Tilbake            
                                               1 søndag i advent

 

 

 

 



 

Se, jeg står for døren el. Laodikeerne

Åp 3:19 - 22

   Vi tar også med oss vers 14 - 18 her:

   14. Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15. Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. 16. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. 17. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18. så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.
   19. Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20. Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. 21. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på Hans trone. 22. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!
 

  Vi kan vel si det slik, at det mest skremmende med denne menigheten, det er den blindhet den viser i forhold til sin sanne tilstand. Det er nemlig ikke bare slik at den bommet i ett og annet, men i alt! Dens eget syn på saken er det stikk motsatte av sannheten - det vil si, Herrens syn på samme sak. Derfor formaner også Herren her: «- så råder jeg deg at du kjøper av meg: - øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.» (v.18).
  Og vi må jo spørre: Hvordan kan dette skje? Hvordan kan en menighet, som jo er født ved Guds ord og Ånd - det vil igjen si: Ved sannhets ord (Jak 1:18) bli slik? Kan det skje med meg? Kan det skje med deg? Har det skjedd med meg, mon tro? Eller med deg? Vet du, at ditt syn på saken er det samme som Herrens?

  Noen mennesker får et langt dødsleie - det går bare en vei, men det går gradvis, litt etter litt siver likesom livet ut, inntil tråden brister og det er over. Slik kan det også gå til åndelig. Det åndelige livet siver sakte, men sikkert, ut - inn kommer kan hende noe som både føles og oppleves godt, men det er døden! Det er det som erstatter livet som ebber ut! Det er aldri så fargerikt i naturen som om høsten - og vi synes det er vakkert - men det er døden som herjer! Om sommeren derimot er det én farge som dominerer - den grønne. Ikke så variert å se på, men det er livet som utfolder seg!

   La oss ta noe som er et hakk mindre alvorlig enn døden, nemlig søvnen. Den erfarer vi alle igjen og igjen, døgn etter døgn. Hvordan går det til? På samme måte - en blir mer og mer sløv, inntil en mister helt kontakten med omgivelsene, og en sover! Du kan aldri huske igjen det øyeblikk, da du gikk over fra våken tilstand til søvn!
   Men jeg opplever jo ting, jeg må da være våken! Du opplever jo ting mens du sover også, men det er ikke virkeligheten!
   Derfor kunne denne menighet vi her står overfor, leve i dette bedraget, gjerne år ut og år inn, fordi det skjedde jo ting hele tiden - ting så store og bemerkelsesverdige, at de uten å nøle kalte seg selv rike! - Og at de ikke manglet noe!
   Jo da, du opplever ting mens du sover, men en sovende - for ikke å tale om en død - registrerer ikke omgivelsene omkring seg. Virkeligheten altså! Den kjente de ikke lenger - den måtte bli dem forkynt: «- du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken!» (v.17). «Du vet ikke at du er lunken!» (v.16). For deg selv ser det ut som glød, varme, iver, men det er alt sammen lunkenhet, og utslag av lunkenhet! Det er menneskelig, og ikke guddommelig! Jeg som er Livet i enhver troende, og i enhver menighet, jeg står på utsiden og banker!
   Står Jesus på utsiden av ditt kristenliv? Har du et kristenliv som Jesus bare er en del av? Her sto Han altså på utsiden! Med andre ord var denne menigheten død! Åndelig død! For vi kjenner ikke noe annet åndelig liv enn Jesus, gjør vi vel? Han er Livet! (Joh 14:6).

   Menigheten var fylt opp av alt mulig annet, av nådegaver og naturgaver - der var nok mange «gilde» forkynnere, og fortreffelige sangere - tenk på alle de planer og prosjekter de hadde, disse som var så rike! Tenker ikke vi også så snart slik: Tenk på alt det vi kunne gjøre, om vi bare hadde hatt mer penger, mer ressurser, flere dyktige folk osv. Ja vel, men Jesus blir veldig fort borte for oss oppe i alt dette, ikke sant? Vi begynner å tenke på, og tale om hva vi kunne gjøre, om bare ...!
   Vil du gjøre noe for Jesus? Ja, det er fint det, men kanskje virkeligheten er den, at det er på tide Han får gjøre noe for deg? Åpne øynene dine for eksempel. Gi deg øyensalve som Han uttrykker det her!

   Men du - dersom du er en kristen, har du ikke da hele himmelens ressurser til hjelp? Om vi er en sann menighet, har vi ikke da det samme? Problemet oppstår for oss, i dette forunderlige - Guds vei: «Min kraft fullendes i skrøpelighet!» (2 Kor 12:9).
   Hør nå hva denne frafalne og døde menighetsforstanderen sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød -.» (v.17a). Har ingen nød! Nei, nettopp - dette var hva som manglet. Ingen nød! Det steg ikke noe sukk opp til Herren fra denne menighetens lemmer! For de hadde ingen nød! Og det igjen fordi de ikke så sant på tingene!

E.K.

   Det er så alvorlig for oss dette! Vi må be Herren stille diagnosen, ikke vi selv!
   Herren slår ikke så hardt ned på den kalde, selv om den kalde jo er i stor nød. Han er jo åndelig død! Men den kalde har den fordel, at han vet det! Han vet han er utenfor! Og der kan Herren møte ham! Altså, det er en sannhet i situasjonen! Så også med den varme - han er varm fordi han kjenner sannheten! Han lever i dette - «Meg til frelse jeg intet vet, Uten deg Guds Lam!» Han vet at han - som den fortapte og hjelpeløse synder han er - er i Kristus Jesus, sin frelser!
   Du ser den ene vet at han ikke er frelst - og den andre vet at han er frelst! Begge har med sannhet å gjøre! Men hva med den lunkne? Han er verken det ene eller det andre. Han er ikke i nærheten av sannheten! Derfor må den bli ham forkynt, utenfra!
   En god sjelesørgerisk regel sier Ø. Andersen er, at dersom du er redd for å være lunken, da er du det ikke! Hør bare igjen, hva denne lunkne sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød -»

   Kanskje er du blant dem som ber om mer nød for de ufrelste? Det er jo så fromt da, vet du. Men kanskje det er nød for deg selv du trenger, fremfor noe annet? Det var det laodikeerne var uten! De som vitnet, at de ikke hadde noen nød, de var i den største nød!
   Hva består din kristendom i, min venn? Er det synderens tilflukt til det blødende Guds Lam? Eller har du passert det stadiet? Ja, har du passert det stadiet, så har du nettopp møtt dine åndsfrender ansikt til ansikt, nemlig laodikeerne. De som trodde alt var i den skjønneste orden, men i virkeligheten virret omkring i dødssøvn, fordi frelseren og livet sto på utsiden av døren! Døren deres sto ikke lenger åpen altså, for denne frelser og forsoner, dette slaktede Guds lam - Han som har kjøpt oss til Gud med sitt blod, Han hvis blod er en alltid talende forbønn for oss, innfor Guds trone. Han som ved sitt liv, sin død og sitt blod bygde oss en nådetrone i himmelen! Tenk, Han hadde ikke lenger en åpen dør hos dem!
   Spørsmålet blir jo da: Har Han det hos deg? I dag? Nå? Ser du at du er slett ikke rik, men ussel og ynkelig og fattig og blind og naken? Slik at Han, Han alene er din hele rikdom! Ja, da er du i sannhet rik! Gud velsigne deg!

   Men ser du deg rik, uten i Jesus alene, da er du i sannhet fattig! Da kan en ikke si: Gud velsigne deg! For da har du satt deg selv helt og holdent utenfor velsignelsen!
   Ordet vitner nemlig om Jesus: I deg skal alle jordens slekter velsignes! I deg! Dette er det som kalles Abrahams velsignelse - velsignelsen i hans ætt. Og denne ætt, vitner apostelen Paulus, er Kristus! (Gal 3:16).
   Tenk alvorlig etter: Hva har du da utenfor Jesus? Du vil kanskje si: Ingenting! Å nei, du, det er ikke så. Det er dette ateister og såkalte fritenkere håper på - at det skal være nettopp ingenting. Men selv om dette er et trist endelikt - å bli til intet, slokt ut for evigheters evigheter, så fremstiller Ordet det likevel langt mer alvorlig enn dette. Den som er skilt fra Jesus, står der ikke med ingenting, men med alt det som trekker et menneske inn under Guds evige dom og evige fortapelse!
   Dette var altså den situasjon denne tilsynelatende så rike menighet befant seg i - spydd ut av Herrens munn! I all sin rikdom bare eiende dette som blir oss til evig fortapelse og evig fordømmelse!
   Stans for dette! Stans for det, når du ser «rike» menigheter. Disse som det synes å gå så vel for. Er det noe behov for frelseren og forsoneren der fremdeles? Sant behov.
   Og, ikke minst - er dette til stede hos deg som er her nå?