Tilbake            
                                               For rettferdighet og fred

 

 

 


 

 

En ny himmel og jord

2 Pet 3:8-15

   8 Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. 9 Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men Han har tålmodighet med dere, for Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. 11 Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. 13 Men vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for Ham, i fred, 15 og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt.

 

   Det finnes åndelige retninger blant oss, som vel forkynner evangeliet, som vel forkynner synd og nåde, men alt på en feil bakgrunn – det vil si, en ubibelsk bakgrunn! Ubibelsk – det vil si, at noe forkynnes som ikke stemmer med Skriftens vitnesbyrd.
   Vi må spørre: Hvorfor dette veldige vi leser om her! «- og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp!» Alt! Hvorfor alt? Er det ikke noe som kan spares og fornyes? Nei, leser vi her – «vi venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord» Nye! Altså vil alt det gamle gå til grunne – ja, bli til intet, og så vil det komme noe annet og helt nytt, som ikke har noe med det gamle å gjøre. Vi kan utfra Skriftens lære om det gamle si, at det nye vil være ubesmittet av det gamle.
   Smitte forbinder vi jo gjerne med noe negativt – helst sykdom!

   Men her er noe underlig vi må stanse kort for - som med det enkelte menneske, så også den øvrige skapning. I 2 Kor 5:17, kan vi lese: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» Alt! Men når du som troende oppstår i det evige, så er det jo du som oppstår - ikke en annen skapning - men da altså i en ny skikkelse, det vil si, uten synd, og derfor fullkommen i ett og alt. Slik også med den øvrige skapning - den samme skapning, men i en ny skikkelse, uforgjengelig!

   Men når det gjelder det før nevnte, hva enkelte åndelige retninger ikke har med i sin lære, nemlig det som er årsaken til det vi nettopp talte om – arvesynden! Frukten fra fallets dag! Det Peter i 1 Pet 1:18, kaller «den dårlige ferd som var arvet fra fedrene.» «- den dårlige ferd som var arvet!» Arvet! Merk deg det! Altså ikke som noen hevder - uskyldig og ren fra unnfangelsen og fødselen av, men blir uren ved å synde - men syndig og uren ved arv!
   Hva kunne gjøres ut av det? Ingenting! Det kunne bare brennes opp! Du ser det i forbindelse med pestutbrudd for eksempel – det er om å gjøre å få brent opp det som har vært i berøring med det besmittede!
   Så alvorlig er syndefallet! «Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden,» skriver apostelen Peter i 2 Pet 3:7. Altså i verset før vår tekst.
   Det er Guds ord vi deler nå, mine venner, og det er svært så alvorlig når det taler om vår situasjon som syndige mennesker – det er ikke et slikt hyggelig budskap vi kan nyte sammen med en kaffekopp. Hva er det som venter meg der fremme – er det den evige sommer hjemme hos Gud, eller er det ilden? Tar jeg vare på det som er besmittet av synd? – ja, er jeg i den minste berøring med det, da får jeg jo følgelig også berøring med den ild som er satt til å brenne det opp. Det er jo en ganske så logisk og opplagt slutning.
   Det er det alvorlige her! – det er derfor Skriften forkynner at du må bli født på ny! – det vil si, at alt må bli nytt! Det er jo også nettopp hva apostelen forkynner oss i 2 Kor 5:17, som vi allerede har nevnt: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   La oss begynne med det gamle. Kan du se på deg selv her og nå, og si: Ja, alt er forbi! Jeg ser på meg selv nå, og ser ikke lenger noe av det gamle vesen! Kan du si det? Hva med det nye: Kan du se på deg selv nå, og si: Ja, alt er blitt nytt? I begge tilfelle – alt!
   Kan du ikke? Men slik er det jo for en kristen! Er ikke dette tilfelle, så er du jo ingen kristen! Det er jo nettopp beskrivelsen av en kristen! Skal komme nærmere inn på det om litt!

   Jeg snakket med en som bekjente seg som en kristen, og vi kom etter hvert inn på dette med forbedring. Vi må jo som kristne forbedre oss, sa han. Ja, det er jo ikke frelse i det, men det er jo et veldig forbedringspotensiale. Jeg tenkte umiddelbart – og jeg tror det er i samsvar med hva enhver sann kristen ville tenke: Hvor er det potensiale å finne? Jeg har jo i Guds lys fått se, at det er ikke noe å hente ut der som kan bestå for Gud. Nei, det skjer nettopp det som vi leste er skjebnen for alt som hører denne falne verden til – det brenner opp!

E. K.

   Ja men, skal vi ikke søke å forbedre våre veier, for å bruke en bibelsk betegnelse på det? Jo, men det skal ikke skje ved å hente ut noe fra det gamle fordervede menneskets potensiale, men ved at du søker Jesus i din nød, nettopp over det du finner der i ditt gamle menneske! Vi lever i syndenes forlatelse – det er kraften! Det kalles også i Skriften for den nåde som vi står i! (Rom 5:2). Står i! Når du står, da beveger du deg ikke! – det vil si, du går ikke! Så lenge du står befinner du deg på samme sted! Ser du budskapet i det?
 I 1 Joh 2:24-25, kan vi lese: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
   Med andre ord: Bli stående der! For deg som har vært i militæret: På stedet hvil!

   Det er så mange som går omkring her og vokter på seg selv: Å, jeg er så dårlig på det og det, jeg må forbedre meg når det gjelder disse ting osv., og så går de der med sitt urolige indre, og kommer aldri til hvile. Ja, det er en fin ting at du sørger over disse ting som er Gud imot, det er verre med de som ikke bryr seg, og finner nåden som det enkleste budskap, men løsningen blir ofte så feil: Løsningen blir å forvente av, og forsøke å forbedre dette som kun er spart til ilden!
   Vil si med en strofe fra en sang en kollega av meg - Dagfinn Sandal - synger så fint: «Kom til Golgata du trette sjel, Der har Jesus alle ting gjort vel! Det var jo til Golgata Han dine synder bar, Ved Hans blod du full forløsning har!»
   Da skjønner du kan hende bedre ordet fra 2 Kor 5:17 også? Hvor er alt det gamle forbi? Hvor er alt blitt nytt? Vi bør vel heller spørre i hvem? Ja, det er i Kristus! Han som er blitt din stedfortreder for Gud i alt! I Ham er alt blitt nytt! Og dette har skjedd på Guds befaling og etter Hans uttrykte vilje, at Jesus skulle gjelde i ditt sted for den hvite trone! Så sky alt som er besmittet av det gamle, og ikke prøv å bygge opp det som er overgitt til å brennes! Da Jesus ble naglet til korsets tre, da ble alt – alt – vårt naglet der! Det vil jo si oss, at alt vårt eget er dødsdømt! Akkurat som teksten vår her viser at de kristne
venter etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor, venter også den enkelt kristne på at han eller hun en dag skal bli ikledd et herlighetslegeme som er likt med det Jesus hadde etter oppstandelsen.
   Hvis du vil leve her, da kan jeg love deg at korset blir ditt saligste sted – det sted du daglig må søke! Et sunt og sant kristenliv viker ikke en millimeter fra korset, der hvor Lammet gjorde soning ved sitt eget dyre blod! Der Jesus gjorde opp for meg – ja, for alt mitt én gang for alle! Og det gjorde Han også for deg!

   Når du nå leser denne teksten igjen, da ser du – som helt rett er – hva som ligger i fremtiden for denne falne verden, men du ser også hvorfor – og mer: - du ser at det gjelder deg! Det er noe må bli fridd ut av! – Du må rives som en brann ut av ilden! Og som vi leste: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men Han har tålmodighet med dere, for Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» (v.9).
   Her ser du hvorfor du kan sitte på stolen her i kveld og ennå ha mulighet for omvendelse og frelse – Gud vil det!