5 søndag i treenighetstiden

   Den som venter på at Guds rike skal bli noe stort i verden, det vil si, i verdens øyne - at det likesom skal skinne som noe attråverdig i deres øyne - den venter forgjeves.
   Men slik er det mange som tenker om det, derfor ser vi også alle slags påfunn i menigheter for å få til nettopp dette. Men resultatet blir det motsatte, at verden - og det som verre er - inntar menigheten, slik at den som har Guds Ånd og lever det stille liv med Herren, ikke makter å gå der lenger.
   Men hva sier de da? - Jo, se hvor mye folk vi samler nå, i motsetning til før, da det bare var noen få som kom.
   Tilstanden i menigheten bedømmes ut fra hvor mye folk man får samlet! Det er mye folk på sirkus også, som en sa. Og se på en rockekonsert i Oslo Spektrum for eksempel! Det er ikke vanskelig å samle mennesker, dersom de bare får det de vil ha - det vil i denne sammenheng si: Det som kjødet attrår. Men det, sier Ordet, er fiendskap mot Gud. (Rom 8:7).
   Ikke å undres over da, at levende troende ikke lenger trives der!
   Slik tenkte disiplene i førstningen også, da de fulgte Jesus - det skulle bli store saker dette her. - De fulgte jo Herren, Han som gjorde mektige tegn og under, reiste endatil opp døde! - Snart skulle Han legge hele Israel under seg, og deretter hele verden. Og de var opptatt med, og diskuterte hvem av dem som da skulle sitte ved Hans høyre og venstre side på tronen.
   Jesus på tronen ville de gjerne ha, men hør hva lederen i disippelflokken sier, når Jesus begynner å åpenbare, at veien til Jesus på tronen går gjennom Jesus på korset: - Det står, at han rett og slett irettesatte Jesus, og sa: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!» Og da åpenbarer Jesus, hva som hadde skjedd med denne hengivne disippelen, uten at han var klar over det selv: «Vik bak meg, Satan!» - Og videre: «Du er til anstøt for meg.» - Og det begrunner Han slik: «- for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (Matt 16:22-23).
   Ikke sans! Du vet, hvordan det er å mangle en sans. Synssansen for eksempel - da kan du jo ikke se, om du aldri så gjerne ville og forsøker. Hørselssansen, luktesansen like så! Og så sier Jesus her: «Du har ikke sans for det som hører Gud til.»
   Hva hjalp all hans hengivenhet da? Nettopp hans hengivenhet og iver ville forårsake enda større skade! Nå angrep Peter, med den største frimodighet selve frelsesverket, nettopp i sin hengivenhet for Jesus og nidkjærhet for Guds rike!
   Den som vil vinne verden ved det som er stort i menneskers øyne, mens de ennå er i sin uomvendte tilstand, vinner ikke mennesker for Kristus, men for antikrist. En slik menighet vil ta imot ham med åpne armer, når den falske profet kommer med sine mange tegn og under.

Vi ser jo nå og da slike hengivne sjeler i menigheten, som likesom lyser mer enn noen andre. - Vi imponeres og synes om det, og det er det all grunn til, så langt det rekker - men hvem tenker, at en slik en kan være et Satans redskap nettopp i dette?
Tenk om Peter skulle vært forstander i menigheten på det tidspunkt, da Jesus hadde denne «runden» med ham.

Hør på kombinasjonen her: Hengiven Jesusdisippel som irettesatte Gud selv, og angrep selve frelsesverket som et villig redskap i Satans hånd! Har ikke vi også grunn til å frykte?

   Guds rike ja - nå har de nådd til enden av vandringen med Jesus på jord, og hvordan ser det ut da med Guds rike, det mektige rike som seirer over verden? Jo, kongen i dette riket står bundet som en simpel fange for landshøvdingen, Han føres bort til pisking og tornekroning, og nagles fast til et kors som en forbryter - så ille tilredt at Han ikke så ut som et menneske, sier Skriften. Og midt oppe i dette, kommer Han med et budskap til deg - hør nå!: «Mitt rike er ikke av denne verden!»
   Hvis du ikke liker det du hører, så har du anledning til å gå nå - Guds rike blir iallfall ikke noe herligere enn dette! Troens øye ser det! - Det er her Guds herlighet åpenbares, det er her Han seirer, det er her Han bringer betalingen for hver menneskesjel på jord. - Og se nå! - Det er her Han bringer løsepengen for din sjel! - Her kjøper Han deg fri for tid og evighet - en løsepenge så mektig, at Satan må vike og ingen synd lenger kan fordømme deg! Her løser Han den bundne samvittighet og setter i fullkommen frihet!
   Det er her Han setter i stand det som jager djevelen på flukt, og som skal lovprises i himmelen i evigheters evighet! Men hva ser det ut som i verdens øyne?

   «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt.» (v.26). Det står ikke - ikke noen - for også noen av den sorten er kommet til tro og er blitt frelst gjennom historiens løp, men ikke fordi de var kloke og vise, men fordi de ga sitt eget «på båten,» i denne sammenheng.
   Nei, det står ikke - ikke noen - men ikke mange. Og det bruker da også verden som et argument imot oss: Du ser verdens store og vise, store forfattere, tenkere, filosofer, de er ikke kommet til rette med dette. Nei, skal du se Jesus som Han virkelig er - se Guds rike - så må du bli som barn igjen, sier Ordet! - Gud må få gi deg et øye som du ikke har av naturen, Han må gi deg sans! Han må rett og slett åpenbare deg det, og hør hva Jesus da sier om det: «På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for de umyndige.» (Matt 11:25).
   De umyndige! Det er i denne sammenheng Han også sier dette kjente utsagnet: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28).
   Der henger Han altså naglet til et kors, ved siden av Ham henger det en røver og dør - denne røveren setter sitt håp for evigheten til en som henger ved siden av ham, i samme situasjon som han selv! Det er menneskelig sett ikke til å forstå, men det hadde vært en der og åpnet hans hjertes øye, så han så - så hvem Jesus var. Og nå ser du på det samme, og så hører du Hans budskap til deg, nettopp fra korsets tre: For deg! Se her er himmelens port for deg! - Se her åpner jeg vei! - Når dette skjer med meg, kan ingen synd lenger fordømme deg! Hører du evangeliet? - Hører du, at det er deg det taler til? - Hører du, at det blod som flyter der på Golgata roper om din frelse? - Og det roper jo ikke forgjeves!
   Dette er din eneste mulighet! Dette er det eneste håp som er gitt deg!

Verden spør: Hvorfor tror da ikke verdens vise? Herren svarer: Min ære gir jeg ikke til noen annen. (Jes 48:11). Inn dit må vi gå avkledd vårt eget og ikledd Kristus. Det hovmodet som behersker verden, det skal ikke inn i Guds rike. De som en dag står der for tronen og lovpriser - de lovpriser ikke noe eget, men Gud alene! De lovpriser heller ikke hva Gud fikk gjøre utav dem, eller hva Han fikk bruke dem til - men at Han (Jesus) kjøpte dem til Gud med sitt blod! (Åp 5:9).
Derfor skal heller ikke du rose deg av noe annet her og nå! Er det noe de virkelig er klar over, så er det hvorfor de er der de er: Han kom til verden for å søke og frelse det som var fortapt! (Luk 19:10).

   I vers 29, leser vi: «- for at intet kjød skal rose seg for Gud» - og så dette ordet da: «For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus.» - Og så leser vi da dette forunderlige evangelium: «Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (v.30b). Han som er blitt for oss, alt som er nødvendig!
   Hør det! - Gjenta det for deg selv igjen og igjen, hva så følelse, fornuft og sans sier, for de vil sikkert protestere: Alt som er nødvendig, er Han blitt for meg!
   Er det å undres på at du ikke blir verken glad eller oppløftet, når du går slik og halvsover i forhold til evangeliet? - Og ikke riktig tør å tro det, som det lyder til deg? - Iallfall ikke fullt ut. Nei, det får da være måte på! - Også en slik en som jeg er! - Nei, jeg vil nå være mer ydmyk enn som så.
   Er det derfor Herren har forkynt deg det, for at du ikke riktig skulle være sikker på det, og tro det? - Og så gå omkring og tro at du er ydmyk av den grunn. Nei, sug det til deg, det har alt skjedd for din skyld. «For så har Gud elsket verden, at Han gav osv.» (Joh 3:16).
   Noen går omkring og gjør sin tvil og vantro til en dyd! Noe Gud skal synes om! Jeg er så beskjeden, må vite! Mens andre flyr av sted som hodeløse høns, fordi de aldri har erfart å stå skyldige for Gud, med en lukket munn hva ens egen person angår.

   «Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» (Joh 3:18).