Tilbake            
                                               Sankthansdag /Jonsok

 

 

 

 

 

Jeg sender Elia til dere el. Profetrøsten

Mal. 4, 5 - 6

   5. Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 6. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.
 

   Det er kristne som mener dette er en tekst om den aller siste tid på jord - da skal det stå frem en slik mektig profetrøst, enten ved en enkeltperson eller en bevegelse.
   Vi vet at profetord i Skriften ofte kan handle om to hendelser på samme tid - en nær forestående og begrenset til et bestemt geografisk område - Israels land f.eks. - og en lenger frem i tid, ved avslutningen, og som da gjelder hele denne verden.
   Det vi iallfall vet om dette, har vi fra Jesu egen munn. Disiplene spør nemlig Jesus om denne konkrete personen som er omtalt her, Elias: «Og disiplene spurte Ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme? Han svarte: Elias kommer nok, og han skal sette alt i rette stand. Men jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide under dem.» (Mt. 17,10-12).
      Her gjorde Jesus det klart for dem, hvem denne Elias egentlig var. Det ser vi av verset som følger etter dette: «Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes Han talte til dem.» (v.13).
   Det er også alt som sies om det - men Jesus sier jo to ting her - både at han skal komme, og at han er kommet, så det får stå åpent.

   Hør hva engelen profeter for Johannes' far Sakarias om denne som skal bli født: «Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv, og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud. Han skal gå foran Ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag. Han skal berede for Herren et vel skikket folk.» (Luk. 1,14-17).

   I profetien hos Malakias åpenbares det Herrens sinnelag og hjertelag, du og jeg er så avhengig av å få øye på, om vi skal bevare vår frimodighet innfor Herren og komme frelst igjennom!: «Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så, (det vil si for at!) jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» (v.6).
   Herrens ønske og begjær er at Han må slippe å slå landet med bann! Hans begjær er å velsigne! Som vi leser om Jesus: «Han som frir oss fra vreden som kommer.» (1 Tess. 1,10). Han som er kommet for å fri! - for å befri!
   Men så vet vi som nå ser tilbake på dette, at denne Elias/Johannesrøst ikke lyktes hva de fleste av Israel angikk. Jesus måtte gråte og klage over dem (Luk. 19,41), fordi Han så det bann som kom over dem. Allerede i år 70 kom romerne og jevnet Jerusalem med jorden, nettopp som Jesus hadde forutsagt!
   Det er umulig å ikke tenke på vårt eget folk i denne forbindelse, i dag. Den samme røst lyder jo fremdeles iblant oss, og vårt folk har fått høre den klarere enn de fleste andre folk. Det er en alvorlig sak!
   Det gjelder jo ikke bare folket som sådan - og især de som kjemper aktivt imot Jesu innflytelse i vårt samfunn - men også i kristne kretser er de opptatt med å leke, underholdning og å skaffe seg de goder verden har å by på. Når de mektige uvær som nå og da slår inn over Karibia og de amerikanske sørstatene meldes, er folk opptatt med å sikre sin eiendom og sine liv, før uværet når frem til dem.

Hva med oss kristne? Har vi glemt Jesu advarsel til oss?: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.» (Åp. 3,11). Apostelen taler om å ikke bli funnet nakne på den dag! (2 Kor. 5,3).
   Det er jo interessant - og ikke minst viktig! - å legge merke til, at Israel var «flinke» til å høre Elias/Johannesrøsten så lenge den talte loven til dem. Vi leser i Mrk. 1,5: «Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.»
   Det var virkelig vekkelse i Israel! Men hvordan gikk det da Johannes pekte bort fra både seg selv, loven og alt annet, på det Guds lam, som bærer verdens synd? (Joh. 1,29). Vi kan ikke få det klarere åpenbart enn det vi leser i Joh. 6, hvor Jesus hadde poengtert dette budskapet om Hans kjød og Hans blod alene: «Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?» (v.66-67).
   Det var ikke brudd på loven som førte til bannlysningen, men forkastelsen av lovens oppfyllelse - nettopp ved Ham! Uten Ham blir du med andre ord, stående igjen som en lovbryter! Skyldig overfor loven, og dermed evig fortapt - slått med bann!

   De lyttet til loven - egen gjerning, jødene, men ikke til lammet! Hva med deg, min venn - hvor har du hjerte og sinn rettet?
   Bibellærer Øivind Andersen talte om hjertets rettethet på Jesus. Et velsignet fint uttrykk for dette å ha Jesus i sentrum for oppmerksomheten. Hvordan skal du bli frelst? Så rettes hjertet straks på Jesus! Hvordan skal du bli bevart som kristen? Jesus! Hvordan skal du nå helt frem? Jesus! Hva med din synd? Jesus! Dine fall? Jesus! Dine svikt? Jesus! osv. Å, velsidnede plass å bo!

   «Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» (v.6).
   Dette er for så vidt enhver kristens oppgave - og på en særlig måte enhver forkynners oppgave - å bringe det enkelte menneske i et slikt forhold til Herren, at det ikke blir slått med bann. Paulus beskriver det blant annet slik: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol. 1,28). Fullkomment - ikke i seg selv, som en kan få inntrykk av at mye av forkynnelsen maser med - men i Kristus.
   Dette er målet, om du forkynner Ordet, om du ber for noen, om du gir til kristen virksomhet du har tro for, når du vitner eller hva som ellers kunne nevnes - at mennesker skal bli fremstilt fullkomne i Kristus! Det er et stort mål, ikke sant! «Tenk hvilken jubel, ja, tenk hvilken jubel, Når alle frelste er berget i havn,» heter det i en sang. Ja, tenk hvilken forundring og glede over at du selv er der - og tenk om du også har bidratt til at andre er der, fremfor å ligge i helvetes gru! Ser du dette?

   Vi vet ut fra det evig sanne Guds ord, at det kommer en dom, som er nådeløs overfor dem som forkastet nettopp nåden - men også en evig utfrielse av dem som har tatt sin tilflukt til Guds nåde, slik den er åpenbart oss i Jesus Kristus! Derfor lyder det også nå i denne stund: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter!» (Hebr. 4,7).
   Han vil deg vel! Han har fredstanker med deg, og ikke tanker til ulykke! Han vil gi deg fremtid og håp! (Jer. 29,11).
 


   Kom, Frelsar, kom inn
Og lys du din fred i vårt hjarta og sinn!
Ja, tolk med din kjærleik det levande ord,
Så vert denne staden ein himmel på jord!
Då livet til kvardags får helgedagsskrud
I møte med Gud.

E.K.