Tilbake            
                                               Søndag før pinse





 

 


Herrens dag

Sak. 14, 6 - 9

   6. På den dag skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. 7. Det skal komme én dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. 8. På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. 9. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og Hans navn ett.
 

   Det som stadig gjør de profetiske tekstene i Skriften vanskelige og forvirrende for oss, er at de ofte taler om to ting på samme tid. To forskjellige hendelser og/eller to forskjellige tider i historien. Som for eksempel når Jesus taler om Jerusalems ødeleggelse - som jo da ligger forholdsvis nært i fremtid, taler Han også om de siste tider.
   Det vi skal stanse for i denne teksten, det er det som har en umiddelbar betydning for oss.
   Folk - og da tenker jeg gjerne på det såkalte kristenfolket, først og fremst - samles om så mye religiøst og kristelig i dag - så mange interessante emner. Men om du hadde ligget i det iskalde vann ute på havet, store bølger omkring deg, hylende vind og avgrunnen under deg - da hadde du bare vært opptatt av én ting: Hva kan berge meg nå! Det vi ser er jo søvnen - frafallet!

   Hør hva Herrens ord, sier her: «Det skal komme én dag -.» Det er Skriftens store hovedmål - ja, det er grunnen til at vi i det hele tatt har Skriften blant oss - at vår oppmerksomhet skal bli trukket mot denne bestemte dagen, og det som skjedde på den. Det er dette Gud i himmelen vil ha forkynt deg! For dette er den redning Han har tilveiebrakt for deg, som faktisk henger over avgrunnen.

   Hvilken dag dreier det seg om da? Først leser vi om den: «Herren kjenner den.» Og hva leser vi om Jesus: «Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at Hans time var kommet da Han skulle gå bort fra denne verden til Faderen.» (Joh. 13,1a). Flere andre steder i testamentet leser vi, at Hans time ennå ikke var kommet. Det er jo den time som Faderen hadde fastsatt i sitt råd. Din frelse er vel grunnet altså! På en bestemt dag, en bestemt time, ett bestemt minutt, ett bestemt sekund i historien, skulle du bli frelst i Hans Sønn, Jesus Kristus. I det øyeblikk Han uttaler de ord du har hørt så ofte sitert: Det er fullbrakt! - og utånder på korsets tre, er du frelst! Alt det som kunne dømme deg, og stenge deg ute er tatt bort! Da - ikke nå i kveld! Hva er det du venter på?

   Videre leser vi: «- det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys.» Hør hva som står i evangeliet: «Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.» Mørke midt på dagen! Nettopp som vi leser hos profeten: «- verken dag eller natt.» I vers 6 i det samme kapittel hos Sakarja som vi leste fra, står det: «På den dag skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket.» «Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Mørkere har det aldri vært på jord! (Mt. 27,45-46).Men så leser vi: «Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Gravene åpnet seg, og mange av de hensovede helliges legemer stod opp.» (Mt. 27,50-52). Igjen: Hva leste vi hos profeten? «- men mot kveldstid, da skal det bli lys.»
   Har dette blitt lys for deg? Vet du ikke hva vi nettopp leste om? Gud frelser deg! Har det ingen betydning for deg dette? Forandrer det ikke noe for deg? Jo, det snur deg tvert rundt, og sender deg i helt motsatt retning. Du som vandret mot mørke og en evig fortapelse, vandrer nå - ved dette som skjer her - mot lys og en evig salighet! Er ikke det verd oppmerksomhet?
   Og merk deg endelig dette: Ved det som skjer her! Ikke ved ditt religiøse strev! Ikke ved hva Herren får gjort ut av deg! Ikke ved hva Han får bruke deg til! Ikke ved nådens virkninger i deg, eller noen kristelig vekst! Men ved det som skjedde der i Jerusalem - utenfor murene - på denne bestemte dag i historien.
   På denne bestemte dagen, hang det en røver ved Jesu høyre side - han gikk hjem til Paradis denne dagen - men hvor langt var han kommet i kristelig vekst og helliggjørelse? Nei, men om han hadde fått leve lenger, så ville det ha blitt krevd av ham! Ja, mange lever i dette bedraget, uten å være riktig klar over det selv. Men ser du ikke hvor galt det blir? Det blir jo å legge til og dermed underkjenne det som skjer der på korset, denne bestemte dagen. Det var nok det som Jesus gjorde! Denne plassen i Paradis var satt av til ham, fra evighet av, i Guds råd. Det var bestemt i Guds evige råd, at han skulle vinne frelse ved det som skjedde med Jesus! Og det går ingen annen vei til himmelen for deg heller!

   «- forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned.» Tror du ikke dette har betydning for deg? Her rives jo stengselet i to! Det vil altså si, at det ikke lenger er noe som kan stenge deg ute! Ikke noe! Jesus tok det alt! Bare vantroen - for den stenger jo dette som Jesus gjorde ute!

   «Gravene åpnet seg og mange av de hensovede helliges legemer stod opp.» Igjen kan vi spørre: Har det ingen betydning for deg, det som skjer i Jerusalem den dagen?
   Vi må gjøre Guds ord aktuelt for moderne mennesker, sies det så ofte i dag. Er det ikke aktuelt for oss? Har vi ikke sykdom, død, synd og alt som følger synden, fremdeles? Se utover verden i dag: Kan du se et klarere bevis på behovet for Jesus og Hans verk? Men nettopp nå ser verdens «kloke» det mindre enn noen gang før, tydeligvis! Forhåpentligvis ser du det! Og først og fremst ditt eget behov.
   Foran disse to ting: «- forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned,» og: «Gravene åpnet seg,» står det: «Og
se

   I Joh. 4 har vi beretningen om Jesu møte med den samaritanske kvinnen. Hun hadde hatt fem menn, og den hun nå hadde var ikke hennes mann, sier Jesus. (v.18). Hun hadde altså en mann, men i Jesu omdømme var han ikke hennes mann - for de var ikke gift! Det må vi merke oss i dag, i vår tid - selv om det er aldri så ubehagelig, på grunn av utviklingen i samfunnet ellers. Det er Jesus som er Sannheten!

   Men der - i løpet av denne samtalen - sier Han noe som vi skal merke oss særlig, med tanke på den teksten vi har stanset for: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!» (Joh. 4,10).
   Hva var det vi leste i teksten vår?: «På den dag skal
levende vann strømme ut fra Jerusalem.» På denne bestemte dag, skal det strømme ut! Og det er ikke en flekk, eller et folk på denne jord, det ikke gjelder. «- den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest.» Som Johannes vitner om det: «Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» (1 Joh. 2,2). Dette gjorde Han for hvert eneste folk, og for hvert eneste individ i hvert eneste folk!

   Og så står det så fint om dette levende vann som skal strømme ut til oss: «Både sommer og vinter skal det være slik.» Året rundt! Det skal aldri mangle vann! «Og se, jeg er med dere
alle dager inntil verdens ende!» (Mt. 28,20).
   Han har kommet til deg med det levende vann, det som veller frem til evig liv! (Joh. 4,14). Og hør til slutt, hva Han sier om dette levende vann som veller frem til evig lig liv: «Dette sa Han om
den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.» (Joh. 7,39).
   Det er altså ikke du som skal frembringe dette, men det veller frem der hvor et menneske tar sin tilflukt til Jesus - til det som skjedde denne dagen, på et kors utenfor Jerusalems murer!
   Det klages så ofte i dag: Hvorfor er det så lite åndskraft iblant oss? Kanskje du kan svare på det spørsmålet nå!
   En teologiutdannet person kan stå der på prekestolen og holde lange utredninger, og det gir likesom ingenting. I beste fall er det
interessant. Og så kan det reise seg en enkel kvinne eller mann i salen, og bringe et vitnesbyrd, og du merker det er åndskraft i det! Med åndskraft mener jeg ikke bare en «følelse av ånd,» men også det som faktisk blir sagt, og at det når til hjertet! Det gir deg noe. Det hjelper deg. Det styrker din tro. Det hun eller han har fått av Gud, styrker også deg, for det er av den samme Ånd.
   Det skyldes ingen utdannelse hos vedkommende, men behov for og tilflukt til Jesus! Det veller frem fra den Ånd som er i dem!

   Så:

   Se, se, se og lev!
Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja, just nu er det liv og for deg.

E.K.