|
Det er kristne som mener dette er en tekst om den aller siste tid
på jord - da skal det stå frem en slik mektig profetrøst, enten ved
en enkeltperson eller en bevegelse.
Vi vet at profetord i Skriften ofte kan handle om to
hendelser på samme tid - en nær forestående og begrenset til et bestemt
geografisk område - Israels land f.eks. - og en lenger frem i tid,
ved avslutningen, og som da gjelder hele denne verden.
Det vi iallfall vet om dette, har vi fra Jesu egen munn.
Disiplene spør nemlig Jesus om denne konkrete personen som er omtalt
her, Elias: «Og disiplene spurte Ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde
at Elias først må komme? Han svarte: Elias kommer nok, og han skal
sette alt i rette stand. Men jeg sier dere at Elias allerede er kommet,
og de kjente ham ikke, men gjorde med ham det som de ville. Slik skal
også Menneskesønnen lide under dem.» (Matt 17:10-12).
Her gjorde Jesus det klart for dem,
hvem denne Elias egentlig var. Det ser vi av verset som følger etter
dette: «Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes
Han talte til dem.» (v.13).
Det er også alt som sies om det - men Jesus sier jo to
ting her - både at han skal komme, og at han er kommet,
så det får stå åpent.
Hør hva engelen profeter for Johannes' far Sakarias om
denne som skal bli født: «Han skal bli deg til glede og fryd, og mange
skal glede seg over hans fødsel. For han skal være stor for Herren.
Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den
Hellige Ånd like fra sin mors liv, og mange av Israels barn skal han
omvende til Herren deres Gud. Han skal gå foran Ham i Elias'
ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges
sinnelag. Han skal berede for Herren et vel skikket folk.» (Luk 1:14-17).
I profetien hos Malakias åpenbares det Herrens sinnelag og hjertelag,
du og jeg er så avhengig av å få øye på, om vi skal bevare vår frimodighet
innfor Herren og komme frelst igjennom!: «Han skal vende fedrenes
hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så, (det vil si
for at!) jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» (v.6).
Herrens ønske og begjær er at Han må slippe å slå landet
med bann! Hans begjær er å velsigne! Som vi leser om Jesus: «Han som
frir oss fra vreden som kommer.» (1 Tess 1:10). Han som er
kommet for å fri! - for å befri!
Men så vet vi som nå ser tilbake på dette, at denne Elias/Johannesrøst
ikke lyktes hva de fleste av Israel angikk. Jesus måtte gråte og klage
over dem (Luk 19:41), fordi Han så det bann som kom over dem. Allerede
i år 70 kom romerne og jevnet Jerusalem med jorden, nettopp som Jesus
hadde forutsagt!
Det er umulig å ikke tenke på vårt eget folk i denne
forbindelse, i dag. Den samme røst lyder jo fremdeles iblant oss,
og vårt folk har fått høre den klarere enn de fleste andre folk. Det
er en alvorlig sak!
Det gjelder jo ikke bare folket som sådan - og især de
som kjemper aktivt imot Jesu innflytelse i vårt samfunn - men også
i kristne kretser er de opptatt med å leke, underholdning og å skaffe
seg de goder verden har å by på. Når de mektige uvær som nå og da
slår inn over Karibia og de amerikanske sørstatene meldes, er folk
opptatt med å sikre sin eiendom og sine liv, før uværet når
frem til dem. Hva med oss kristne? Har vi glemt Jesu advarsel til
oss?: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal
ta din krone.» (Åp 3:11). Apostelen taler om å ikke bli funnet nakne
på den dag! (2 Kor 5:3).
|
Det er jo interessant - og ikke minst viktig! - å legge merke til,
at Israel var «flinke» til å høre Elias/Johannesrøsten så lenge den
talte loven til dem. Vi leser i Mark 1:5: «Og hele Judea-landet
og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven
Jordan idet de bekjente sine synder.»
Det var virkelig vekkelse i Israel! Men hvordan gikk
det da Johannes pekte bort fra både seg selv, loven og alt annet,
på det Guds lam, som bærer verdens synd? (Joh 1:29). Vi kan ikke få
det klarere åpenbart enn det vi leser i Joh 6, hvor Jesus hadde poengtert
dette budskapet om Hans kjød og Hans blod alene: «Etter dette
trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring
med Ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?» (v.66-67).
Det var ikke brudd på loven som førte til bannlysningen,
men forkastelsen av lovens oppfyllelse - nettopp ved Ham! Uten Ham
blir du med andre ord, stående igjen som en lovbryter! Skyldig overfor
loven, og dermed evig fortapt - slått med bann!
De lyttet til loven - egen gjerning, jødene, men ikke
til lammet! Hva med deg, min venn - hvor har du hjerte og sinn
rettet?
Bibellærer Øivind Andersen talte om hjertets
rettethet på Jesus. Et velsignet fint uttrykk for dette å
ha Jesus i sentrum for oppmerksomheten. Hvordan skal du bli frelst?
Så rettes hjertet straks på Jesus! Hvordan skal du bli
bevart som kristen? Jesus! Hvordan skal du nå helt frem? Jesus!
Hva med din synd? Jesus! Dine fall? Jesus! Dine svikt? Jesus! osv.
Å, velsidnede plass å bo!
«Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas
hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.»
(v.6).
Dette er for så vidt enhver kristens oppgave - og på
en særlig måte enhver forkynners oppgave - å bringe det enkelte menneske
i et slikt forhold til Herren, at det ikke blir slått med bann. Paulus
beskriver det blant annet slik: «Og Ham (Jesus) forkynner vi, idet
vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom,
for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (Kol
1:28). Fullkomment - ikke i seg selv, som en kan få inntrykk av at
mye av forkynnelsen maser med - men i Kristus.
Dette er målet, om du forkynner Ordet, om du ber for
noen, om du gir til kristen virksomhet du har tro for, når du vitner
eller hva som ellers kunne nevnes - at mennesker skal bli fremstilt
fullkomne i Kristus! Det er et stort mål, ikke sant! «Tenk hvilken
jubel, ja, tenk hvilken jubel, Når alle frelste er berget i havn,»
heter det i en sang. Ja, tenk hvilken forundring og glede over at
du selv er der - og tenk om du også har bidratt til at andre er der,
fremfor å ligge i helvetes gru! Ser du dette?
Vi vet ut fra det evig sanne Guds ord, at det kommer
en dom, som er nådeløs overfor dem som forkastet nettopp nåden - men
også en evig utfrielse av dem som har tatt sin tilflukt til Guds nåde,
slik den er åpenbart oss i Jesus Kristus! Derfor lyder det også nå
i denne stund: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres
hjerter!» (Hebr 4:7).
Han vil deg vel! Han har fredstanker med deg,
og ikke tanker til ulykke! Han vil gi deg fremtid og håp! (Jer 29:11).
|
Sankthansdag
/Jonsok
