|
For dette
er ditt liv...! Slik fortsetter det 20 verset.
Om dette er mitt liv, da er jo det motsatte min død!
Om det nå viser seg i mitt liv, at jeg ikke oppfyller, eller får til dette, er
jeg jo fortapt! Og merk deg, at her dreier det seg ikke om å bare gå omkring
med en tro, av den typen som ofte beskrives som «barnetro.» Jeg har nå min
barnetro, sier enkelte. Med det sies det gjerne, at jeg tar det ikke så
alvorlig som enkelte gjør, dette med Gud og Jesus og frelse og lignende, men jeg har
nå en tro der baki et sted. Å be aftenbønn for eksempel er mer vanlig enn mange av
oss er klar over.
Men her leser vi om noe ganske annet, om å elske Ham,
høre på Hans røst - det vil jo si, å gjøre etter Hans befalinger -
og holde fast ved Ham! Kommer du like bra ut da?
Og vi må være klare over dette faktum, at når Herren befaler oss
noe i sin lov - som jo ikke er noe annet enn uttrykk for Guds hellige vilje -
så heter det alltid, til enhver tid! Enten elsker du en person eller så
gjør du det ikke! Det er vel ikke noe som kommer og går! Eller tenk bare på
norsk lov, det er jo ikke noe du er kalt til å holde en gang iblant, eller
ofte for den saks skyld - men alltid! Ellers har du jo forbrutt deg mot den og
blir dømt! Og så dette å holde fast ved Ham. Altså å tro på Ham, ha tillit til
Ham til enhver tid, og i enhver situasjon. Når alt går galt for deg, i
sykdom, når du mister noen av dine, når alt synes meningsløst - da ikke bare
holde fast ved Ham, men elske Ham - elske Hans vilje!
Når det gjelder denne livets - og også dødens - vei, brukes det sterke
ord her. Det er ikke mulig å snike seg utenom med noe «dette visste
jeg ikke,» eller «dette var noe uklart!» Nei, bare hør det igjen:
«Jeg tar i dag himmelen og jorden
til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt frem for deg, velsignelsen
og forbannelsen.» (v.19). Med andre ord: «Jeg har ikke
skjult
dette for deg!» Du vet det der du sitter nå, at om du går på en annen
vei, enn den som er åpenbart deg i Guds lov - ja, så er du fortapt!
Det vil si, om du ikke alltid - til enhver tid - gjør alt det som
loven påbyr deg, og gjør det av
hjertet! Gud spøker jo
ikke med oss!
Lot kom til
sine svigersønner med et budskap fra Herren: «Stå opp og dra bort
fra dette stedet, for Herren vil nå ødelegge byen.» Skjønte svigersønnene
alvoret da, og gjorde som Herren hadde sagt dem ved Lot? Nei, hør:
«Men svigersønnene tenkte at han drev gjøn.»
(1 Mos 19:14).
Men Herren driver
ikke gjøn! Vi hører ikke om én overlevende fra Sodoma og Gomorra!
Til og med Lot nølte, sammen med sin nærmeste familie, slik at englene
måtte ta dem ved hånden, og føre dem ut. Og også en av dem nølte på
en slik måte at hun ble stående igjen i ørkenen som en saltstøtte!
Jesus sier oss om henne: «Kom Lots hustru i hu!» (Luk 17:32). Herren
driver ikke gjøn!
Vel, jeg vet jo ikke hvor du befinner deg i forhold til
dette vi har vært innom nå, om du tenker dette skal det bli grei skuring
med - jeg er så trygg på meg selv og min tro!
Jeg våger ikke det! Hvorfor? Fordi jeg allerede har sviktet
så grovt i dette! Så grovt og så opplagt, at jeg vet på forhånd at
jeg vil falle igjen og igjen, i møte med dette! Jeg har lært meg selv
- det vil si mitt syndige kjød - å kjenne, nettopp i møte med denne
Guds lov!
Men da er jeg jo fortapt! Ja visst! Ja visst! Det kan
ikke bli klarere! Det er jo det vi er! Tenk om folket vårt kunne se
det! Vi er fortapt! Da skulle det blitt slutt på dansen rundt gullkalven
og alt annet av denne verden - det ville blitt erstattet med ett
rop: «Herre frels!»
Men da blir jo spørsmålet virkelig aktuelt: Visste Gud
dette? Og har Han funnet noen løsning på det?
Det er de som hevder det, idet de forkynner at Gud vil
gi deg sin Hellige Ånd, og ved Hans hjelp skal du kunne oppfylle disse
Guds krav til oss. Jeg kan ikke få sagt det klart nok: Du må rømme
med det samme du hører denne røst! Jeg har selv fått høre fra mennesker
som mener seg å leve med Gud: Med din bakgrunn har du nok større behov
for å høre om Guds nåde, enn oss andre. Om de har nådd et stadium
i sitt kristenliv, hvor de har mindre behov enn for eksempel meg,
for å høre Guds nåde forkynt - da skulle det være interessant å høre,
hva som har brakt dem dit! Hva?
Du skjønner, dette ligger oss nærmere enn noen ekstreme
pinseretninger, langt der ute!
|
Er det slik Guds nåde er og virker? En hjelp til selvhjelp, som
gjør deg stadig mindre i behov av selve nåden! Nei, du er ikke lenger opptatt
av nåden, men kraften. Nå må kristenfolket fokusere på bestemte
gjerninger og dyder, og så må vi be Gud om kraft til å seire, slik at vi kan
leve på denne måten!
Hør nå, min venn! Om du kaller deg en kristen og lever i noe som
åpenbart er synd mot Gud - da vil jeg si til deg, at du går på syndens vei!
Men jeg vil ikke si, at du har bedret din situasjon innfor Gud, om du har
opphørt med denne synd - for det ville ikke være sant! Det er nemlig bare ett
som bedrer vår situasjon innfor Gud - ja, gjør forholdet fullkomment: Det er
Jesus!
Vi kan spørre: Hvorfor driver så mange og forsøker å
rettferdiggjøre seg selv? En strevsom religionsutøvelse for å tekkes Gud, og
oppnå visse goder! Når vi jo har fått det alt i Jesus Kristus! Fordi de ikke
vet det! Det er ikke
dette de er kommet til
tro på!
Patriarken Jakob var utvalgt til velsignelse fra mors liv av.
Hvorfor lurte han så til seg velsignelsen fra sin far? Fordi han ikke visste
det, at han var utvalgt til det! Så han trodde han måtte gjøre noe med saken
selv!
Jeg
spurte i forbindelse med min undergang og dom overfor lovens bud og
krav til meg som menneske: Visste Gud dette? Og har Han funnet noen
løsning på det? Ja, da vet jo du svaret, du som har gått dine mange
år under såkalt luthersk/roseniansk forkynnelse: «For Menneskesønnen
er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Matt 18:11; Luk
19:10).
Det er og forblir Guds løsning! Men så har du hørt det: Dette er jo
så lettvint, det blir som et slikt 2+2=4 regnestykke. Ja, det er sant, det er
så enkelt rent teoretisk - Han har ikke gjort det vanskelig for oss. Men når
vi skal til med å tro og gripe dette i praksis, da er det ikke så enkelt
lenger, når du må fortvile over deg selv, og hvordan du er.
De viser altså ved sitt angrep, på denne «enkle» Guds
vei - at de aldri selv har stått i sannhetens lys, med alt sitt! Herren
kommer i hu at vi er støv! (Sal 103:14). Herren vil at alle mennesker
skal bli frelst (1 Tim 2:4) - også de enkleste blant oss! Det er de
vise som får problemer!
Ja, men hvis det er slik, da behøver jeg jo ikke ta det
så nøye med noe! Nåden dekker alt! Idet du vil drive hor, står jo
Guds ord der og sier: Du skal ikke gjøre dette! Idet du vil stjele
eller bedra noen, står jo Guds ord der og sier: Du skal ikke gjøre
dette! Og slik kunne vi fortsette. Guds lov er jo ikke opphevet,
den er oppfylt! (Matt 5:17). Den er oppfylt i og av Ham som
vi tar vår tilflukt til - og som Gud selv ber deg ta din tilflukt
til: Jesus Kristus!
Vil du synde? Ja! Elsker du dine lyster høyere enn Gud? Ja! Da må
du ta din tilflukt til Ham! Eller tror du den dagen kommer, da du ikke mer vil
synde? Eller elsker Gud høyere enn dine lyster? Det gamle menneske er jo
fiendsk til Gud! Det kan ikke forandres! Du må regne med det nye menneske, og
det er gitt deg i Jesus!
Vi er rettferdiggjort - det vil si rettferdige for
Gud ved troen på Ham! Ved vår tilflukt til Ham! Får du oppleve noe særegent
med Herren - ja, så er det fordi du trenger det! Bruker Han deg til noe - ja,
så er du Hans redskap! Men det er ikke noe av dette som gjør, eller ikke-gjør
ditt Gudsforhold - det er gitt deg i Jesus alene! Og din etterlevelse av
lovbud, gjør iallfall ikke din sak bedre for Ham, men snarere tvert imot,
dersom du begynner å regne med dem!
Og jeg vil spørre deg, som måtte hevde at du lever i sannheten og
lyset: Hvordan vil du gå frem for å unngå å regne med din etterlevelse
av bud? Det kan jo ikke lykkes, for ditt gamle menneske vil sette alt dette
inn på din konto - men du får aldri så mye på den kontoen at det kan betale
for din sjel! Det er først, når du lever her at du kan leve i et rett forhold
til Guds bud og formaninger! Det er først når du lever her - det vil si, i
denne erkjennelse - at du regner med Jesus alene! Alt ved meg er smittet av
synd!
Den som får leve her, kan nok med hånden på hjertet, løfte røsten
til å si som Peter: «Herre, du vet at jeg har deg kjær!» Så lenge du får se
sant på Ham!
|
Olavsdagen /
Olsok
