|
Hva er det som skjuler en mengde av synder? At en synder omvender
seg fra sin villfarne vei!
Hva er så villfarelsens vei? Eller hva er villfarelsens
veier? Ja, det kunne vi nok talt om både i timer og dager - men det
kan gjøres kort: Alle andre veier enn Veien! Det står om menneskets
villfarelse i Skriften: «Vi vendte oss hver til sin vei.» (Jes
53:6). Altså dette at vi følger vår egen vei. Og så kommer Jesus til
oss med sitt budskap: «Jeg er Veien!» (Joh 14:6).
Å vende om fra villfarelsens vei, er å ta imot ordet
om Jesus! Å ta imot Ham som Veien - den eneste! Den eneste
som fører til målet! Alt annet er villfarelse! Alle religioner
- all religiøsitet - all åndelighet, som ikke er Jesus selv! I Ham
er Guds frelse! I Ham er legedom! I Ham bor hele Guds fylde! Ikke
i deg, men i Ham!
Dette er noe av en bøyg for mennesket. Og merk deg en
ting nøye: Ditt gamle menneske bøyer seg aldri for denne sannhet,
men vil være i opposisjon mot den, og forsøke å komme utenom den til
din døds dag. For dette er nemlig dødelsen av kjødet. Her nektes det
mat!
Men loven - døder ikke den også det gamle menneske? Å
ja, det gjør den, den slår det i hjel, men ikke én gang for alle.
Snart finner kjødet en smule her og en smule der, og så begynner det
å livne til igjen, inntil loven igjen får slått det ned. Og slik går
det i en stadig runddans, så lenge du lever her på jord - og så den
evige og endelige dom under loven: Du går fortapt!
Hva er forskjellen her? Jo, loven døder nok, men den
gir ikke noe nytt! Den skaper ikke liv! Som en sa: «Jeg kan lett få
til å ta livet av epletreet mitt, men da venter jeg jo ingen frukt
til sommeren!» Nei, den skaper ikke liv - men det gjør evangeliet!
Den som i sin nød hører evangeliet, han lever ved det! Han har fått
nytt liv! Liv i Gud! Liv i Guds Sønn!
Her er også kjødet på jakt etter smuler å leve ved, men
her ender ikke dødelsen i den svarteste natt og håpløshet, men i noe
bedre: Liv i Gud! Det er fryd og glede på de frelstes vei, vet du.
Ja, du vet vel det?
Hvorfor er resultatet av denne omvendelse, at en mengde
synder blir skjult? Jo, fordi Han du omvender deg til, Han har allerede
sont for dem og tatt dem bort fra Guds åsyn! I Jesus er all verdens
synd skjult for Guds åsyn! Kan du tro det? Både den ferske og den
gamle synd! Nei, ikke prøv å tro det, bare hør hva Guds ord sier,
for det er sannheten!
Ved dette budskapet kan du bli redskap til å omvende
en synder fra hans villfarne vei! En frafallen eller en som aldri
har sett. Ved dette budskapet!
Er du syk? Da skal du be om forbønn, leste vi her. La
du merke til det? Noen skal salve og be for deg, og troens bønn
skal hjelpe deg! Og ikke bare skal du få helbredelse fra din sykdom,
dersom Gud ser det mest tjenlig for deg, men du skal også få tilgivelse
for de synder du måtte ha gjort! Det kan være begåtte synder som likesom
har «gnaget»
på deg i lange tider, og dermed er en indirekte årsak til din sykdom
- eller din sykdom er en direkte følge av begått synd. Her skal du
forsikres om dine synders forlatelse! Og her kan du være helt viss!
Det er ikke sikkert Gud ser det tjenlig for deg, å ta din sykdom fra
deg - de som mener det, de kan ikke ha lest mye i Skriften - men den
ting kan du være helt viss på, at din synd er forlatt, for det kan
aldri tjene deg, at du går med synd som ikke er deg forlatt!
Troens bønn skal hjelpe den syke, leser vi, ikke
nødvendigvis helbrede. Og så er det så godt dette - det er
troens bønn, forbønnen, som skal gjøre det, fordi den henvender seg
til Ham. Her står det ingenting om den sykes tro, hvilken kvalitet
eller styrke den er av. Han eller hun er syk - det er mer enn nok
det - Gud legger da ikke noe mer på stakkaren, Han kommer tvert imot
for å hjelpe!
Den sykes tro har strakt seg så langt, at han har bedt
om forbønn iallfall. Noe mer skal vi ikke snakke om det. For det er
farlig å legge noe på mennesket i forholdet til Gud. Vi skal få tro
på Hans nåde! Og at den til enhver tid og i enhver situasjon
er nok! Hører du det du? Den er nok for deg!
|
Mange vil ha tro, uten å forkynne troens ord! Mange vil tro, uten
å høre troens ord!
Min
personlige mening - i den grad det måtte bety noe - er at vi er altfor
tilbakeholdne med å be for og legge hendene på syke, i vår sammenheng.
Og det skyldes helst at vi har så lite tro! Vi må få se dette enkle
Herrens budskap til oss - at vi skal få legge hendene på de syke med
frimodighet i Jesu navn, og så få overlate til Herren hvordan Han
vil hjelpe den syke!
Fordi vi svikter her, så svermer det av all slags sjarlataner
der ute, som våger å stige frem i Jesu navn, og høste gevinst for
egen del ved dette. Dette er en vesentlig del av Guds menighets virke!
Vi har nedprioritert det - men hvem har gitt oss tillatelse til det?
Der hvor Guds menighet svikter, der åpnes det rom for Satan, med hans
etterligninger!
Men enda verre er det selvsagt, at hans etterligninger
av selve evangeliet, så ofte får vinne frem iblant oss! Vi taler om
evangeliet, men lever vårt liv på lovens vilkår. Dersom det har sin
grunn i den forkynnelse som høres - ja, da er det ikke evangeliet,
men bare noen som forvirrer dere, som Paulus skrev til galatermenigheten.
Ta dette med deg, enten det gjelder syndenes forlatelse,
frelse fra døden, som vi leser det i teksten vår her, bønn, forbønn,
tro, liv og hva det ellers måtte dreie seg om i ditt forhold til Gud
- det er én vesentlig grunn: Alt har sin grunn i Ham! I Hans nåde!
I Hans miskunn! I Hans kjærlighet! osv.
Det er ikke noe som er gitt deg å streve med. Han er Giveren, du er
mottakeren! Slik er det, og slik forblir det, alltid! Gud vil
gi! Det er Hans vesen! Han er Skaperen og Forløseren!
«Lider noen blant dere ondt? La ham be! Er noen glad
til sinns? La ham lovsynge!» (v.13).
Hører
du hvor fint dette er? Det legges ikke noe på deg Har du det ondt?
Ja, så skal du få lov til å be! Er du glad til sinns? Ja, så skal
du få lov til å lovsynge! Du skal få være akkurat slik som du er!
Skal noe forandres - ja, så skal Han gjøre det.
«Et rettferdig (det vil jo si: - et på Jesus troende)
menneskes bønn har stor kraft og virkning.» (v.16). La oss bruke et
annet uttrykk om det også, for det stemmer så godt med det vi ellers
leser i det 16 verset her i teksten: «Når et menneske som er forlatt
sin synd ber ..!» Da får vel også du mot til å be, ikke sant? Da har
det stor kraft og virkning! Ikke fordi du er en slik troskjempe, etter
de begreper vi gjerne opererer med i den sammenheng, men fordi du
ber i Jesu navn, på Ordets grunn, i den tro at dine synder er deg
forlatt, og du rettferdig for Gud!
Å, om det kunne klarnet for oss én gang for alle dette
- at alt har sin grunn i det som er der oppe! For der sitter
Jesus ved Faderens høyre hånd. Jesus, Han som har gjort soning for
all din synd!
Det er der oppe du har alt det du trenger. Det du gjerne
leter etter i ditt eget bryst - i ditt eget liv. Da kommer frimodigheten,
forstår du! Da erfarer du kraften i evangeliet! Den reiser
deg alltid opp igjen. Den virker at du holder ut. Jeg får til enhver
tid, og i enhver situasjon tro, at ikke noe av det som har skjedd
med meg har forandret Ham!
Jeg håper virkelig at du kan gå herfra i kveld, idet
du takker Ham for at dine synder er deg forlatt, og at du VIRKELIG
er rettferdig for Ham!
|
5 søndag
i åpenbaringstiden
