Paulus
skriver denne formaning til filipperne, denne menighet han har vunnet
ved evangeliet – det evangelium som møtte Ham selv og vendte ham fullstendig
bort fra egenrettferdighetens vei til Veien, som er Jesus selv, Han som
ifølge 2 Kor 5:21, ble gjort til synd for oss» Hør hvordan det lyder:
«Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi
i Ham skal bli rettferdige for Gud.»
Hørte du det? – hvordan skulle
du bli rettferdig for Gud? – ved din livsførsel? – nei, i Ham står
det her! – og hvordan? – ved dybden og alvoret i din syndserkjennelse
og syndsbekjennelse? – nei, ved at Han ble gjort til synd for deg! Men
hvis Han ble gjort til synd, da kan den jo ikke lenger ligge på deg! –
du kan altså ikke stilles til rette og straffes for din synd, når Jesus
allerede har stått til rette og er blitt straffet for nettopp den! Han
hadde jo ikke noen egen synd å stå til rette for! Derfor sier Han også
som i Joh 8:36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»
Som det heter i sangen: Derfor
er du skyldfri, just slik som du er, Og Gud har i Kristus deg hjertelig
kjær!
To ting jeg umiddelbart vil spørre
deg om her – og nå må du sannelig svare: Er det virkelighet for deg at
du er skyldfri, det vil si, syndfri, uten synd, og det just som du er?
Og spørsmål to at Gud har i Kristus deg hjertelig kjær? – det vil si,
elsker deg av hjerte, og det igjen, just slik som du er?
Tror du Ham eller holder du Ham
for en løgner! Ser du alvoret i dette? Du er kan hende nøyeregnende med
mangt som du opplever som Gud imot, men ser du dette?
Vel, virkeligheten i den såkalte troende forsamling
i dag, tyder på at det slett ikke er noen troende forsamling, men en masse
mennesker som går med oppmerksomheten rettet mot seg selv ufrie og engstelige,
iallfall de som opplever noe av alvoret i dette med frelse eller fortapelse!
Men er det ikke mest rimelighet at din oppmerksomhet er rettet mot Ham,
i hvem det alt sammen er gitt deg – dersom du tror det da?
Det er nå vel bare et rimelig
svar på det, ikke sant?
Hva slår umiddelbart inn hos deg, når du hører
dette av Paulus: «Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium
verdig!»
Hva er det tale om?
La oss bare ta dette for oss,
så det ikke skal være noen tvil om det – måtte vi ved Guds ord og Ånd
få nåde til å tette de sprekker i muren slangen slipper igjennom! Men
se for deg dette – du kommer til en forsamling som kaller seg kristne,
frelste, men det som blomstrer er hor og fyll, svindel og bannskap og
lignende. Ville du da sagt at denne forsamlingen levde et liv som var
Kristi evangelium verdig? Nei, selvsagt ville du ikke det! En kristen
er jo ifølge Skriften en som skammer seg over det liv han levde før han
ble en kristen, og skulle han falle i noen av disse nevnte synder eller
andre, så vil han straks inn for å bekjenne det for Herren!
E.K.
|
Men er det dette det er tale om her? Nei, hør hva apostelen gjerne
vil finne, og som han holder for å leve Kristi evangelium verdig – vers
27b-28: «- at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, og på ingen
måte lar dere skremme av motstanderne.»
Hvordan kommer vi da ut? Se på
kristenheten i sin helhet – står fast i én Ånd? Nei, det er jo et kaos
av motsetninger nærmest uten sidestykke! Et forvirringens Babylon, som
tvert imot det de selv tror og fører andre inn i, ender i helvete! Hør
– det er alene skjult i Jesus du ikke ender i helvete under Guds dom!
Han har ikke gitt deg det i noe annet! «Dette er min Sønn, den elskede.
Hør Ham!» (Mark 9:7).
Du kan ofre deg livet ut på misjonsmarken,
om du har døpt deg på en måte som du mener er den rette, du kan ofre livet
ditt for den rette lære, du kan gå gjennom livet skjelvende i frykt for
å trå ett eneste av Guds bud under fot, og hva du ellers måtte komme på
– det hjelper ikke det minste!
Det eneste måtte være at dette
fikk drive deg dit hen, at du stupte under byrden, og da – da - fikk løfte
blikket og se Ham som henger der i ditt sted!
Jeg verken kan eller orker å
leve som en kristen under lovens vilkår – nei, jeg lever best som kristen,
når samvittigheten er renset fra alt som har med lovens krav å gjøre!
De andre konfesjonene kan vi
se helt bort fra i denne sammenheng for de har nedfelt i lære en sammenblanding
av lov og evangelium, men også i våre lutherske konservative forsamlinger
finner vi denne samme sammenblanding, som fanger oss likesom et nett,
så Stedfortrederen ikke får stå frem iblant oss som den Han i virkeligheten
er!
Nei, det er farlig det, vet du,
å bare tro på Jesus! Men hva skrev nå Paulus til dem her? Jo, «at
dere står fast i én Ånd, og med én
sjel kjemper for troen på evangeliet!»
Først – hva er denne Åndens gjerning
her på jord? Jesus sier i Joh 16:14: «Han skal herliggjøre meg, for Han
skal ta av mitt og forkynne det for dere.» Hva er det da å «stå fast i
én Ånd?» Og videre – «med én sjel kjemper for troen på evangeliet!» Hvem
handler evangeliet om? Er det oss?
Og hør igjen om Åndens gjerning
her i verden - Joh 16:8-9: «Og når Han (Ånden) kommer, skal Han overbevise
verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd,» - og da kommer
det vel en lang rekke med synder vi mennesker kan begå? – nei, hør det!
«- fordi de ikke tror på meg!»
Å, måtte Jesus få stå frem slik som Han virkelig
er i forsamlingen og for den enkelte igjen! Det er vårt største behov
i dag, men det skjer der vi innser vår nød og egen hjelpeløshet, bare
der har Herrens ord makt til å trenge inn til utfrielse - Luk 5:32: «Jeg
er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
|