Tilbake            
                                               Nyttårsaften

 

 

 




Dersom vi vandrer i lyset  el. I lyset!

1 Joh. 1, 5 – 7

   5. Og dette er det budskap vi har hørt av Ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i Ham. 6. Dersom vi sier at vi har samfunn med Ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. 7. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.
 

   Merk deg først av alt hva apostelen sier deg her: Han har et budskap å forkynne oss, og dette budskap har han direkte fra Ham, fra Herren selv, fra Gud. «Og dette er det budskap vi har hørt av Ham!» (v.5a).
   Det var altså ikke et budskap Johannes hadde fått på noe mystisk indre vis f. eks., men han hadde hørt Gud tale til seg med lydelige ord, slik som du hører meg nå. Og disse ord lød til Ham fra
Jesu munn.
   Idet han hørte disse ord. Gikk det opp for ham, og han erkjente da, at han nå hørte
Gud tale.

   Slik begynner han sitt brev: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord.» (v.1).

   De hørte dette livets Ord, de så det og de rørte ved det! – Det var personen Jesus Kristus. Han er livets Ord!
   Livet er kommet til oss i Ham. Derfor heter det også, at «den som har Sønnen, har livet» (1 Joh.5,12), og at «Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet.» (2 Tim. 1, 10).

   Hør nå, hva Han har gjort ved evangeliet: Han har tilintetgjort døden! Smak på det ordet: Tilintetgjort! Gjort til ingenting. Ødelagt, brutt ned og helt skaffet av veien. Det er ikke mer!
   Og i stedet for dette, har Han ført frem liv og uforgjengelighet. Det er vel et godt bytte! Og hør: Dette rekkes deg nettopp i evangeliet – uforskyldt av nåde.

   Blir ikke dette for lett? Det er den første tanke, som stiger opp i oss mennesker, når vi hører evangeliet.  Må vi ikke ett eller annet først? Kan jeg bare uten videre tro, at det gjelder for meg, slik som jeg nå engang er?
   Hvorfor krangler vi mennesker med Gud? – Hvorfor tviler vi på Hans budskap til oss? Hva leste vi: «Gud er lys, og det er ikke noe mørke i Ham» (v.5b). Det er altså ikke noe skjult i det Han forkynner deg, men slik som Han sier det, slik er det. Og det er nettopp dette lys vi er kalt til å vandre i – evangeliets lys!
   Dersom vi vandrer i det lyset, sier apostelen, «da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd» (v.7).

   La meg bare spørre deg: Tror du at du som en kristen, kan ha samfunn med et menneske som ikke tror evangeliet? Er det ikke nettopp i og ved det vi har samfunn? Hva er det med et menneske, som ikke tror evangeliet? Jo, det vandrer i mørket, og har selvsagt ikke samfunn med Gud, som er lys, og heller ikke med de sanne troende, som også er lys, i Ham.
   Og hva er det, som renser et menneske fra all synd? Vi leste det her i teksten: Jesu, Hans Sønns blod! (v.7).
   Men det er noe som gir dette «effekt» i vårt liv, så vi virkelig renses. Peter taler om det i Ap.gj. 15 blant annet: «Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.» (v.9).

   Hva var det de trodde, som hadde denne ufattelige effekt, at de sto innfor den levende Gud med et rent hjerte? Jo, det var troen på evangeliet! De trodde det Guds ord, det Guds budskap til dem, at Han hadde gjort soning for deres synder. De vandret i lyset med andre ord. Og det er Guds menighet! Hva skal vi kalle den? Misjonssambandet? Den Ev. Luth. Frikirke? Den norske kirke? Nei, men de som vandrer i lyset! De som tror evangeliet! De som ved Den Hellige Ånds vitnesbyrd ved Ordet, har fått den ufattelige gave å tro på Jesus. (Ef. 2,8).

   Hvordan skal jeg få del i det? Hver gang jeg står overfor dette, kjenner jeg meg så elendig! Å tro er likesom en evne jeg ikke har – og det er ingen kraft til å gripe fatt i det, for ikke å tale om, å holde det fast! Og i tillegg reiser livet mitt seg for meg, som «eit høgfjell av skuld og av skam.» Hvordan får jeg del i det? Ved å se at Gud alt har gitt deg del i det! Han kaller på deg gjennom et helt bestemt budskap, også her og nå: «For alt er ferdig!» (Mt. 22,4). Alt! «Og Han – Jesus Kristus, den Rettferdige – er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh. 2,2).
  
Dette står faktisk i Guds ord! Og er, det betegner jo nåtid! Dagen i går, den var – dagen i morgen, den kommer – dagen i dag – den er! Han er en soning for dine synder! Det er lyset, som skinner for deg akkurat nå, og noe annet lys får du ikke fra Ham i denne sak. Det er Jesus selv, som står foran deg i dette lyset.

   Vandrer du i mørket? Er det ikke nettopp dette som er grunnlaget for din kristne bekjennelse? Er det ikke et vitnesbyrd om hva Jesus har gjort ferdig for deg? – Eller er det hva du etter beste evne og ved Guds hjelp holder på med?

   Det er også bare her – i dette lyset, - at et menneske lærer å hate synden, og ikke minst sin kjærlighet til synden. Under loven lærer mennesket bare å hate – ikke synden - men Gud, som hindrer det i synden og nekter deg det du begjærer.

   Her heter det: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial?» Og så hører vi: «Eller hva samfunn har en troende med en vantro?» (2 Kor. 6, 14-15).

   Du ser, at dommen over synden er ikke noe mindre streng i dette lyset - men nå har du fått se noe helt nytt, nemlig at din frelse ikke beror på syndenes avleggelse, men syndenes forlatelse. Han er til enhver tid en soning for den synd jeg til enhver tid finner i mitt eget hjerte – og det er min frelsesgrunn – ingen annen.
   En avlegger da synd, fordi en er frelst, og ikke for å bli det - fordi en er en kristen, og ikke for å bli det - fordi en har samfunn med Gud, og ikke for å få det osv. Samfunn med Gud, mens en ennå har synd - er det mulig da? Ja, det er kun et sted synden er aldeles borte for Gud, og det er i Jesu Kristi soningsverk. Derfor er det vår redning!

   Men det er altså umulig, at en i dette lyset kan boltre seg i det som Guds ord holder for synd. Men det er også umulig, at en i dette lyset kan dømme seg selv bort ifra Gud på grunn av synd. Gjør en det, er det fordi en har trådt ut av dette lyset og inn i mørket – en har sluppet blikket på det offer, som er lagt på Guds alter.
   Det er altså ikke den synd du har begått som skiller deg fra Gud, for den kan ikke gjøre Jesu offer til intet, om den så var tusener ganger større, og hadde skjedd sytti ganger sju ganger - men det som skiller deg fra Gud, det er den synd at du ikke vil tro evangeliet om syndenes forlatelse for Jesu skyld alene.
   Og hør: Dette gjelder til enhver tid, der du går i hverdagen! Han er en soning for dine synder.
   Det står hos profeten Malakias, at «de skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut av fjøset.» (Mal. 4,2b). Og hvis vi virkelig trodde fullt ut, det evangelium vi har hørt av Ham – da skulle nok heller ikke det utebli.
   Tenk deg kalven, som er født i en trang bås i det mørke fjøset – der står den om vinteren og et stykke utover våre, og tror: Ja, slik er nå livet! Og så blir den plutselig en dag sluppet ut, og det er sol og varme, og grønt gress så langt øyet rekker.

   Har evangeliet gått opp for ditt hjerte? Vandrer du i lyset? Eller går du der i båsen din?

   «Dersom vi sier at vi har samfunn med Ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.» (v.6).

   Legg merke til uttrykket: Å gjøre sannheten. Slik ser Gud på det menneske, som tror evangeliet om Hans Sønn, Jesus Kristus: Se der går et menneske, som gjør sannheten!
   Så går der et menneske, som har en prikk av egen fromhet å glede seg over – og Guds dom lyder: Se der går et menneske, som gjør løgnen! – Der går et menneske, som ikke har nok i Jesus alene! – Se der går et menneske i mørket – det lyver og gjør ikke sannheten. (v.6).

   Altså, ifølge Guds ord: Den fromhet du måtte ha å vise til, som ikke er i Jesus alene, den har du i tilfelle lyve på deg. Og løgnen trives ikke i lyset!

   Har vi samfunn med hverandre – i dette?

 
  Fortell Ham alt!
Å nevn din svake side,
Fortell Ham synden med det navn den bær!
De onde ånder vil i lyset lide,
De trives bare der hvor mørket er.

E.K.