Kjemp for evangeliet

Fil 1:27 - 30

   27 Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, 28 og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, 29 idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for Ham. 30 Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.

   «Se bare til!»  Til hva? At du lever et liv som er Kristi evangelium verdig.
   Det er de som tenker at når vi forkynner evangeliet fritt, så forkynner vi også at det er likegyldig hvordan vi lever. Men det er jo slett ikke tilfelle. Det vi angriper er denne vår tendens til å legge denne vår livsførsel til som en del av frelsesgrunnen. Der har dette nemlig ikke noe å gjøre. Vi skal på ingen måte frelses ved Jesu Kristi verk og vår livsførsel. Det er rett og slett ikke evangeliet, og heller ikke loven, men en sammenblanding av disse som verken kan virke det ene eller det andre fullt ut. Det vil si, at det ikke har evnen i seg til å sette et menneske i åndelig frihet, for det er bud som må overholdes, det er en livsførsel som også må være på plass og holde mål. Og på den annen side har det heller ikke evnen i seg til å dømme et menneske fullt ut – det vil si gi det en lukket munn og stille det skyldig innfor Gud på alle punkter, for en mener seg å finne nåde og tilgivelse her for det som ikke lykkes. Så er brodden brutt både av lov og evangelium.

   Hør du! Det er ingen tilgivelse å få for den som er loven noe skyldig! I Mt. 5,18. sier Jesus: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.» Han siteres på det samme i Luk 16:17. Prikken over ien er en tøddel for eksempel. Så om du bare er skyldig i en tøddel, med andre ord, så er du skyldig i hele loven, og går fortapt. Tilgivelsen er kun for den som i sin egen fattigdom, synd og nød har tatt sin tilflukt til den uforskyldte nåde som er gitt oss i Jesus Kristus.

   Men jeg vil spørre deg da: Har du noe ønske om å bryte Hans bud som har gitt deg en så stor gave? – Leve i strid med Hans vilje? Og om du finner dette svik og denne ondskap i deg, må du ikke da rope til Ham nettopp om nåde og forlatelse? Men frelsesgrunnen er og blir Jesus alene!

   Forkynne evangeliet fritt, sier vi gjerne. Og så sier vi at noen forkynner evangeliet veldig fritt, mens andre ikke forkynner det så fritt og lignende. Men dette blir jo helt feil! Evangeliet er jo i seg selv nettopp budskapet om den fullkomne frihet. Altså det minste vedheng til evangeliet og det er ikke lenger evangeliet du har med å gjøre – det vil si, Guds evangelium, men et annet evangelium, som apostelen Paulus skriver både til korinter- og galatermenigheten. (2 Kor 11:4; Gal 1:6. 8. 9).

   Like etter at han har skrevet til dem om å leve Kristi evangelium verdig, oppfordrer han dem til å stå fast i én Ånd, og med én sjel kjempe for troen på evangeliet. (v.27b). Kjempe for evangeliet! Altså kjempe for å bevare dette nådeordet fra Herren fritt for alle vedheng som stammer fra djevelen og det gamle menneske i oss – for det fører oss i fortapelse. Det eneste som er gitt oss til frelse går da tapt for oss. Vi mister det av syne og begynner å gå på andre veier, som i virkeligheten er egne veier – og vi er like langt.

   De som ikke har fått sitt eget dømt helt og totalt som ubrukelig og udugelig i denne sammenheng – ja, som under Guds dom med alt sitt eget, det vil si korsfestet med Kristus – de er hva Paulus kaller motstanderne her. Det vil si, at de står evangeliet imot. De forfølger med andre ord evangeliet i sin selvvalgte kristendom. De kan ikke tåle det, for det blir dem til dom. Det dømmer det de driver med.
   De kan leve et fint liv i det ytre slike folk – ja, det kan være slike som nettopp suger til seg ord som dette å leve Kristi evangelium verdig, men da for å ha noen fortjeneste av det. Gud skal rose dem for det. Men de får så visst ikke noen ros av Ham disse som underkjenner det offer Han brakte, og vil ha sitt eget falne vesen til å gjelde for noe i tillegg.

   Men dette at du opplever motstand og kan hende direkte forfølgelse av enkelte fordi du holder fast ved Guds evangelium, det er for deg et varsel om frelse, og det fra Gud, hører vi teksten her. (v.28b). Og på den annen side for dem som står deg imot for den saks skyld, for dem er det varsel om fortapelse. Derfor oppfordres du også til, å på ingen måte la deg skremme av motstanderne. (v.28a). De legger grunnen for sin egen fortapelse, du står på den grunn Gud selv har lagt for deg.

E.K.

   Måtte de bare se det i tide og få vende om. Det er de som er bevisste i sin vrangforestilling om hva evangeliet er. De er derfor ofte sterke personligheter, overbeviste om å ha det rette syn. Derfor våger de også å angripe evangelieforkynnelsen – på samme tid som du kan høre dem prise «evangeliet.» Men det er deres eget evangelium og ikke Guds!
   Det som særlig trigger motstanden mot evangeliets frihet i oss, er at det avkler oss alt - absolutt alt - vårt eget som udugelig og ubrukelig, i denne sammenheng. Men det er ingen grunn til å gi etter for dem her - nei, tvert imot, det er en frihet Jesus Kristus selv har kjøpt oss, ifølge blant annet Gal 5:1.

   Så har vi da alle dem som nettopp på grunn av disses forkynnelse i menigheten gjennom tale og skrifter, går i en slik skoddeheim, hvor ikke noe er helt klart. Urolige hjerter som håper på det beste, men aldri er visse på det. Jeg tror faktisk de er i flertall i menigheten. Det er tragisk, for de vil gjerne, men holdes på et vis i fangenskap av denne sammenblanding av lov og evangelium.

   Allerede i den gamle pakts tid hører vi Herrens dom over slike hyrder. Vi kan lese fra Esek 34:4-6 - og jeg vil oppfordre deg til å stanse for hele dette 34 kapittel hos profeten Esekiel: «Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hårdhet har dere hersket over dem. Slik ble de spredt, fordi de ikke hadde noen hyrde. De ble til rov for alle markens ville dyr, og ble spredt. Så farer min hjord vill. På alle fjell og på hver høy bakke og over hele landet er min hjord spredt. Det er ingen som spør, og ingen som leter etter dem.»
   Høres ikke dette meget ille ut? Jo! Og hør hva Jesus selv sier til fariseerne og de skriftlærde ved et tilfelle i Matt 23:13: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.»
   Disse som sto frem som de fremste representanter for Guds rike i landet, de hadde ifølge Ham som er sannheten (Joh 14:6) og var kommet til jord for å forkynne sannheten (Joh 18:37) ikke selv gått inn. De sto altså utenfor Guds rike - og fordi ikke selv kjente veien inn, stengte de også veien for de som ville inn ved sin forkynnelse.

   Og om dem som må lide for evangeliets skyld – og da menes det virkelig for evangeliets skyld – skriver apostelen her at «de har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for Ham.» (v.29). Den nåde å lide for Ham!
   Hvorfor kalles det nåde? Jo, fordi den har sin årsak nettopp i at du er plantet i nåden! Det er et varsel om frelse, som vi hørte, og det fra Gud.
   Og så vitner det om en ting til: «Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har.» (v.30). Den samme kamp som han som hadde fått sitt kall og sitt budskap direkte fra Herren selv.

   Lev rett og gjør rett så langt det står til deg. Det er rett for en kristen. Det må det aldri være noen tvil om – men frelsen den er i Jesus alene. Så både når du står og når du faller – ja, i hele ditt liv, er det nåden som gjelder. Det er evangeliet! Uten nåden er alt tapt! Og legges det noe til nåden – ja, da er det ikke lenger nåde, men gjerning, og alt er tapt!