En ny skapning el. Forsoningens tjeneste

2 Kor 5:14 - 19

   Vi tar også med oss noen vers ekstra:

   11. Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter. 12. Ikke så at vi igjen anbefaler oss selv for dere. Men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å sette imot dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet. 13. For om vi var fra oss selv, så var det for Gud, og er vi ved sans og samling, så er det for dere.
   14. For Kristi kjærlighet tvinger oss, og så har vi gjort det klart for oss: Når én er død for alle, så har de alle dødd. 15. Og Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for Ham som døde og oppstod for dem. 16. Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi og kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi Ham nå ikke lenger slik. 17. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 18. Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. 19. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.
   20. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! 21. Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.
 

   Det tales ofte om det å få et budskap å gå med - og det tales om det på en slik måte, at en kan få forståelsen av at det er å få noe nytt, å få bringe ut noe som ikke har vært sagt eller åpenbart før.
   Nei, det skal vi tvert imot være redde for. Det vi har lest sammen nå, det er et budskap!
   Å få et budskap vil altså si å få nåde til å forstå, og bringe ut og formidle det som står skrevet, i Ånd og kraft. Som Paulus sier det: «For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning.» (1 Tess 1:5).
   Det er altså dette at Herren selv ånder på sitt ord - men alltid på sitt ord. Peter sier det slik: «Om noen taler, han tale som Guds ord.» (1 Pet 4:11).
   Det som egentlig sies her, men som ikke kommer helt klart frem i oversettelsen, er: «Om noen taler, han tale Guds ord!»
   Det er altså Guds ord som skal komme til orde, for å si det slik. Og det er Guds ord vi har hørt nå - og hva sier apostelen om tjenesten for eksempel? - Jo, at hans kjærlighet tvinger ham til dette? - Nei og atter nei! - Visst er det så at broderkjærligheten vokser frem i en troende, men du hvor skralt det var, om man ikke hadde noe mer enn det, når stormene satte inn. Når brødrene ikke viser seg så elskverdige som man kunne ønske seg, osv., da holdt det ikke lenge.
   Nei, Kristus elsker dem, som du har opplevd at Han elsker deg! «Kristi kjærlighet tvinger oss,» sier apostelen.

   «Når én er død for alle, så har de alle dødd.» (v.14b).
   Han er død for oss alle, så er vi altså alle døde i Ham! Han døde jo i vårt sted!
   Og nå skal du altså først få tro det for din egen del, at alle disse utslag av ditt gamle menneske som du ser - ja, du ser det, men det lever ikke for Gud, det døde med Kristus! - Det hører kjødet til, og det ble korsfestet med Ham - ja, det er nettopp det som blir korsfestet der på Golgata! Og «det som er dødt, kan meg'kje skade gjera!» som hun sier det i sangen Lina Sandell.

   Vi har så vanskelig for å fatte og tro at det som vi sliter med i vårt liv, som er syndig og elendig, det har Gud allerede hatt et oppgjør med. - Han naglet det til korsets tre!
   Det Gud gjør, det gjør Han helt og fullkomment, mens alt ved oss er så stykkevis og delt. - Vi oppfatter dette som noe vi må gjøre noe med. Så blir det da et liv, hvor gjerningsvesenet råder og ikke et troens liv.
   Du må lese mer! - Du må be mer! - Du må ta det mer alvorlig! osv. Alt blir lagt på deg her. Ja, du kjenner nok den røsten, og vel og bra det for så vidt, vi burde vel alle legge mer vinn på både det ene og det annet, men tror det er det som skal til?
   Hør nå, hva som sies deg her: «Men alt dette er av Gud!» (v.18a). Og så hører vi da: «Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» (v.19).
   Hva tror du ordet om forlikelsen er? At Han la dine synder på Jesus, og tok dem bort fra sitt åsyn, ved det! Ved det!
   Som vi kan lese det i Kol 2:14: «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok Han bort da Han naglet det til korset.» Hvem var det som tok det bort? - var det du med strev og møye? Nei, det tok Han bort, leser vi! Og hvordan? Da Han naglet det til korset! Hør du! - Han ble dette skyldbrevet, og der ble det naglet til korset og tatt bort fra Guds åsyn!

   Han har altså åpenbart dette for sine tjenere, og så har Han sendt dem ut for å forkynne det for verden. Forkynne at Han ikke tilregner dem deres overtredelser, for Jesu skyld! «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!» (v.20).
   Han forlikte verden med seg selv! - Og hvordan gjorde Han så det? «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (v.21).
   Han gjorde Ham, sin enbårne og elskede Sønn, til synd for oss! All vår skyld ble skrevet over på Ham! Det er ikke å undres på, at Skriften betegner oss som dyrt kjøpte! (1 Kor 6:20; 7:23).
   Derfor sier apostelen, «kjenner vi fra nå av» - når vi nå altså vet dette - «ikke noen etter kjødet.» (v.16).
   Det er vel noe å lære seg i den kristne forsamling, å ikke se på hvordan vi er etter kjødet, men etter hva vi er i Kristus! - Vi er nemlig nye skapninger!
   Du er gull i Guds øyne - en juvel! - Ikke fordi du er så verdifull i deg selv, som vi hører så mye av i vår tid, men fordi Gud er helt og fullt kjærlighet!

   Dette verset i Skriften blir ofte sitert, men det er et spørsmål om det like ofte blir forstått: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!» (v.17).
   Når man taler om dette, så har man gjerne pekefingeren pekende inn mot seg selv, som om det er der inne i ditt eget bryst du finner det.
   Det er ikke å tale som Guds ord! Det er et lite ord på tre bokstaver i dette verset, som avslører denne vranglæren - og det er ordet: alt!
   Jo, jeg kan vel spore følelser og ett og annet der inne, som tyder på at noe nytt er skjedd med meg - men for det første er dette svært så upålitelig, og for det annet - selv om jeg skulle regne med dette, så kan jeg da ikke si, at alt er blitt nytt!
   Det må altså være tale om noe annet dette- noe mer!
   En ny skapning! - Det gamle er forbi! Nei, det er absolutt ikke min erfaring, det gamle er der mer enn jeg ønsker!
   Hva er det da tale om? Det sier jo apostelen her, og det sies på mange steder og på mange måter i Skriften: «Derfor, om noen er i Kristus!» Guds ord, evangeliet, taler om hva vi er i Kristus! I Ham er vi døde for synden! - I Ham er vi levende for Gud! - I Ham er vi uten synd, uten skyld, uten gjeld, rettferdige for Gud, hellige - ja, i Ham er vi nye skapninger! - I Ham er alt blitt nytt, og det gamle er forbi! - I Ham!

   I en vekkelse som gikk over en bestemt del av landet vårt, var det en mann som hadde gått på møtene - han arbeidet ute i skogen, og en dag han satt der, sto dette ordet plutselig for ham, som med ildskrift: «Når én er død for alle, så har de alle dødd.» (v.14b). Også foe han altså!
   Er Han død for deg? - Det står jo her, at Han er død for alle! Har du - det vil si, ditt gamle menneske - dødd med Ham? - Det står jo her: «- så har de alle dødd!»
   Ja men, jeg må vel først tro! Hva er det du skal tro da? Det er jo dette du skal komme til tro på! Det er jo dette som er troens ord! Han frelste deg i Kristus, før du trodde det! - Ellers så var det jo ikke noe å komme til tro på! Og nå kommer altså troen til deg ved dette ord!
   Vi tenker så snart at det er vår tro som frelser oss. - Nei, det er hva, eller rettere, hvem vi tror på!

   Vel, alle bilder halter noe, men vi prøver likevel: Amerika lå der ferdig før noen europeer hadde sett det. Men så var det da noen som hadde vært i land der, og kom tilbake og fortalte om det - og så la de ut i mengdevis til det nye landet, fordi de trodde det de hørte!
   Og nå hører du Guds ord: «Én er død for alle, så har de alle dødd.»

   «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.» (v.21).
   Skal Han gjøre Ham til synd for deg, i det øyeblikk du tror? - Nei, Han har gjort det, hører du her. Eller hører du det ikke?
   Han har gjort Ham til synd for deg. - Og hvorfor? - Det må da ha en hensikt at Gud har gjort noe så drastisk og for Ham selv, så smertefullt! Jo, for at du «i Ham skal bli rettferdig for Gud!»
   Rettferdig for Gud! - Altså ved dette som de gamle lutheranere kalte, en fremmed rettferdighet - nemlig en annens rettferdighet, Kristi rettferdighet!

   Å, hvor godt å bli satt fri fra dette, å måtte lete etter det i ditt eget bryst, å måtte streve etter det! Se her, Gud har alt gitt deg det i Ham, som en fri og uforskyldt gave! - Uforskyldt av nåde.
   Slik taler Guds ord! - Dette er budskapet!

   Han kan bruke mange vis for å få oss dit, for å åpne vårt øre for det. - Å, for en elendighet Han må føre enkelte i, før de begynner å høre Hans ord til dem. - Tenk bare på Peter og det dype fall! - Men det er alltid hit Han vil ha oss, der hvor Han kan åpenbare og herliggjøre sin Sønn, Jesus Kristus, for oss.

   Dessverre er det så ofte slik - ja, alltid slik, der hvor Han lar oss få vår vilje, at vi vil selv herliggjøres. - Vi vil være sterke og åndelige og herlige kristne, og ikke slike som må ty til Jesu kors!
   Men det var dit Han ville ha deg også nå!

   Ren og rettferdig,
Himmelen verdig
Er jeg i verdens frelser alt nu,
Ordet forkynner
At mine synder
Kommer Han aldri mere i hu.

E.K.