|
Det finnes åndelige retninger blant oss, som
vel forkynner evangeliet, som vel forkynner synd og nåde, men alt
på en feil bakgrunn – det vil si, en ubibelsk bakgrunn! Ubibelsk
– det vil si, at noe forkynnes som ikke stemmer med Skriftens vitnesbyrd.
Vi må spørre: Hvorfor dette
veldige vi leser om her! «- og jorden og alt som er bygd på den, skal
brenne opp!» Alt! Hvorfor alt? Er det ikke noe som kan spares
og fornyes? Nei, leser vi her – «vi venter etter Hans løfte nye
himler og en ny jord» Nye! Altså vil alt det gamle gå til grunne
– ja, bli til intet, og så vil det komme noe annet og helt nytt, som
ikke har noe med det gamle å gjøre. Vi kan utfra Skriftens lære om
det gamle si, at det nye vil være ubesmittet av det gamle.
Smitte forbinder vi jo gjerne
med noe negativt – helst sykdom!
Men her er noe underlig vi
må stanse kort for - som med det enkelte menneske, så også den øvrige
skapning. I 2 Kor 5:17, kan vi lese: «Derfor, om noen er i Kristus,
da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
Alt! Men når du som troende oppstår i det evige, så er det
jo du som oppstår - ikke en annen skapning - men da altså i en ny
skikkelse, det vil si, uten synd, og derfor fullkommen i ett og alt.
Slik også med den øvrige skapning - den samme skapning, men i en ny
skikkelse, uforgjengelig!
Men når det gjelder
det før nevnte, hva enkelte åndelige retninger ikke har med
i sin lære, nemlig det som er årsaken til det vi nettopp talte om
– arvesynden! Frukten fra fallets dag! Det Peter i 1 Pet 1:18, kaller
«den dårlige ferd som var arvet fra fedrene.» «- den dårlige ferd
som var arvet!» Arvet! Merk deg det! Altså ikke som noen
hevder - uskyldig og ren fra unnfangelsen og fødselen av, men
blir uren ved å synde - men syndig og uren ved arv!
Hva kunne gjøres ut av det?
Ingenting! Det kunne bare brennes opp! Du ser det i forbindelse med
pestutbrudd for eksempel – det er om å gjøre å få brent opp det som
har vært i berøring med det besmittede!
Så alvorlig er syndefallet!
«Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart
til ilden,» skriver apostelen Peter i 2 Pet 3:7. Altså i verset før
vår tekst.
Det er Guds ord vi deler
nå, mine venner, og det er svært så alvorlig når det taler om vår
situasjon som syndige mennesker – det er ikke et slikt hyggelig budskap
vi kan nyte sammen med en kaffekopp. Hva er det som venter meg der
fremme – er det den evige sommer hjemme hos Gud, eller er det ilden?
Tar jeg vare på det som er besmittet av synd? – ja, er jeg i den minste
berøring med det, da får jeg jo følgelig også berøring med den ild
som er satt til å brenne det opp. Det er jo en ganske så logisk
og opplagt slutning.
Det er det alvorlige her!
– det er derfor Skriften forkynner at du må bli født på ny! – det
vil si, at alt må bli nytt! Det er jo også nettopp hva apostelen
forkynner oss i 2 Kor 5:17, som vi allerede har nevnt: «Derfor, om
noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se,
alt er blitt nytt.»
La oss begynne med det gamle.
Kan du se på deg selv her og nå, og si: Ja, alt er forbi! Jeg ser
på meg selv nå, og ser ikke lenger noe av det gamle vesen!
Kan du si det? Hva med det nye: Kan du se på deg selv nå, og si: Ja,
alt er blitt nytt? I begge tilfelle – alt!
Kan du ikke? Men slik er
det jo for en kristen! Er ikke dette tilfelle, så er du jo ingen kristen!
Det er jo nettopp beskrivelsen av en kristen! Skal komme nærmere inn
på det om litt!
Jeg snakket med en som bekjente
seg som en kristen, og vi kom etter hvert inn på dette med forbedring.
Vi må jo som kristne forbedre oss, sa han. Ja, det er jo ikke frelse
i det, men det er jo et veldig forbedringspotensiale.
Jeg tenkte umiddelbart – og jeg tror det er i samsvar med hva enhver
sann kristen ville tenke: Hvor er det potensiale å finne? Jeg har
jo i Guds lys fått se, at det er ikke noe å hente ut der som kan bestå
for Gud. Nei, det skjer nettopp det som vi leste er skjebnen for alt
som hører denne falne verden til – det brenner opp!
E. K.
|
Ja men, skal vi ikke søke å forbedre våre veier, for å bruke
en bibelsk betegnelse på det? Jo, men det skal ikke skje ved å hente
ut noe fra det gamle fordervede menneskets potensiale, men ved at
du søker Jesus i din nød, nettopp over det du finner der i ditt gamle
menneske! Vi lever i syndenes forlatelse – det er kraften! Det kalles
også i Skriften for den nåde som vi står i! (Rom 5:2). Står i! Når
du står, da beveger du deg ikke! – det vil si, du går ikke! Så lenge
du står befinner du deg på samme sted! Ser du budskapet i det?
I 1 Joh 2:24-25, kan vi lese:
«La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det
dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen
og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
Med andre ord: Bli stående
der! For deg som har vært i militæret: På stedet hvil!
Det er så mange som går omkring
her og vokter på seg selv: Å, jeg er så dårlig på det og det, jeg
må forbedre meg når det gjelder disse ting osv., og så går de der
med sitt urolige indre, og kommer aldri til hvile. Ja, det er en fin
ting at du sørger over disse ting som er Gud imot, det er verre med
de som ikke bryr seg, og finner nåden som det enkleste budskap, men
løsningen blir ofte så feil: Løsningen blir å forvente av,
og forsøke å forbedre dette som kun er spart til ilden!
Vil si med en strofe fra
en sang en kollega av meg - Dagfinn Sandal - synger så fint: «Kom
til Golgata du trette sjel, Der har Jesus alle ting gjort vel! Det
var jo til Golgata Han dine synder bar, Ved Hans blod du full forløsning
har!»
Da skjønner du kan hende
bedre ordet fra 2 Kor 5:17 også? Hvor er alt det gamle forbi? Hvor
er alt blitt nytt? Vi bør vel heller spørre i hvem? Ja, det
er i Kristus! Han som er blitt din stedfortreder for Gud i alt! I
Ham er alt blitt nytt! Og dette har skjedd på Guds befaling og etter
Hans uttrykte vilje, at Jesus skulle gjelde i ditt sted for den hvite
trone! Så sky alt som er besmittet av det gamle, og ikke prøv å bygge
opp det som er overgitt til å brennes! Da Jesus ble naglet til korsets
tre, da ble alt – alt – vårt naglet der! Det vil jo si oss, at alt
vårt eget er dødsdømt! Akkurat som teksten vår her viser at
de kristne venter
etter Hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor,
venter også den enkelt kristne på at han eller hun en
dag skal bli ikledd et herlighetslegeme som er likt med det Jesus
hadde etter oppstandelsen.
Hvis du vil leve her, da
kan jeg love deg at korset blir ditt saligste sted – det sted du daglig
må søke! Et sunt og sant kristenliv viker ikke en millimeter fra korset,
der hvor Lammet gjorde soning ved sitt eget dyre blod! Der Jesus gjorde
opp for meg – ja, for alt mitt én gang for alle! Og det gjorde Han
også for deg!
Når du nå leser denne teksten
igjen, da ser du – som helt rett er – hva som ligger i fremtiden for
denne falne verden, men du ser også hvorfor – og mer: - du ser at
det gjelder deg! Det er noe må bli fridd ut av! – Du må rives som
en brann ut av ilden! Og som vi leste: «Herren er ikke sen med løftet,
slik noen holder det for senhet. Men Han har tålmodighet med dere,
for Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til
omvendelse.» (v.9).
Her ser du hvorfor du kan
sitte på stolen her i kveld og ennå ha mulighet for omvendelse og
frelse – Gud vil det!
|
For
rettferdighet og fred
