Ransak dere selv, leser vi her. Prøv dere selv! Det er jo snart å oppfatte dette som en oppfordring til å vende blikket innover – men det kan fort bli veldig feil, og gjør det vel ofte også.
   Når en troende skal ransake seg selv, eller prøve seg selv, så er det alltid på Ordet. Hva Skriften lærer og forkynner, og hvordan står jeg i forhold til det? I forhold til det! Merk deg det!
   David ber i Sal 139:23-24, dette kjente ord: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
   Ransak meg du! Og da må jeg spørre: Hvor er det Gud taler til meg? Er det direkte i mitt hjerte? Det kan det være – men da må det stemme med det skrevne ord. Han taler fremfor alt til meg nettopp i det skrevne ord – i Skriften. Ellers kan jeg jo ikke riktig vite hvem som taler. Det er da i forhold til det ransakelsen foregår. Har jeg begynt å vike fra Ordet. Tillater jeg meg hva Ordet ikke tillater meg? Legger jeg noe til, eller trekker jeg noe fra Ordet, osv.?
   Dette er det jo også apostelen peker på her: «For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.» (v.8).
   Dette taler om en troendes forhold til løgn generelt – han kan ikke leve med og i løgn. Løgnen stammer ifølge Jesu ord i Joh 8:44, fra djevelen. Den har sitt opphav i ham. Han er løgnens far rett og slett, og hvordan kan en kristen befinne seg vel med det som er født av ham? Vi skal lese hva Jesus sier om dette i Joh 8:44: «Han (djevelen) var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»
   Derfor vil en kristen aldri kunne forbli i løgn. Det vil plage ham på en slik måte, at han til sist må erkjenne, og gå innfor Herren med det som hva det i virkeligheten er. Og det fordi – som apostelen påpeker her – ikke makter noe mot sannheten, bare for sannheten.
   Dette fordi han nå har sannhetens Ånd i sitt eget hjerte! Og det som er av Gud kan ikke befinne seg vel sammen med det som er av den onde.
   Har du opplevd det i ditt eget liv, at det likesom er noe som tvinger deg frem i lyset? Frem til dette å se sant på en sak. Du får ikke fred der i dette tussmørket. Det er nemlig tale om mørke eller lys! Begge dele kan ikke finne rom i en kristen. Dette må du virkelig legge deg på hjerte, du som har tenkt deg til himmelen. Vi kan ikke jukse overfor Herren! Der er det kun tale om å vandre i lyset – og i lyset blir alt avslørt, vet du.
   Det er ikke tale om å være nærmest syndfri og god her – ingen når verken til samfunn med Gud, eller til himmel og salighet, ved å være gode og oppriktige og lignende, for vi er rett og slett ikke gode og oppriktige nok til det, for å si det med enkle og rene ord, men hva gjør du med den mangel på godhet og oppriktighet du ser i Guds lys? Med andre ord – hva gjør du med den synd du ser i lyset? For nå skal jeg si deg, hva Guds ord sier: Du er en synder! Gud vet det, at du er en synder! Gud vet at det er ondskap i deg! Gud vet at det i deg, det vil si, i ditt kjød, bor intet – hør!: intet – godt! Det er ikke det som er problemet, forstår du – men lever du i sannheten? Lever du i lyset med alt ditt?
   Kjære venn, du må ikke forskrekkes av hva du måtte finne i ditt eget bryst, med den tanke at Gud ikke kan ha med deg å gjøre av den grunn. Det er nettopp en løgnens tanke! Den har altså ikke sin grunn i sannheten, det vil si, i Gud, men nettopp i løgnen, det vil si, i djevelen. Gud vet at du er en synder – men elsker deg i Kristus, og det ubegrenset som om du aldri hadde syndet mot Ham.

E.K.

   Det er ikke lett å holde fast ved det, når du får et glimt inn i hva som bor i deg, eller når du står der midt i et fall, men det er sannheten! Og da blir det et velsignet ord til deg, det apostelen skriver her – ja, da kommer det deg til hjelp: «For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.» Ser du dette?
   Derfor kaller Luther det en stor synd, å fortvile! Det har nemlig sin grunn i at en vender seg bort fra sannheten, til løgnen. Gud har jo sagt deg, at Han har gjort soning for din synd!

   Og da kommer vi inn på en annen side ved det apostelen forkynner her. Det gjelder ikke bare en troendes forhold til løgn og sannhet i de mange ting vi møter og står overfor her i livet, men selve Sannheten! Jesus sier i Joh 14:6: «Jeg er veien og sannheten og livet.» Jeg er Sannheten! 
   Da kan du høre apostelens ord igjen: «For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.»

   «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker,» ber David i salmen – og det er nettopp hva som skjer, når du sitter her og hører nå – Ordet, som er Gud, ransaker deg. Altså: Ransak deg selv! Prøv deg selv! Hvordan går det, min venn, i ditt møte med Ordet? Står du det imot, på noen måte, eller ser du deg blant disse som omtales i 5 Mos 33:3: «Ja, Han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.» De  tar imot dine ord!
   Ikke engang dette kan jeg se fullkomment i mitt liv – hør!: - det er sannheten! Og jeg makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. Altså kommer du inn for Herren, også i denne stund, som en som ikke finner noen redning i ditt eget – for der er intet fullkomment å finne i noen måte. Derfor takker du også Gud av hjertet for Jesus, det Guds Lam som har båret all din synd og ufullkommenhet. Det er nemlig også sannheten, og du makter vel ikke noe mot den?
   Tenk at det virkelig er sannheten, at Han har sonet all din synd! At du alltid kan komme til Ham med det! Han er ikke mer vred på deg!
   Husker da jeg var guttunge og hadde gjort noe galt – og var så redd for å komme hjem. Jeg ville jo helst rømme lengst mulig bort. Det er også det forhold de fleste mennesker har til Guds rike. Der venter straff for min synd. Å du, hvor godt det var når noen da kunne overbringe meg det budskap: Du kan bare komme hjem – det er ingen som er sinte på deg der!

   Nå er det en helt bestemt årsak til at det ikke er noen sinte på deg, der hjemme: Sønnen betalte, La det være nok, Barn er du, barn får du være! Sønnen betalte! Du må ikke se smått på den betalingen, forstår du – det er Guds eget blod! Så – som sangeren oppfordrer deg til: – La det være nok!

   Et sitat av Lina Sandell til sist:

   Bland aldri inn, du Jesu brud
Det minste eget godt!
For mellom synderen og Gud,
Der gjelder nåden blott.