«Så åpenbarte Herren seg for ham,» leser vi her. (v.1). Og det er slik det må gå til – det er Herren som må åpenbare seg for oss, ellers lærer vi aldri Ham å kjenne. Det er så mye tale i dag om å komme til Ham, og det er fint, men det kan i virkeligheten ikke skje uten at Han først kommer til oss. Og det middel Han kommer til oss ved, det er Hans Ord.
   David vitner om Hans ord i Sal 119:130: «Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.» Når de åpner seg! Og nå skal du høre: Ved Jesu komme – det vil si, ved evangeliet har Herren åpnet sitt ord for alle mennesker!
   Jeg skal lese bare fra tre steder nå, som understreker – eller åpenbarer, om du vil – dette. Først ord fra Jesu egen munn i Matt 13:35: «- for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi» - det vil si, åpenbare - «det som har vært skjult» - hørte du det? «- fra verdens grunnvoll ble lagt.» Legg merke til formuleringene i de to neste sitat også – videre fra Ef 3:9: «- og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, Han som skapte alt ved Jesus Kristus.» Og til sist fra Kol 1:26: «Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbaret for Hans hellige.»

   Men når Skriften nå er åpnet, sannheten åpenbart for alle, hvorfor er ikke da alle troende? Hvorfor er ikke alle kristne? Fri fra synd og død og evig fortapelse, og i stedet liv og himmelens salighet! Hva er det da som fremdeles er lukket? Hva er det som nå må åpnes? Det vises oss i Luk 24:45: «Da åpnet Han (Jesus) deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» Luther sier: Skriften trenger ikke å åpnes, den er åpnet - det er vår forstand som må åpnes.
   Dette var etter Hans oppstandelse fra de døde – nå var alt det som måtte fullbringes, fullbrakt! Nå kunne Ånden utøses over alt kjød, som profeten Joel profeterte om. (Joel 3:1).
   Nå var Ordet åpnet for alle mennesker! Men Jesus sier i Matt 11:27 og Luk 10:22: «Alt er overgitt til meg av min Far. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
   Vi skal forfølge dette noe mer. Hvem er det Han vil åpenbare det for? Hvems forstand er det Han vil åpne, så de forstår Skriftene? I Joh 6:44, sier Jesus: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
   Du som har innsett – i Guds ords lys – at du vil gå under i din synd, om ikke for Jesus – du må eie Ham for du har ingen grunn i deg selv å bygge på, du dras av Faderen til Jesus! Faderen åpenbarer deg hvem Sønnen er! Og så åpenbarer Sønnen deg videre noe underlig! - noe du aldri kunne tenkt deg frem til! Og hør det! - Han sier det som svar på disippelen Filips oppfordring: «Filip sier til Ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?» (Joh 14:8-9). Den treenige Gud! Den som har kommet til Jesus, har kommet til Gud! Fader, Sønn og Hellig Ånd! Én sann Gud, fra evighet til evighet!

   Hva er det vi da er vitne til i teksten vår? Hvem er det som åpenbarer seg for Abraham her? Én Gud, men som tre personer.
   Merk deg hvordan det sies her: «Så åpenbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltdøren midt på heteste dagen. Han løftet sine øyne, og se, tre menn stod foran ham.» (v.1-2). Han åpenbarte seg som tre menn! Og jeg håper virkelig at også du som er her nå, har sett Ham! Ham – for det er den eneste sanne Gud!
   Du har vel hørt disse som forkynner at du kan ha kommet til Jesus, men ikke ennå fått Ånden. De har delt Gud på en måte som ikke stemmer med Ordet. Gud kan ikke deles, Han er én. De forkynner altså ikke sant om Gud, og det er en alvorlig sak, skal vi tro Guds ord – og det gjør vi vel?

   Denne vrangforestilling – eller vranglære – bygger mye på, det, eller de, vi kan lese om i Apg 8:14-16: «Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og bad for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.»
   Altså, dette er ikke noe annet enn hva vi også ser mye av i vår tid! Mennesker som har bestemt seg for å følge Jesus, har tatt et standpunkt for Jesus, har overgitt seg, eller bøyd seg for Jesus og lignende ting vi hører. Når disse vitner, så vitner de gjerne om sin overgivelse, sitt standpunkt og lignende. Og når de likesom har vokst noe som kristne, så kan det vitnes mye fint om Jesus, og hvor gildt det er å være kristen og ha funnet en mening med livet osv.
    Det er ikke min mening å harselere på noen måte med dette – så langt derifra – men dette er åndelig trelldom, det er kristendom uten Guds Ånd! Hva er da sant liv i Gud? Hvordan går det til? Jo, at Jesus ved sin Ånd åpenbarer seg for dem! At de får se Ham som gaven! Som den åpenbarte nåde fra Gud!
   Når du da leser om apostlene Peter og Johannes' handling her i Samaria: «De kom dit ned og bad for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd» - da må du spørre: Hva er Den Hellige Ånds oppgave i denne verden fremfor alt? Har Skriften åpenbart det? Ja, takk Gud for det! I Joh 16:14, sier Jesus: «Han (Den Hellige Ånd) skal herliggjøre meg, for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»
   Ser du? De ville gjerne bli frelst disse i Samaria, men var ennå uten Åndens vitnesbyrd om Jesus!
   Du vil aldri makte å gi deg helt, verken til eller for Jesus, men Han har gitt seg helt både til og for deg! Det er Åndens vitnesbyrd om Jesus!

   Hvor underlig er det ikke å lese det som står i vers 5 i teksten vår – det er Herren som taler, og da står det: «Og de sa: Gjør som du har sagt!» De sa! Det er de samme som taler på skapelsens dag: «Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse.» (1 Mos 1:26).

   En ting til slutt: Jeg hørte Øivind Andersen i en tale si noe slikt som: Dere behøver ikke sitte som støtter og statuer, vet dere. Dere må gjerne si både amen og halleluja.
   Ja, visste vi hvem som i virkeligheten sto fremfor oss, når Ordet blir forkynt, da skulle det nok ikke bli uten noen bevegelse. Her i teksten ser vi en som virkelig var klar over hvem det var som kom og gjestet ham, og se nå hva som skjer med ham: «Da han så dem, løp han dem i møte fra teltdøren, bøyde seg til jorden og sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg, gå ikke din tjener forbi! La oss få hente litt vann så dere kan få vasket føttene, og hvile dere her under treet. La meg hente et stykke brød så dere kan styrke dere før dere drar videre - siden dere nå har lagt veien om deres tjener.» Det var om å gjøre for Abraham at Herren måtte bli der lenge! Det er som det står om disiplene, at «da ble disiplene glade, da de så Herren. (Joh 20:20). Så Ham! «- Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og bak kaker! Abraham løp også bort til buskapen og hentet en fin og god kalv, og gav den til tjenestegutten, som skyndte seg å lage den til. Så tok han rømme og melk og kalven som han hadde gjort i stand, og satte det frem for dem. Og han stod hos dem under treet mens de spiste.»
   Ser du dette? Han hadde fått Herren på besøk! Det har du også! Hver gang Ordet lyder til deg i sannhet, er det disse tre «menn» som besøker deg! Det er ingen annen Gud! Det er ingen annen frelser!

   Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var.
Jeg trodde jeg selv var god.
Da så jeg en mann med en naglmerket hånd,
hvis vunder dryppet av blod.

E.K.