Skjærtorsdag

   Vi ser vel for oss Jesu nattverd med sine disipler, når vi leser dette. Der Han bryter brødet og deler ut vinen: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» (Luk 22:20). Nå er altså «de dager» profeten taler om her i teksten kommet. De dager han taler om her, det er de dager Gud Herren vandret her på jord som mennesket Jesus Kristus. Vi synger i den kjente sangen - Syng for meg sangen om Jesus: «Syng den i sjelsdypet inn!» Og måtte den sannhet virkelig trenge inn i sjelsdypet - nemlig, hvorfor vandret Han her på jord som mennesket Jesus Kristus? Jo hør!: For å innstifte en ny pakt! Og vi må si: Å du, for en pakt!
   Det er nemlig en pakt som gjorde det mulig for synderen å bli frelst. Det var ikke mulig under den gamle. Det er jo dette som skinner igjennom til oss ved det Herren sier her: «- den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.» (v.32),
   Ja, vi bryter den pakten. Vi kan faktisk ikke annet enn å bryte dcen pakten. Derfor fører den forbannelse over oss. Den åpenbarer fiendskapet mellom Gud og mennesket. Apostelen Paulus sier om dette i Rom 8:7: «Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det.» Verken kan eller vil!
   Allerede Josva, han som var uttatt til å føre israelsfolket inn i det lovede land, og som derfor bar det samme navn som frelseren selv - allerede han så dette. Vi leser i Jos 24:14-18: «Så frykt nå Herren og tjen Ham i oppriktighet og troskap. Skill dere av med de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren! Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de guder amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. Da svarte folket og sa: Vi vil aldri tenke på å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! For Herren vår Gud, Han var det som førte oss og våre fedre opp av landet Egypt, av trellehuset. Det var Han som gjorde disse store tegn for våre øyne og voktet oss på hele den veien vi gikk, og blant folkene i de land vi drog igjennom. Og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for Han er vår Gud.»
   Har du hørt så fint! Tenk om det var det norske folk som sto frem og sa dette i dag! Da ville vi vel blitt glade! Men så tar dette en uventet vri for det naturlige menneskets tankegang - hør nøye hva Josva sier nå: «Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er Han, Han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder. Når dere forlater Herren og dyrker fremmede guder,» - altså ikke om, men når, for han visste det måtte ende slik, når de valgte denne veien - «da vil Han vende seg bort og la det gå dere ille og tilintetgjøre dere, enda Han før har gjort vel mot dere.» (v.19-20).
   Lot folket seg overbevise av denne Josvas tale? Nei, bare hør dem: «Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene!» (v.21).

Det er som å høre Peter noen tusen år senere, der han såt for Herren og lover å endatil dø med Ham, om så skulle være, til tross for at Jesus har talt like ut til ham om hvordan det vil ende. En vil bli frelst via den gamle pakt, hvor det hele hviler på oss.
Josva var en av dem som så frem til den nye pakt, hvor Herren selv skulle åpne havet for dem, rive ned skilleveggen, så vi kunne forenes med Ham igjen.

«Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» (v.33).
Hva gjør vi så snart når vi hører slikt? Jo, vi vender blikket inn mot vårt eget hjerte for å se om det nå virkelig har seg slik. Men det profeten vitner om her, det er jo det nye sinn som følger evangeliet - og det kan du jo ikke se i ditt eget hjerte, for det er kun syndere som holder seg til evangeliet. Desto mer du måtte mene å se i ditt eget hjerte, desto mindre bruk ville du få for evangeliet - og hva ville da vokse frem? Jo, en fullkommen fariseer.

E.K.

   «Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte.» Når evangeliet blir åpenbart for et menneskes hjerte, da skjer det som loven med sine bud og formaninger aldri kan virke - nemlig at mennesket elsker Gud! Det må gå noe forut for det, vet du - nemlig det som beskrives i 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi Han elsket oss først.»
   Det er jo Guds kjærlighet til deg, som åpenbares der på Golgata kors - før noen som helst handling eller vilje fra din side - ja, før du ble født!

   Hva kan vi så si om denne pakten? Det er en forunderlig pakt. Du blir glad og frimodig når den begynner å gå opp for deg. I Rom 11:27, leser vi om den: «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
   Er ikke det en forunderlig pakt? At Han - og Han alene - tar bort det som skiller deg fra Ham, og åpner deg dermed himmel og salighet. Det var det som skjedde på korset! Og det er jo nettopp det vi hører gjennom profeten Jeremia i teksten her også: «De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren.» - og hva skal Han så kjennes på? Jo, hør det!: «For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.» (v.34).
   Han kjennes på sårene Han fikk for fårene! «Den Gud på hvem jeg tror,» skriver Per Nordsletten - og la da trykket ligge på rett sted - «Den Gud på hvem jeg tror» - ja, hvem er Han? - «meg all min synd forlater.» Det er den Gud på hvem jeg tror! Det er Han som stiger frem på Bibelens blad for å føre deg inn i sin fullbrakte frelse - så du må ha det evig godt. Det kostet Jesu dyre blod det, vet du.

   «- jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu.» Hør dette «Jeg vil» - og la det være nok! Nå har du jo nettopp hørt hva Gud vil - ikke noe mindre! Han vil forlate din misgjerning og ikke lenger komme din synd i hu! La det være nok!
   Her er ikke bare tale om de enkelte synder du måtte ha begått, men din synd! Altså dette at du faktisk er en synder - nå! Det er altså dette Skriften taler om, at Han ikke tilregner deg det du faktisk er, men i stedet tilregner deg du faktisk ikke er, nemlig det som er gitt deg i en annen person - Jesus, Guds Sønn og Guds Lam!

«- Dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren.» (v.33). Med Israels hus. Oi, der glapp visst det hele for oss! Kan vi ta til oss dette da? Ja, det er faktisk de som forkynner slik i dag, og tar maten rett ut av munnen på barna. Du må aldri legge øret til slikt - men hør hva Herren sier om dette - Jesu gjerning - hos Jes 49:6: «Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake.» Det er stort, det er Herrens nådegjerning mot dette folket - men det er likevel for lite, sier Han. «Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»
Så har den altså nådd hit opp til oss - og det var Herrens vilje at den skulle gjøre det. Så sett deg frimodig ved Herrens bord og ta til deg av de margfulle retter, for det er en plass som er kjøpt deg med Hans eget dyre blod! Det er ikke en plass du må betale for altså, men en plass som er betalt før du kommer dit.

Betale for deg! Hør det til slutt om den nye pakt: «Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre.» (v.32a).