|
Den
som er kommet inn i dette riket, han er kommet inn i, og har fått
del i det riket som ikke forgår - det riket som ikke rystes av noe
av det som foregår her på jord. I Hebreerbrevet leser vi dette: «Hans
røst rystet den gang jorden. Men nå har Han lovt, og sagt: Enda en
gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette
ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli
tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes,
bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss
være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og
ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild.» (Hebr 12:26-29).
«Da vi altså får et rike som ikke kan rystes -.»
Ikke kan! Fordi det ikke hører denne skapte verden til - men
er et åndelig rike. Som Jesus også sier om sine: at de er i
verden, men ikke av verden. Nei, de tilhører et helt annet
rike - og derfor lyder det også til dem: «Elsk ikke verden, heller
ikke de ting som er i verden!» (1 Joh 2:15).
Når Jesus taler om tvesinnet og umuligheten i å skulle
elske og tjene to motpoler samtidig, nevner Han Mammon. (Matt 6:24).
Og Mammon, det er herren i dette riket som går under. Ingen kan vel
være i tvil om det? Hva er det mennesket søker etter først og fremst,
og på nær sagt alle måter? I dag er vel dette tydeligere enn noen
gang - og Guds ord forutsier oss, at denne avgud skal dyrkes og tilbes
mer inderlig enn noen gang før, mot de siste tider: «For menneskene
skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige,
spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det
hellige.» (2 Tim 3:2).
Det er jo ikke noe nytt, at mennesket er pengekjært,
men det skal i den tid være så markant at Paulus nevner det som et
særskilt tegn på den.
Dette kveler det nye livet i et menneske, sier Jesus
i lignelsen om såmannen. (Matt 13). Han beskriver det som torner og
tistler, som skyter opp. Og leser vi videre i 1 Johs. brev, hvor han
formaner til å ikke elske verden, sier han: «Om noen elsker verden,
da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.» (1 Joh 2:15b).
Det er jo klar tale! - Det skulle ikke være noen grunn
til tvil her, om hvor du står. Der hvor kjærligheten til verden råder,
der er ikke kjærligheten til Faderen. Der er ikke det nye livet,
men bare en fortapt sjel. Og der hvor det nye livet tross alt er -
og denne kjærlighet til verden får innpass - jo mer den får det, jo
mer avtar kjærligheten til Faderen - Han som ikke sparte noe for din
skyld - inntil alt er slukket ut, og du er tilbake der hvor du før
var - i det riket som går under.
Husk, når du tillater dette å vinne frem, at Judas solgte
Jesus for tretti sølvpenger! Det er en veldig makt i dette
- og en herre bak. Tror du at du ville bli fri, ved
mye rikdom!
Som en motsetning
til denne ånd og dette sinn, leste vi i Hebreerbrevet: «Da vi altså
får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige.»
(Hebr 12:28). Her beskrives jo et helt annet sinn - det finnes også
i denne verden: Det er de som er takknemlige - det er
de som elsker Faderen, for hva Han har gjort for dem. Og vi forstår
jo det - at dersom dette sinn skal få næring og vokse frem i oss,
kan vi ikke ha blikket og oppmerksomheten og ønskene rettet mot de
ting som er i verden. Du kan bare skrinlegge det prosjektet med det
samme altså - å skulle elske to herrer. Jesus har allerede fordømt
det!
Så må du velge også i dag, hvem du vil følge. Skal du
gå fra dette møtet med Guds ord nå, og ikke være tvesinnet, da må
du kunne si - enten: Jeg vil følge Jesus alene! - Eller: Jeg
vil følge mammon alene! Tenk på det idet du reiser deg og går
herfra!
Her står noe forunderlig
fint i dette ordet hos hebreerne, om tjenesten i Guds rike: «- så
la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag
-» Å, du forunderlige Gud! Tenk deg bare, at du får en ufattelig gave,
og den takknemlighet som da stiger opp i deg, som en følge av det,
det er den tjeneste giveren ønsker av deg! Derfor er det så om å gjøre,
at du får se dypt inn i evangeliet - at Jesus blir stor og umistelig
for deg - for til mer du får se av denne gavens herlighet, til mer
takknemlig og glad blir du - og altså: til mer tjener du Gud! Som
det også står: «La oss derfor ved Ham alltid bære frem lovprisningsoffer
til Gud, det er: frukt av lepper som priser Hans navn.» (Hebr 13:15).
Her kan mennesker gå og slite og arbeide for Guds rikes
«sak» og alt som er rett og sant - man kan gjerne ha lagt ned det
meste av sitt liv på misjonsmarken, for den saks skyld - helt uten
kjennskap til denne takknemlighet som det tales om her. Er
det en tjeneste for Gud? Det er jo ikke Sønnen du ærer da.
|
Ja, så må jeg
få del i denne takknemlighet, tenker trellesinnet i oss da - det er
altså det som mangler meg. Men hvordan skal du få del i takknemligheten
uten gaven? Takknemligheten er jo bare en frukt nettopp av
gaven! Det er gaven du må høre om! - Det er gaven du må bli
oppmerksom på!
Der står verden! - Der står Mammon! - Der står djevelen
og der står ditt eget trellesinn - og de har én ting felles: Å berøve
deg gaven! - At du ikke skal få del i Ham, og det riket som
ikke rystes. Det er denne person og dette riket vi også leser om hos
Daniel her. Daniel var profet - han var seer - og beskriver
altså denne hendelsen så lenge før den var skjedd. Det kunne han gjøre
- for i Gud var det allerede skjedd.
«Og se - en som
lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer -» (v.13).
Hvem er dette? Du vil vel svare: Jesus. Ja, men hvem
er Han egentlig? Det står nemlig i disse versene. Jødene har denne
trosbekjennelse - og det har også vi: «Herren vår Gud, Herren er én.»
(Mark 12:29). Men når vi går videre og sier: Denne ene Gud er også
tre! - da kan de ikke følge oss. Men det er også sagt på mange
vis i Skriften. Les om denne menneskesønnen, og hva som skjer her:
«Han kom bort til den gamle av dager og ble ført frem for Ham. Og
det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk,
ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme
er et evig herredømme som ikke forgår, og Hans rike er et rike
som aldri går til grunne.»
Men Gud - den ene Israels Gud - sier jo: «Jeg
gir ikke noen annen min ære» (Jes 42:8). Altså må denne menneskesønnen,
som vi leser om her, være Ham selv. Gud har virkelig gjestet
denne jord som et menneske, og nå tar Han over riket, som menneske.
Det er dette vi hører om, når Jesus sier: «Jeg og Faderen er ett.»
(Joh 10:30). Her er det altså forutsagt hos Daniel, at Gud skulle
åpenbares som en menneskesønn - for den som var i stand til å se det!
Begynner du å se Jesus nå? Gaven! - Den Paulus betegner som: Guds
«usigelige gave!» (2 Kor 9:15). Paulus så hvor ufattelig stort
dette var, slik at han innså, at det var usigelig! - Ord kunne
ikke dekke det.
Det kjempes om
så mangt også i våre dager - men det en fremfor alt skulle kjempe
for og våke over - det er, at dette evangelium blir bevart klart og
reint. For det er inngangen til det riket som ikke rystes og
ikke forgår - og det er grunnvollen og grunnloven i dette riket
- og det er hva innbyggerne i dette riket eter og drikker,
og altså lever av. - Og uten dette er det ikke noe rike, ikke noen
frelse, ikke noe samfunn med Gud, og ikke noen tjeneste.
Hvor fører din strid deg hen? Er det Jesus som
blir stadig større for deg, eller er det «saken,» eller er det du?
Fører du en strid, hvor du blir en stadig mer fullkommen kristen
- eller er det målet for din strid? Jeg skal ikke komme med
mange råd, men bare stille det spørsmål: Hvor blir Jesus av? Eller:
Hvem er Han for deg? Er Han bare en som fyller våpenet ditt med nytt
krutt (kraft), eller er Han din tilflukt i all din nød og sorg?
Vet du hva jeg
ser i disse vers hos Daniel? Jeg ser Ham som har vunnet meg det evige
rike. Det er jo Jesus, din broder - Han som tok din plass! Han behøvde
jo ikke å vinne dette for sin egen del - Han hadde jo del i det fra
evighet av. Altså måtte det være for din skyld!
Gå til mine brødre og si til dem: «Jeg farer opp til
min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.» (Joh 20:17). Og
det er nettopp hva jeg har gjort her og nå! - Dette er hva Jesus har
kjøpt deg - og som vi leser hos profeten Daniel: «Fremdeles så jeg
i mine nattlige syner, og se – en som lignet en menneskesønn kom med
himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført frem
for Ham. Og det ble gitt Ham herredømme, ære og rike, så at alle folk,
ætter og tungemål, skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme
som ikke forgår, og Hans rike er et rike som aldri går til grunne.»
(v.13-14).
Men hvis du vil nå frem på en annen vei, enn den som
Gud har utvalgt - nemlig troens vei, da går du tapt!
|
Kristi
himmelfartsdag
