|
Det er bare en
helt utrolig virkelighet som åpenbares for oss her i denne teksten.
En herlig trøst for den arme troende som så ofte må lure på hvordan
det skal gå med en slik en. «Mon jeg når det skjønne land, Som snåvar
gong på gong?»
Det er som å se for seg et hjelpeløst lite barn, stående
overfor en flokk med villdyr på alle kanter. Alle odds imot. Det finnes
ingen redning. Og så treder plutselig en kjempe av en kar frem.
Hvilke villdyrtaler vi om da? La oss nå bare ta det som
er oss nærmest – synden. Synden i oss, som altså har den følge
at det er skrevet et skyldbrev mot oss. Dette brevet som er skrevet
med bud, det går oss imot, leser vi her. (v.14). For vi har ikke gjort
– og gjør ikke det budet krever av oss. Så blir det oss følgelig til
dom.
I Joh 7:19, sier Jesus til jødene: «Har ikke Moses gitt
dere loven? Og ingen av dere holder loven!» Ingen av dere!
Ikke én!
Det er da også hva som sies i Rom 3:10: «Det er ikke én rettferdig,
ikke en eneste.» Ikke en eneste! Det er igjen hentet fra Sal 14:3,
hvor vi kan lese: «De er alle veket av, alle sammen er fordervet.
Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.» Igjen – ikke en eneste!
Og Sal 53:4: «De er alle avveket, alle sammen fordervet. Det er ingen
som gjør godt, ikke en eneste.» Igjen - ikke en eneste!
Derfor hadde vi altså opparbeidet oss skyld. Det var
av den grunn skrevet et skyldbrev imot oss. Av den grunn var det også
noen som hadde rett på oss. De kalles her maktene og myndighetene.
(v.15). Vår synd og skyld gav djevelen rett på oss. Ja, det står endatil
så sterkt i Ef 2:1-3: «Også dere har Han gjort levende, dere som var
døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på
denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som
nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt
kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen
vredens barn likesom de andre.»
Altså, til en slik grad har denne onde åndsmakt rett
på oss grunnet synden at han til og med er virksom i oss. I
oss! Det er svært å tenke på, ikke sant?
Men det er så lenge vi kan defineres som vantroens
barn. At vi ikke vil bøye oss for sannheten i Guds ord.
Denne teksten vår begynner jo med en beskrivelse av dåpen.
Hva som skjer i dåpen. Og vi vet jo hvor mye strid det har vært blant
de troende på grunn av dette. Og for å ikke støte mennesker har mange
lagt til sides hva Guds ord forkynner om det. En lyder altså mennesker
mer enn Gud. Men hvem har gitt meg rett til å tone ned noe som helst
i Guds ord?
Ja, men dette er jo bare symboler på, sier mange. Det
er ikke virkelig – det er bare bilder på det virkelige. Men det sier
ikke Guds ord. I 1 Pet 3:21 beskriver Peter flommen i Noahs dager
som et bilde på det som nå frelser oss – nemlig dåpen. Flommen var
altså et bilde på – men det den var bilde på er jo virkelig.
Nå vet vi jo at det også er frelse uten dåpen, der Ordet
får lyde, og at selve dåpshandlingen ikke kan frelse oss om vi viker
bort fra troen. En kan ikke peke tilbake på en dåpshandling dersom
en ikke lever i et frelsende forhold til Jesus – vi skal ikke gå inn
på det nå – men hør nå i all enfoldighet mot Ordet, hva som sies deg
her i teksten, og spør så om det ikke ifølge Guds ord er frelse i
dåpen: «- idet dere ble begravet med Ham i dåpen, og i den
ble dere også oppreist med Ham, ved troen på Guds kraft - Han som
oppreiste Kristus fra de døde.»
Her står det at du ble begravet med Ham, og også i den
oppreist med Ham. Er ikke det beskrivelse av frelsen? Jo, det er det!
Det er altså ikke selve dåpshandlingen – det vil si det mennesket
gjorde i den sammenheng – som skal være din trøst, men det Gud gav
deg i dåpen, det eller rettere den du ble døpt til, eller overgitt
til. Altså Guds handling i Jesus Kristus på dine vegne – dersom du
da nå tar din tilflukt nettopp til det. Det vil si – tror på Ham som
din frelser og forsoner! Det er Guds samvittighetspakt med deg. Som
vi kan lese i Hebr 9:14: «- hvor meget mer skal da Kristi blod - Han
som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst
offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene
den levende Gud!»
Ser du? Det er Han som handler. Det er Han som ved evangeliets
ord om Lammets blod, renser vår samvittighet. Det stiller deg nemlig
frem som om du aldri hadde syndet. Ren og rettferdig, Himmelen verdig,
er du i verdens frelser alt nu. Uten flekk og lyte for Gud.
Idet dette begynner å gå opp for et menneskes hjerte,
opplever det også at synd og skyld ikke får holde det nede lenger.
Jeg er fri i Jesus! Ved Hans verk! Du får ånde fritt! Som det heter
i Sal 119:32: «Dine buds vei vil jeg løpe. For du frir mitt hjerte
fra angst.» Du giver mit hjerte at ånde frit, heter det i den danske
oversettelsen. Ånde fritt! - så herlig beskrivelse! For som jeg nevnte
om det hjelpeløse barnet og kjempen som treder frem for det til å
begynne med – så ser du i denne teksten Han som hele veien handler
for oss. Merk deg det, for det er nemlig evangeliets ord: For oss!
E.K.
|
La oss lese denne
korte teksten og merke oss nettopp dette: «- idet dere ble begravet
med Ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med Ham,
ved troen på Guds kraft - Han som oppreiste Kristus fra de døde.»
Og troen igjen er jo som kjent en Guds gave, virket i oss ved nådens
åpenbaring. «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne
kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus» – Gud
gjorde det! – «idet Han tilgav oss alle våre overtredelser.» Han
tilgav oss! «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med
bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til
korset.» Hvem gjorde det? Jo, Han utslettet skyldbrevet. Det var ikke
mulig for meg og deg – men Han kunne – ja, både kunne og ville. Han
tok det bort, leser vi, og det på denne måte at Han lot det
nagle til korsets tre, på sitt eget hellige legeme. «Han avvæpnet
maktene og myndighetene,» leser vi videre – «og stilte dem åpenlyst
til skue, da Han viste seg som seierherre over dem på korset.»
Du ser – det tales om Ham hele veien her. Vi er bare
passive tilskuere til dette frelsesverket. Som det også ble sagt til
Israel ved et tilfelle der de sto overfor fiendemakten: «Men det er
ikke dere som skal kjempe her. Dere skal bare stille dere opp og stå
og se den frelse Herren vil gi dere.» (2 Krøn 20:17). Og til Job:
«Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!»
(Job 37:14).
Ja, gå du ut i striden, men vit at det er Gud som kjemper
og seirer, ikke du!
Kanskje har du tenkt at det å bli og være en kristen,
det er å være nærmest syndfri iallfall – kjempe og stride. Men hva
leste vi her? Legg nå virkelig øret til det! «Men Gud gjorde dere
levende sammen med Kristus, idet Han tilgav oss alle våre overtredelser.»
(v.13).
Ikke ved noen mektig inngripen i deg, så du likesom ble
løftet opp på et høyere plan og lignende, men rett og slett ved at
Han tilgav deg din synd! Det er jo ikke noe som skjer i deg – det
er noe som skjer i Gud! Og det er jo også budskapet som går ut fra
himmelen til denne falne verden – at Gud er forsonet i Kristus. Han
er ikke lenger vred. Han kommer til deg med sin fred. Han har nemlig
selv gjort opp for deg.
Men om noen har hatt en god grunn til å ha imot deg,
fordi du har gjort eller sagt noe som har rammet vedkommende, og du
får høre at du er tilgitt, så kan det føre til en følbar glede hos
deg, men det er jo ikke den følbare gleden som er saken, men den andres
tilgivelse, ikke sant?
Så kan også vi oppleve en følbar fred og glede, når vi
ut fra Ordet blir overbevist om nåde og tilgivelse – og vi kan også
ha mektige opplevelser av Guds Ånds nærvær om Han vil utruste deg
til en bestemt gjerning. Noen kaller dette siste en åndsdåp – men
den sanne åndsdåp, den skjer idet et menneske smelter sammen med Herren
ved tro på evangeliets ord. Da flytter Den Hellige Ånd inn i et menneske.
Men denne eventuelle følbare fred og glede, eller mektige
åndsopplevelse er aldri selve saken – det er nemlig hva Gud har gjort
i Jesus Kristus helt uavhengig av, og aldeles utenfor deg som er selve
saken. Det som forkynnes deg i evangeliet. Det som også kalles Guds
nådes ord. Det er det du blir frelst ved, og det er det du holdes
oppe ved – og ikke minst; det er det Han handler ved i og gjennom
deg. Det som ikke er virket ved det, det er ikke av Gud – det er døde
gjerninger, om det tar seg aldri så fint ut i menneskers øyne. Får
ikke Han tjene deg, kan du aldri tjene Ham, for å si det enkelt. Men
om det kan sies enkelt, er det ikke så enkelt i praksis, vet vi –
for vi blander så snart vårt gamle menneske inn i dette.
Nei, lev i nåden slik den er åpenbart oss i Jesus Kristus,
så har vi det Guds løfte over oss at det skal skje som Han vil.
Vi har belyst noe iallfall, Guds nådes utslag i forskjellig
nå – og vårt vitnesbyrd, vi som er troende – grunnen til at vi kaller
oss, og våger å tro at vi er kristne - skal vi avslutte med: «Han
tilgav oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot
oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort
da Han naglet det til korset.»
Noen annen grunn får vi aldri! La oss takke Ham for denne!
«Han kan fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han
alltid lever til å gå i forbønn for dem,» leser vi i Hebr 7:25. Da
Han alltid lever til å gjøre dette sitt fullkomne verk gjeldende for
oss, som ikke vet oss noe annet til frelse og liv!
|
Påskedag
