Gud elsker meg! Dette er ikke noe jeg er henvist til å tro uten å se noe bevis for det. Det er åpenbart på Golgata. v. 9-10. Jesus dør for mine synder. Han dør for dine synder, og det er Guds vilje at det skjer.

   Fordi du på grunn av synden ikke har liv i deg selv, kom Han til verden for at du skulle leve ved Ham. (v.9). Ha liv i Ham altså. Det er ikke noe abstrakt dette. Det er ikke noe som er overgitt til vår «tolkning». Det er en helt konkret sak. Jesus dør for synden! Ved Hans sår har vi fått legedom. Jes 53:5. Det er umulig at den straff som rammet Ham for syndens skyld også skal ramme deg for syndens skyld, så sant du blir i Ham. Og hva er så det å bli i Jesus? Jo, det er å bli i Hans kjærlighet (Joh 15:9), den kjærlighet Han har til deg, som Han og vitner om, og som altså er åpenbart på Golgata.

   Hvem er det så som gjør dette vanskelig? Det er vårt eget formørkede hjerte!

   Jesu kjærlighet til deg, det er ikke noe du på et eller annet vis må forsøke å få til. Gud er kjærlighet! Og dette er du gjenstand for. Det er ikke et eller annet triks fra vår side som skal få dette til.

   Paulus kan liksom ikke få sagt dette sterkt nok, når han skriver til romerne i Rom. 8, 32; «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvorledes skulle Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham? Det er som om han sier: Forstår du da ikke?

   Det er knyttet til dette altså; Gud gav sin Sønn! Vi er ikke overlatt til å tro i hytt og vær. Kan jeg nå være så sikker på at det gjelder meg? Ja, du har fått beviset på det! Kristus er korsfestet!

   Men la oss merke oss dette, kanskje særlig i vår tid, at Han er korsfestet for å kjøpe oss fri ifra verden. Mange regner seg som kristne i dag, men har et positivt forhold til verden og et negativt forhold til Guds ord. De hører det de vil høre av det. Dette åpenbarer at ditt hjerte ikke er rett for Gud.

   Evangeliet forkynner at alt som binder deg, er du løst ifra i Jesus Kristus! Du er løst i Ham! Guds frelse er en hel og full frelse! Jesu Hans Sønns blod renser fra all synd! Her tales altså ikke om forbedring, men om renselse. Gud har gitt verden noe som renser den fra all synd, nemlig Jesu blod. Her blandes det så fryktelig i sammen i dag. Visst skal en kristen ikke «mate» kjødet. Det er farlig for en kristen det. En kommer hjem fra et møte og setter på musikk eller et TV-program som aldeles fordriver den Ånd som er i Ordet, og så kommer det inn en ånd som leder tanker og sinn i en helt annen retning. Fuglene ifra avgrunnen spiser opp frøet som er sådd. (Matt 13:4). Det får ikke synke inn og slå rot. Dette bør du vokte deg for. Men disse ting har ikke med forbedring å gjøre i den forstand, men å vandre viselig. Den eneste virkelige forbedring Gud kjenner i et menneskes liv, er renselsen i Jesu blod. Her i verden derimot er det gradsforskjeller i levnet. Men gjør ikke Den Hellige Ånd sorg, ved å hengi deg til mørket! Tenk heller på hva din frelse har kostet Ham. Tenk for en nåde at jeg her kan tale om din frelse, fordi det er noe som er til. Jesus lever! Sonofferet står evig for Gud.

   Det er som en sa: Vil du prøve en forsamling, så forkynn det betingelsesløse evangelium, og se hvem du har med deg.
   Det tåles en kveld, kanskje to, men snart så lyder det; Du må forkynne loven, du må legge mer alvor til. Hvorfor? Jo, fordi loven den virker, og det er denne virkning du søker. Det  betingelsesløse evangelium virker ingenting hos slike, for det har de i virkeligheten aldri smakt. De har slått seg ned utenfor porten, under lovens virkninger.

E.K.

Hvor har du livet hen du? Hvor finner du den levende? Dette må du ta alvorlig til etterretning! Det er mange som gjerne vil høre loven, men det er få som vil høre evangeliet. Det er mange som har stor tro til loven, men det er lite tro til evangeliet. Fordi det er bare lovens kraft de kjenner. Kraften til døden! Men heller ikke denne kraft kjenner de fullt ut, for da ville de ikke blitt hvor de er. De hører loven uten å høre den. Loven taler dypest sett ikke om hva du skal gjøre, men om hva du skal være. Den tåler ikke hykleri, det du skal være må du være fullt ut. Mener du at en kristen skal være glad og smilende og ikke noe «hengehode» som det ofte sies i dag - ja så vær så god vær det, alltid!

   Johannes skriver om hjertets fordømmelse. «Om vårt hjerte fordømmer oss.» Denne dommen i hjertet, denne frykten altså, er jo bare en forsmak på det den fortapte skal smake på den ytterste dag. Det er en nødvendig erfaring dette, erfaringen under loven, men det er ikke liv i det. Vi har fått noe langt større enn dette. Vi har fått et ord som kaller oss til Gud med frimodighet, og dette ordet er evangeliets ord. Vi leste i teksten vår om «det som driver frykten ut.» Nemlig, den fullkomne kjærlighet. Og hvor ser du den? Hvor møter du den? «Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til en soning for våre synder.» (v. 9-10). Og så står det: «I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag.» (v.17a). Johannes skriver om to tilstander i hjertet.

   Den ene: Hjertet fordømmer ikke, og da har vi frimodighet for Gud.

   Når du ser hen til ditt hjerte du som er av sannheten, så opplever du at det fordømmer deg. Og til mer du søker der, til hardere og klarere blir fordømmelsen. Desto mer du leter etter gull, desto høyere roper det om skarn, og du blir urolig og tør ikke nærme deg Gud. Jeg kan ikke tro jeg er en kristen, slik som jeg er! Men ser du hen til Jesus, det Ordet forkynner om Ham, da tier hjertets fordømmelse. Og det tier ikke for noe annet! Så les om Jesus, hør om Jesus, tenk på Jesus. Det Ordet forkynner om Jesus. For det er lys! «Du kan ikke tro, å men kjære så hør,» skriver sangeren. Vi skal ikke søke troen, men Ordet, for av Ordet kommer troen.

   Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, leste vi. Bare den! «Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss.» v.16a. Vi har gjerne snart for å tro mennesker, men Gud? Det står at ingen noen sinne har sett Gud. I Hans egentlige form. Vi kjenner Ham av Hans gjerninger. Og Hans største gjerning er Jesus! Jesus er Guds gjerning, til din og min frelse! Den som gjennom dette erkjenner Gud, han kjenner Gud, og har ved det det evige liv. «Den som tror har evig liv.» (Joh 6:47). Det er slik sett ikke noe gagn i våre bestemmelser og «standpunkt for Jesus», men den som kjenner Faderen ved Sønnen, han går til Gud med frimodighet. Den som nærmer seg Gud på noe annet grunnlag han går i drømme.

   Gud, Han som jeg fryktet, og som jeg trodde jeg måtte stille tilfreds med et «gudelig» liv, om jeg skulle ha noe håp om frelse, det er jo Han som går der til korset med mine synder på sin rygg! Hvem kan forstå det? Nei, her forblir vi barn, alle. Men Ordet forkynner at mine synder kommer Han aldri mere i hu. Hvor? Jo, blodet har runnet, Lammet har vunnet, Amen Halleluja!