Tilbake            
                                             Domssøndag / Kristi kongedag

 

 

 

   



 

De som hører Kristus til el. Evig seier

1 Kor. 15, 22 - 28

   22. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. 23. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved Hans komme. 24. Deretter kommer enden, når Han overgir riket til Gud og Faderen, etter at Han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 25. For Han skal herske som konge til Han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 26. Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27. For alt har Han lagt under Hans føtter. Men når Han sier at alt er underlagt Ham, da er det klart at Han som la alt under Ham, er unntatt. 28. Men når alt er underlagt Ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg Ham som la alt under Ham, for at Gud skal være alt i alle.
 

   Vi er kommet til den siste søndag i kirkeåret, og denne søndagen bærer to navn - det ene minner oss på et stort alvor: Domssøndag! Altså dette at dommen kommer til sist - og den begynner ifølge ordet i 1 Pet. 4,17, med Guds hus. Og så det andre navnet: Kristi kongedag! Altså en påminnelse om at Kristus er Herre - kongenes konge.

   Hva er det vi leser om her? - Å, det er godt å ta med seg i starten av et møte, i starten av en møteserie - det er Herren som skritt for skritt inntar landet! Og det er altså Han som gjør det! - Og det er aldri noen tvil om utfallet: «For Han skal herske som konge til Han får lagt alle sine fiender under sine føtter.» (v.25).
   Vi ser på vår tid, og sier: «Det ser mørkt ut!» Ja, det gjør det, men for hvem? - Det ser vi så snart forbi. - Det ser mørkt ut for Guds fiender! Det er det alle disse tegn innevarsler, det er Guds dom som kommer, og ikke Guds nederlag! Vi oppfører oss så ofte som om det var det siste som var tilfelle.
   «Langsomt ble landet vårt eget,» er det en norsk dikter som har sagt, og det samme ser du på Israelsfolket der de kom fra Egypt opp til Kana'ans grenser - landet var deres før de selv hadde tatt et skritt inn i det, det var gitt dem av Gud, ikke bare før de tok skrittet inn i det, men fra evighet av! Men fiendene ble drevet ut etter hvert. Det er bare dette å merke seg altså, at det var aldri noen tvil om utfallet, dersom da ikke Israel begynte å gå i egen kraft, på egenhånd.
   En ting å ta med seg - det var aldri noen tvil om utfallet for Norges del heller, selv om vi ikke var et særlig utvalgt folk, som Israel. - Det finnes ikke noen nasjon uten at den er villet av Gud. Det var en alminnelig kunnskap i folket en gang det, som salmedikteren skriver: «Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!»
   Hvor er den kunnskapen hos de fleste i dag?
   Derfor oppfører folket seg mer og mer som om det er noe de råder med selv - og det viser seg bare klarere og klarere for dem som ser, at det er nettopp hva de ikke gjør!

   Men tilbake til Herrens kamp og det sikre utfallet - det betyr da noe for deg, ikke sant? - Du som ofte kjemper og sukker som om det lå på dine skuldrer å seire. Hør hva Herren sa til Israelsfolket i sin tid: «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille!» (2 Mos 14, 14). - Og det går videre dette, enn hva vi i første omgang er i stand til å oppfatte, bare hør: «For så sa Herren Herren, Israels Hellige: Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være.» (Jes 30, 15).
   Altså, selve forutsetningen for din seier er, at du holder deg i ro! For en kristens seier er en annens seier! Så underlig må det nå sies - for slik er det!
   Og nå skal vi forlate det store, med hele nasjoner og folkeslag, og gå ned til ditt lille liv her på jord - kjemper du? Ja, jeg kjemper med så mangt, det er så mye i livet jeg forsøker å forbedre, og så ber jeg om kraft og hjelp, og så er det nye metoder og grep for å få bukt med dette og hint. Det kan jo være en bestemt synd, skjødesynd kaltes det i eldre tid, eller en bestemt svakhet, som du synes er så ydmykende, og så kan du likesom ikke hvile og være virkelig glad og lykkelig, før du har fått ende på dette. Kan du ikke det, du som har tatt din tilflukt til den Herre Jesus, og Hans gjerning? - Du er ifølge Skriften mer enn et lykkelig menneske, du er salig!
   Men er jeg det allerede nå mens jeg sliter med dette? Ja, ellers var jo ikke frelsen i Jesus alene! - Var den vel? Nei, da skulle du jo bli frelst ved den rettferdighet som virkes i deg - men det sier jo ikke Skriften, den sier: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (2 Kor. 5,21).
   Si meg, hørte du virkelig dette? Her står det jo ingenting, ikke ett ord, om den rettferdighet som virkes i oss! - Her står kun om en annens rettferdighet, og den vant Han oss ved å selv bli synd! Det er altså ingen billig nåde, som noen ynder å kalle det - nei, Gud selv ble synd, en sak ikke noe menneske kan utdype - men det vet vi altså av Skriftens vitnesbyrd, at ved det skal vi bli rettferdige for Gud!

   Ikke ved at du vinner en endelig, følbar og synlig seier over de ting som så ofte herjer med deg, men ved at Han ble gjort til synd - for Han ble det nemlig for deg! Derfor kan du alt nå være lykkelig og glad, for det er ingen tvil om utfallet av den kampen, men det er Han som skal seire! - Han som alt har seiret!
   Men vi sliter i vår vantro, så ofte med tingene selv.

   «For alt har Han lagt under Hans føtter!» (v.27a). Det er et lite ord i denne setningen som er avgjørende, og skal vi forsøke å få øye på det? Alt! Alt har Han (Gud) lagt under Hans (Jesu) føtter! - Er det da noe du har for deg, som er unntatt? Nei, det du sliter med, hva det så er, det Har Gud lagt under Jesu føtter! Det kan vel vri seg og sprelle og bite, men det Han har satt foten på, det er dømt!

   Så skal du altså bare takke Ham nå, for at du en dag skal være fullkomment fri for alt dette - og nå ser du jo, at du kan gjøre det på Ordets grunn! Han har alt beseiret det - så om det skulle henge ved deg, og bite deg til ditt dødsøyeblikk, så skal det ikke følge deg inn i evigheten. Du er fri - du som har tatt din tilflukt til denne Jesus! Ja, jeg må si denne Jesus, for det er nemlig ikke den eneste Jesus som forkynnes i vår tid! Paulus bruker ved en anledning denne beskrivelsen: «- en annen Jesus, som vi ikke har forkynt.» (2 Kor. 11, 4).
   Å ja, du møter ham i dag - det er en Jesus som ikke har kalt deg til å ta korset opp - en Jesus som ikke har kalt deg til fornektelse og forsakelse - en Jesus som ber deg gå utenom bøygen, så du kan leve i verdslig herlighet og makelighet her på jord.
   Jesus ble ved ett tilfelle fristet til å innta denne rolle av sin egen disippel - djevelen talte gjennom Peters munn og forståelse, når det gjaldt lidelsens og korsets vei: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!» Ser du dette?
   Men Jesus avslører denne ånden, og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (Mt. 16,22-23).
   Hør det! - For det er denne Jesus vi møter så ofte i forkynnelsen i dag. Det er en prøve for folket, om de strekker seg etter gavene, det vil si, sitt eget, eller om de følger Ham, der Han går.
   Det er alvorlig dette! Du har ikke noe løfte fra Jesus om ett liv på toppen av bølgene her i verden, med fremgang og seier, slik verden regner på det, men tvert imot, har du løfte om trengsel i denne verden, og som apostelen uttrykker det: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler!» (Ap.gj. 14,22).
   Dette er Guds ord! - Så skulle du treffe på noen som ikke vil høre på dette, så skal du fly fra dem, for det står om livet! - Det er en annen Jesus de forkynner!
   Men til deg som må si: «Meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds lam,» du skal høre hva Han sier til deg: «Den som vil tjene meg, han må følge meg.» - Det er altså å tjene Ham! «Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.» (Joh. 12,26). Ære av Faderen! - Det er ikke lite det! - Han skal forsvare deg.
   Et annet sted: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12). Og atter et sted: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» (Joh. 10,10). - Og slik kunne vi fortsette. - Han er Ja og Amen til alle Guds løfter! (2 Kor. 1,20).

   Enten går du på denne vei, hvor du har fått lagt alt i Herrens hender - «Herre, du er jo den som har seiret!» - eller så går du på den vei, hvor du selv kjemper deg frem! - På den første er det Herren som blir stående igjen med all ære - på den annen er det du selv! Begge er ikke Herrens vei, derfor fører heller ikke begge til målet!

   Likevel talte jo Jesus om en ære, for deg som flyr til Ham, selv om du ingenting har fortjent selv: «- ham skal Faderen ære!»

   Det var som en kritisk sa: De taler jo bare om Guds nåde! Ja, jeg kunne bare svare én ting: Ja, det er jo slik Gud er! - Han gir nåde! Så hvordan skulle jeg kunne tale annerledes om Ham?
   Mesteren selv sa: «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (Mt. 18,11; Luk. 19,10). Skulle vi da være sendt ut for noe annet? Du kan jo ofte få inntrykk av det, når du hører forkynnelsen! Nei, det er budskapet jeg har til deg i dag: Han søker det fortapte, for å frelse det! - Og som teksten vår vitner så klart: Han har seiret, og skal underlegge seg alt, slik at Gud skal bli alt i alle! (v.28). Hvilket ord! - Hvem vil gi seg ut på å utdype det! - Alt i alle!
 


   Jesus du er den himmelveg
Som til Gud Fader oss leier.
Frelsa det er og finna deg,
Liv og uvisnande heider.
Du er all skapnings ljos og liv.

E.K.