit også: Hvordan blir du rettferdiggjort for Gud? Ved Hans blod, leste vi her.  Hvordan blir du frelst fra vreden over synden? Ved Ham, leste vi her. Hvordan ble du forlikt med Gud, da du på grunn av din synd var en fiende av Ham? Ved Hans Sønns død, leste vi. Hvordan skal du bli frelst - det vil si, nå helt frem? Ved Hans liv, leser vi.
   Men alt dette handler jo om Ham, ikke sant? Da må jo din frelse, både før og etter rettferdiggjørelsen, helt og fullt bero på Ham alene! Ja, det er nettopp det som er saken! Det er mye falsk Jesusforkynnelse - derfor har Paulus denne malende betegnelsen på sin - og alle sanne troendes - forkynnelse av Jesus: «Den Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Messias.» (Ap.gj. 17,3).
   Den Jesus som jeg forkynner! Det var altså ikke en hvilken som helst Jesusforkynnelse han gikk god for. Blant annet må han skrive til korinterne at han frykter for at de «tåler så gjerne, at noen forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt.» (2 Kor. 11,4).
   «Som vi ikke har forkynt.» Altså en annen Jesus enn Ham jeg forkynner dere!

   Så fører Gud oss på forskjellige veier gjennom livet. En får en bestemt tjeneste, en eller flere nådegaver og lignende - og som vi ser av teksten her innebærer det å være en kristen her i verden, trengsel og lidelse på forskjellige vis og nivå, alt ettersom.
   «Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (v.2-5).
   Vi roser oss av våre trengsler, skriver han her. Som det står om disiplene, da de hadde blitt pisket ved det høye råd: «De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.» (Ap.gj. 5,40-41).
   Hvor glade hadde vi vårt i en lignende situasjon?
   Til filipperne skriver apostelen: «- idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for Ham.» (Fil. 1,29). Her beskriver han det å lide for Jesu skyld som en nåde du har fått!
   Og vi kjenner vel ordet fra Ap.gj. 14,22: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Ikke mye rom for herlighetsteologien fra U.S.A. her.
   Dette synes å være nødvendig for å bevare oss hos Ham, og virke åndelig vekst.

   «For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (v.7-8).
   Du får merke deg det, du som måtte sitte her og føle deg som en uverdig til alt av Gud. Du er en av dem som aldri riktig har fått til dette med kristenliv. En av dem det alltid går i stykker for, og likesom blir liggende så etter. Se hva som står skrevet her - Jesus tok ikke på seg å dø for rettferdige og gode, men for syndere!
   Han er håpet om frelse for dem som er falt! Og ikke ved noen reparasjon av det falne, men ved sitt blod! Ved sin død! Ved sitt liv! Det er hva Gud har gitt deg å håpe på! Ikke et håp til noe usikkert - som når du håper på et bestemt vær til uka, men ikke kan være sikker på at det slår til, men «til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!» (1 Pet. 1,3).