Smake døden for alle! Alle! Da må Han altså ha smakt døden for deg også da! Er det virkelig gått opp for deg, at Han som er livets kilde, har tatt din død bort ved å ta den på seg, og beseire den? Det er nemlig hva Skriften forkynner.
   Derfor kan Jesus i Joh 8:51, si: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen tar vare på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.»
   Hva ser da en troende når han sovner inn? Han ser Livet! Han ser Jesus! For han har tatt sin tilflukt til Ham som har smakt døden for ham. Det er faktisk din død du ser inntreffe der på Golgata kors, for at du aldri skal smake den, men i stedet gå like inn til livet. Inn til livets land – ikke dødens, som den ufrelste går inn i. Og begge dele ugjenkallelig for godt.
   Hvorfor ufrelst da? Er det fordi Jesus ikke gjelder også for dem? Er det fordi frelsen ikke ble fullbrakt for dem? Er det fordi Han ikke smakte døden for dem? Nei og atter nei, det er ene og alene fordi de ikke ville ha det.
   Men jeg kan ikke tro, sier du kan hende. Det høres jo så bånn ærlig og oppriktig ut da, vet du. Jo, jeg ville jo gjerne tro, om jeg bare kunne, men ...!
   Hør du! Jeg kan ikke tro jeg heller, men troen er gitt meg som en gave ved den Ånd som er i Ordet. Gud har ikke bedt deg om annet enn – hør! Men vi prøver gjerne å komme utenom, for det vil få så store konsekvenser for oss å bli kristne.
   Ja, her hørte du en konsekvens av det – du skal slippe å se døden. Det må da være verd noe? Du er ikke lovt noen «dans på roser,» som vi gjerne kaller det, men du er lovt at Han skal gå med deg, og føre deg trygt igjennom alle forhold i livet. Det må da være verd noe? Du skal få leve med hele livet ditt inder Guds velsignelse, for Jesu skyld. Det må da være verd noe? Du skal få leve i et salig samfunn med den levende Gud her på jord, for så å stige inn i en evig salighet, når dette er over. Det må da være verd noe? Og slik kunne vi fortsette. Hva er vel de andre konsekvensene verd, veiet opp imot dette? Å miste verdens gunst – den som skal gå under med alt sitt.

   Nei, hør du! - det er en som har tatt på seg din sak, gått igjennom de lidelser det har medført, for å berge din sjel for evig, det er ingen ringere enn Guds Sønn. Det vil jo si: Gud selv!

   «For det var ikke under engler Han la den kommende verden, som vi taler om. Men det er en som et sted har vitnet: Hva er et menneske, at du kommer Ham i hu? Eller et menneskes sønn, at du ser til Ham?» (v.5-6), leser vi her i teksten. Det er hentet fra Sal 8:5-6: «- hva er da et menneske at du kommer Ham i hu, en menneskesønn, at du ser til Ham! Du gjorde Ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du Ham.»
   Det er ikke mennesket i det store og hele det vitnes om der – men Han som kom i menneskers liknelse, som det står i Fil 2:7. Altså, Jesus! Alt – absolutt alt – er underlagt Ham!

   Hør nå! - kanskje er du her i kveld, som ser på deg selv og på alt som er galt. Du ville så gjerne være en kristen, og dermed leve som en kristen – men så opplever du år etter år, at det ikke er stoff i deg til å være det. Det brister hele tiden. Du får ikke bygd opp noe som består. Før du vet av det ligger du der igjen. Å, det nytter ikke for meg. Jeg kan ikke fortelle noe menneske hvordan jeg egentlig har det, og hvordan jeg egentlig er. Og noen kristen kan jeg da ikke kalle meg med frimodighet, slik som det er fatt med meg. Ser bare synd på synd, brist på brist.
   Nei, du skal da også få slippe å fortelle det til noe menneske, men du kan jo fortelle det til Ham – for, hør igjen! - alt er underlagt Ham! Også dette du strider med.
   Ja, da skal Han vel gi meg seier over alt dette – og det er jo også hva jeg har bedt så mye om – kraft og styrke og seier. Det skal du ikke være så opptatt av, men i stedet høre Hans budskap og løfte til deg: Jeg forlater deg syndene, og renser deg fra all urettferdighet!

   Slik seirer du! Ved Hans seier! Det er bare Han i hele tilværelsen som kunne seire over, og underlegge seg dette. Ja men, denne seieren skal vel vise seg i mitt liv? Slik føres vi igjen og igjen bort fra evangeliet, av våre egne kjødelige tanker. Kjødets tanker fører deg alltid tilbake til deg – i stedet for til frelseren og forsoneren. Hør igjen!: Det er underlagt Ham! Derfor kan Skriften rope det inn i dypet av ditt plagede hjerte: «Så er det da ingen – ingen - fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom 8:1).
   Men hva med seier? Hvordan kan jeg leve fortrolig i samfunn med Gud, mens jeg ennå er så full av synd og urenhet? Det sier apostelen videre i Rom. 8: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» (v.3). La det ringe for ørene dine: Det gjorde Gud! Nettopp det du ikke kunne – det gjorde Gud! Hører du hvem seieren tilhører her? Det var Han som gjorde det – og det før du i det hele tatt hadde kommet til denne verden.
   Da du kom inn i denne verden – ja, ble unnfanget i mors liv – var det i en verden hvor Gud hadde fullbrakt frelse for deg.

   «Ennå ser vi ikke at alt er Ham underlagt,» leser vi her. (v.8). Nei, og det er jo det vi så gjerne vil – se – i stedet for å tro Hans ord, og vente på fullendelsen av det verk Han fullbrakte.
   Når du ser synd i ditt liv, skal du med Skriften i hånd kunne vitne, med frimodighet: Dette var det Han sonte for! Dette er betalt! Ingen kan dømme meg for dette! Ikke Guds lov! Ikke mitt eget hjerte! Ikke djevelen eller verden! For jeg har Jesus som min talsmann i himmelen, og Han er en soning for mine synder – ja, ikke bare for mine, men for hele verdens!
   Tenk det, min venn, at du har en talsmann i himmelen! Du vil vel ikke gå forbi det ennå en gang, vil du vel? Vil du ikke heller høre, at det er nok for deg også? Ja, at det Han la som offer på himmelens alter, er mer enn nok for deg! Det er det som er omvendelse, forstår du. Ikke at du slutter å røyke, eller drikke og banne, og begynner med kristelige sysler. Det kan aldri gjøre deg til noe annet enn en synder for Gud det. Men Jesu blod kan! Ja, Jesu blod gjør!

   «Men Han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, Ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi Han led døden, for at Han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. Da Han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for Ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.» (v.9-10).
   «- å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.» Vår frelses høvding er altså ved disse sine lidelser for vår synds skyld, fullendt! Fullendt! Derfor kan vi lese i Hebr 7:19: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.» Ingen fullendelse for oss der, med andre ord. «Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» Hva er vel dette bedre håp som blir ført? Vi skal se at det rette spørsmål er ikke hva dette bedre håp er, men hvem! Hør bare Hebr 7:25: «Derfor kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem.»
   Altså Ham, i hvem vår frelse er gitt oss, lever evig! Ser du dette? «- dem som kommer til Gud ved Ham,» leser vi. Ved Ham! Ikke ved noe annet! Når de gjelder din frelse og ditt samfunn med Gud, må du aldri regne med noe annet enn Ham alene. Alt annet, hvor gudelig og åndelig det enn måtte være, er synd du må be om tilgivelse for, dersom du har blandet det inn der. Det er blitt en annen religion! Kristendommen – det vil si, Ordet – forkynner Jesus alene til frelse og salighet! Blodet alene!

   Gi at vi alle må se det vi leser her i teksten: «Med ære og herlighet kronte du Ham!» (v.7). Ham!

E.K.