Paulus skriver denne formaning til filipperne, denne menighet han har vunnet ved evangeliet – det evangelium som møtte Ham selv og vendte ham fullstendig bort fra egenrettferdighetens vei til Veien, som er Jesus selv, Han som ifølge 2 Kor 5:21, «ble gjort til synd for oss» Hør hvordan det lyder: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.»
   Hørte du det? – hvordan skulle du bli rettferdig for Gud? – ved din livsførsel? – nei, i Ham står det her! – og hvordan? – ved dybden og alvoret i din syndserkjennelse og syndsbekjennelse? – nei, ved at Han ble gjort til synd for deg! Men hvis Han ble gjort til synd, da kan den jo ikke lenger ligge på deg! – du kan altså ikke stilles til rette og straffes for din synd, når Jesus allerede har stått til rette og er blitt straffet for nettopp den! Han hadde jo ikke noen egen synd å stå til rette for! Derfor sier Han også som i Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»
   Som det heter i sangen: Derfor er du skyldfri, just slik som du er, Og Gud har i Kristus deg hjertelig kjær!
   To ting jeg umiddelbart vil spørre deg om her – og nå må du sannelig svare: Er det virkelighet for deg at du er skyldfri, det vil si, syndfri, uten synd, og det just som du er? Og spørsmål to at Gud har i Kristus deg hjertelig kjær? – det vil si, elsker deg av hjerte, og det igjen, just slik som du er?
   Tror du Ham eller holder du Ham for en løgner? Lyver Han når Han forkynner deg dette?
   Ser du alvoret i dette? Du er kan hende nøyeregnende med mangt som du opplever som Gud imot - og det er fint - men ser du dette?

   Vel, virkeligheten i den såkalte troende forsamling i dag, tyder på at det slett ikke er noen troende forsamling, men en masse mennesker som går med oppmerksomheten rettet mot seg selv ufrie og engstelige, iallfall de som opplever noe av alvoret i dette med frelse eller fortapelse! Innenfor eller utenfor! Men er det ikke mest rimelighet at din oppmerksomhet er rettet mot Ham, i hvem det alt sammen er gitt deg – dersom du tror det da?
   Det er nå vel bare et rimelig svar på det, ikke sant?

   Hva slår umiddelbart inn hos deg, når du hører dette av Paulus: «Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig!»
   Hva er det tale om?
   La oss bare ta dette for oss, så det ikke skal være noen tvil om det – måtte vi ved Guds ord og Ånd få nåde til å tette de sprekker i muren slangen slipper igjennom! Men se for deg dette – du kommer til en forsamling som kaller seg kristne, frelste, men det som blomstrer er hor og fyll, svindel og bannskap og lignende. Ville du da sagt at denne forsamlingen levde et liv som var Kristi evangelium verdig? Nei, selvsagt ville du ikke det! En kristen er jo ifølge Skriften en som skammer seg over det liv han levde før han ble en kristen, og skulle han falle i noen av disse nevnte synder eller andre, så vil han straks inn for å bekjenne det for Herren!

E.K.

   Men er det dette det er tale om her? Nei, hør hva apostelen gjerne vil finne, og som han holder for å leve Kristi evangelium verdig – vers 27b-28: «- at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne.»
   Hvordan kommer vi da ut? Se på kristenheten i sin helhet – står fast i én Ånd? Nei, det er jo et kaos av motsetninger nærmest uten sidestykke! Et forvirringens Babylon, som tvert imot det de selv tror de fører andre inn i, ender i helvete! Hør – det er alene skjult i Jesus du ikke ender i helvete under Guds dom! Han har ikke gitt deg det i noe annet! Som vi hører det fra Hans egen munn i Mark 9:7: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham!»
   Du kan ofre deg livet ut på misjonsmarken, om du har døpt deg på en måte som du mener er den rette, du kan ofre livet ditt for den rette lære, du kan gå gjennom livet skjelvende i frykt for å trå ett eneste av Guds bud under fot, og hva du ellers måtte komme på – det hjelper deg ikke det minste!
   Det eneste måtte være at dette fikk drive deg dit hen, at du stupte under byrden, og da – da - fikk løfte blikket og se Ham som henger der i ditt sted!
   Jeg verken kan eller orker å leve som en kristen under lovens vilkår – nei, jeg lever best som kristen, også i det ytre, når samvittigheten er renset fra alt som har med lovens krav å gjøre!
   De andre konfesjonene kan vi se helt bort fra i denne sammenheng for de har nedfelt i lære en sammenblanding av lov og evangelium, men også i våre lutherske konservative forsamlinger finner vi denne samme sammenblanding, som fanger oss likesom et nett, så Stedfortrederen ikke får stå frem iblant oss som den Han i virkeligheten er!
   Nei, det er farlig det, vet du, å bare tro på Jesus! Men hva skrev nå Paulus til dem her? Jo, «at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet!»
   Først – hva er denne Åndens gjerning her på jord? Jesus sier i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.» Hva er det da å «stå fast i én Ånd?» Du kan vel svare på det da, ikke sant? Og videre – «med én sjel kjemper for troen på evangeliet!» På evangeliet! Og hvem handler evangeliet om? Er det oss? Nei, det er jo som kjent ikke det!
   Og hør igjen om Åndens gjerning her i verden - Joh 16:8-9: «Og når Han (Ånden) kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd,» - og da kommer det vel en lang rekke med synder vi mennesker kan begå? – nei, hør det! «- fordi de ikke tror på meg!»

   Å, måtte Jesus få stå frem slik som Han virkelig er i forsamlingen og for den enkelte igjen! Det er vårt største behov i dag, men det skjer der vi innser vår nød og egen hjelpeløshet, bare der har Herrens ord makt til å trenge inn til utfrielse - Luk 5:32: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
   Og syndere er jo utestengt fra Guds rike ved hva de er i seg selv - de må altså ha løsepengen i noe annet - det vil si i en annen!