|
«Se, dager kommer, sier Herren.» (v.14a).
Du skal legge merke til at dette ordet se, er veldig ofte brukt i
Skriften. Det kalles på din oppmerksomhet, at du skal feste blikket på noe
helt bestemt.
Og det har jo også sin grunn i - foruten det viktige selvfølgelig, at
Herren vil vise deg noe bestemt - også i det, at du og jeg gjerne fester
blikket alle andre steder enn der hvor vi bør feste det.
Vi får fremstilt et levende eksempel på dette i Skriften, der hvor Peter
får gå på vannet hen imot Jesus, og så fester blikket på uværet og de
frådende bølgene.
Slik er det også i våre liv, særlig når noe står på, og vi er i
vanskeligheter av noe slag. - Hvor vanskelig det da er for oss å feste
blikket på Herren og de løfter Han har gitt oss. Det er som om vi tenker
at det som er for vanskelig for oss, og for mennesker i det hele, det er
også for vanskelig for Gud. Som om Han led av de samme begrensninger.
Her i teksten kaller Han på sitt
folk, prøver å løfte blikket deres til å se noe lenger frem - det skal komme
dager, da Han vil oppfylle det gode ord Han har talt om. Han som er
trofast, til tross for vår troløshet og synd, Han vil gjøre det.
Og vi som lever i dag, vi kan vitne om at Han har gjort
som Han her lovte dem. År etter år har vi nå feiret oppfyllelsen av
det gode ord Han har talt - år etter år hører vi budskapet
fra himmelen: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias,
Herren - i Davids stad.» (Luk 2:11). I dag er det født! Herren
har oppfylt sitt ord!
Det gode ord: «I de dager og på
den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og Han skal
gjøre rett og rettferdighet i landet.» (v.15).
Og som vi hørte av juleevangeliet, så er denne rettferdige spire som vi
her leser om, ingen annen enn Herren selv!
Vi leser blant annet hos profeten Jesaja: «Si til de
urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se,» - igjen dette se!
«- der er deres Gud! - Han kommer selv og frelser dere.» (Jes
35:4). - Og hos profeten Sakarja: «Vær stille, alt kjød, for Herrens
åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.» (Sak
2:17).
Ja, Han gikk ut av sin hellige bolig «- så sank du i vår jammer ned, Så
dypt som ingen vet,» som Brorson uttrykker det i sangen. - Herren
gjorde det!
Han steg hit ned for å bli den rettferdige spire som vi skulle bli
frelst ved. - Steg hit ned for å bli «Herren vår rettferdighet!»
Her i teksten er den betegnelsen brukt om Jerusalem.
Det var nemlig derfra dette budskapet skulle gå ut over hele jorden
- noe som jo også har skjedd: «I Hans navn skal omvendelse og syndenes
forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.»
(Luk 24:47).
Dette er også forutsagt i profetene: «På den dag skal
levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til
havet i øst og den andre halvdel til havet i vest.» (Sak 14:8). -
Og da må vi tenke på Jesu tale til den samaritanske kvinne ved Sykars
brønn, om det levende vann som Han vil gi oss.
Og hos profeten Mika: «For fra Sion skal lov utgå, og
Herrens ord fra Jerusalem.» (Mika 4:2b).
Men «Herren vår
rettferdighet!» - er jo betegnelsen på en person, nemlig Herren
selv, og ikke en by. - Og det er jo også nettopp, hva Jeremia
forkynner i Jer 23:6: «I Hans dager skal Juda bli frelst, og Israel
bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren,
vår rettferdighet.»
Dette er altså det navn Han skulle kalles med, Han som
sto frem midt i dette folket som arbeidet på å grunne sin egen rettferdighet,
på den store forsoningsdagen, og ropte: «Om noen tørster, han komme
til meg og drikke!» (Joh 7:37).
Her har du igjen ordet om det levende vann! Jeg er den
rettferdighet som dere søker etter! Mitt navn er: Herren deres rettferdighet!
Det er dette han klager så inderlig over, den tidligere fariseeren
og lovtrellen, Paulus - mitt folk ser ikke Ham som står like fremfor
dem med åpne armer! - Og det uttrykker han blant annet slik: «Brødre,
mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten
den rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte
å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds
rettferdighet.» (Rom 10:1-3).
|
Det var altså
ikke dette at de levde i det vi kaller åpenbare synder, som hindret
disse i å bli frelst, men at de søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet!
- Ikke det at de ville det onde, men det at de ville det gode. - Ikke
det at de gav Guds ord «på båten» - slik som vi ser det så utbredt
i våre dager - men at de selv ville oppfylle det! - For, vitner apostelen,
på grunn av dette så de ikke Guds vei: «For Kristus er lovens
endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» (Rom 10:4).
De så ikke Guds vei!
Du hørte hvordan teksten vår begynte: «Se!» Det
var dette de var døve for! «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg
vil oppfylle ...!»
Måtte vi, du og jeg, høre dette i tide - og bli bevart i det: «- da jeg
vil oppfylle!»
«Kristus er lovens endemål til rettferdighet!» Så får Han all ære,
og vi alt gagn!
Det er farlig for oss å gå forbi
dette vitnesbyrdet - og så ville legge noe eget til!
«I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David
en rettferdig spire, og Han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.»
(v.15). «- og Han skal gjøre rett og rettferdighet i landet!»
Les det om igjen! - Les det 15 ganger! - 20 ganger! - Les det hundrevis
av ganger, om det må til, for at du skal se hva som egentlig står
der: Han skal ...! - Og ved dette er Han blitt Vår rettferdighet!
Det er på denne
bakgrunn du må høre Hans ord fra korsets tre: «Det er fullbrakt!»
«I de dager skal
Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt!» (v.16a).
Juda og Jerusalem, ja..., men nå sitter jo vi i dette
hedningelandet, dette vikinglandet langt mot nord, Ultima thule, det
ytterste Norden, som det ble kalt! Nå skal du høre hva Herren sier
til denne rettferdige spire i Jes 49:6: «Det er for lite at du er
min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest
av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene,
for at min frelse må nå til jordens ende» .
Har det ordet gått i oppfyllelse? Vi sitter nå her i dag - og Hans frelse
har vel nådd oss!
Det er dette gamle Simeon. der han står i templet i Jerusalem,
med Jesusbarnet i sine armer, refererer til: «Herre, nå kan du la
din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett
din frelse» - og hør da: «- som du har beredt for alle folks åsyn,
et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk
Israel.» (Luk 2:29-32).
Altså ikke bare for Juda og Jerusalem, men også for deg!
Og så har Han som vi hørte Simeon vitne om - ikke gjort det i det
skjulte, men for alle folks åsyn!
Derfor lyder det også til deg her nå, oppfordringen i teksten vår: Se!
Og så skal vi altså få den store nåde, å se på hva Herren har gjort!
- For i motsetning til dette folket som levde på Jeremias' tid, ser
ikke vi frem mot noe Herren skal gjøre, men tilbake på noe Herren
har gjort! Og Han som så trofast har oppfylt det løftet Han her
gav, noe vi feirer hver jul på ny - er ikke Han like sannferdig og
trofast når Han nå, her og nå, forkynner deg: «Dette har jeg gjort for deg!»
Vårt loviske hjerte, det er snart til å tilføye da: Hva har jeg gjort for
Ham? - Men det er ikke tale om det i denne sammenheng, forstår du - din frelse beror
ene og alene på hva Han har gjort for deg! - Og all tilføyelse her er fra selve avgrunnen!
Det er Guds nåde og kjærlighet
som taler til deg i evangeliet, og ikke noe annet. «På eit fullført verk
får du kvila, Og så ferdast med fryd din veg.»
Det er så ren luft på Golgata, som en sa det. - Måtte vi alle få trekke
inn denne rene luft, og bli ved med det!
|
Maria budskapsdag