Tilbake            
                                               Kristi åpenbaringsdag

 

 

 



 

Et lys for folkeslag

Jes. 49, 1 - 7

   1. Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. 2. Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. 3. Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet. 4. Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min Gud. 5. Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og samle Israel for Ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke - 6. Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende. 7. Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til Ham som er foraktet av hver sjel, til Ham som er avskydd av folkene, Ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal se det og kaste seg ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte deg.
 

   Det er en person som taler her - henvender seg direkte til oss og forteller om seg selv: Hør på meg! sier Han.
   Og hvem er det Han oppfordrer til å høre? «Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne!» (v.1a). Det er oss! - Han har altså noe å si oss. Vi skal prøve å se noe på, hvem det er som taler til deg her.
   «Hør på meg!» - Slik begynner Han. Moses talte om en som skulle stå frem i Israel, og Peter henviser til det i en tale til jødene: «Moses har jo sagt: En profet likesom meg skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt Han sier dere. Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profet, han skal utryddes av folket.» (Ap.gj. 3, 22-23).
   Hørte du hva det sto eller falt med? - Om du hører Ham eller ikke! Det er, som det også står hos Jesaja: «Hør! Så skal deres sjel leve!» (Jes. 55,3).
   Vi kjenner vel alle til Guds tale til disiplene på forklarelsens berg, der hvor Jesus ble forklaret for øynene deres: «Dette er min Sønn, den elskede» - eller utvalgte, som det også lyder - «i Ham har jeg velbehag. Hør Ham!» (Luk. 9,35; Mt. 17,5; Mrk. 9,7).
   Og slik tales det mange steder, for det er dette som avgjør vår evige skjebne - om vi hører Hans ord, Hans røst, eller ikke! - Og Hans røst, den som Hans får hører, i følge Hans eget ord (Joh. 10,27), det er et bestemt budskap som Han forkynner oss - og alle. Ja, Han forkynner det for alle, men bare Hans får hører det.
   Og så hører vi om noen, som til og med var Hans disipler, hadde vært ute og forkynt og drevet ut onde ånder, gjort kraftige gjerninger i Hans navn osv.  - men de var ikke Hans får, og hørte derfor ikke Hans røst. Vi leser om det i Joh. 6: «Mange av Hans disipler som hørte dette, sa da: Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem? - Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham.» (v.60 og 66).
   Altså, selve den røst som Hans får hører, og kjenner Ham igjen på, den kaller disse for hårde, det vil si, uforståelige ord. Det er denne holdning man møter hos mennesker: «Nei, dette kan Han umulig forlange av oss, at vi skal tro på!» Slik reagerer verdens mennesker på Jesus, på Hans forkynnelse. Nei, ikke på «barnet i krybben,» ikke på Hans mange visdomsord eller alt det Han gjorde av godt mot mennesker Han møtte, men på den røst som Hans får hører!

   Det er altså ikke noen bekreftelse på at du er et Guds barn, dette at du har med Jesu rike på jord å gjøre, ikke engang at du har reist omkring og gjort under i Hans navn.
   Hva var dette de kalte for hårde ord for noe egentlig? Ikke noe annet enn dette, at Jesus la det alvorlig inn på deres hjerte, at Hans legeme og Hans blod var deres eneste håp om frelse. - At de ikke hadde liv i noe annet enn det! Det var de hårde ord, de ikke kunne høre. Kan du høre dem? Kanskje er du blant dem som sier: Ja, ikke bare hører jeg dem, men jeg fryder meg i dem også! - De er mat (fete retter og klaret gammel vin (Jes. 25,6)), for min sjel!
 

   Vi skal vende tilbake til Ham som taler i teksten vår: «Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne!» (v.1a).
   Hører du Han som ber om å bli hørt, fordi vårt liv avhenger av det? Det er Jesus som taler til oss her. Allerede den gang - for å tale enkelt om det - så Han oss her ved de fjerne kyster, og vi lå Ham på hjertet: Hør! sier Han.

   «Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og samle Israel for Ham.» (v.5a).
   Du husker vel engelens budskap til Maria: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.» (Luk. 1,35).
   Nå skjer altså det som det profeteres om, blant annet hos Jesaja - og engelens budskap til Maria kaster lys over hvem det er som taler til oss i teksten vår: Det er Guds Sønn! som her forutsier sitt komme. Og ennå en gang - for det er viktig - Han henvender seg til oss!  Så julen er virkelig noe mer enn glitter og stas, det er gitt oss fullkommen frelse fra Gud - ja, frelsen er født oss!

   Videre: «Herren har kalt meg fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.» (v.1b).
   Slik lød det også i engelens budskap til Maria: «Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus.» (Luk. 1,31).

   Dette var uttalt før Han var unnfanget i mors liv, men til Josef ble det sagt, da Maria var med barn: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus
   Det var jo det Han sa i teksten vår: «Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.»

   Men han sa noe mer - Han hadde et kall, og dette kallet er jo uttrykt i selve Hans navn. Det navn Han bærer vitner om for oss, hvem Han er og hva Han er for oss - det ble nemlig sagt videre til Josef - en forklaring på hvorfor han skulle gi Ham navnet Jesus: «- for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Mt. 1,21). Det er altså hva Jesu navn betyr.
   I profetien over døperen Johannes sies det: «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt.» (Luk. 1, 76-77).
   Det er altså slik du blir frelst, ved at dine synder blir deg forlatt, og det begrunnes også - det har en bestemt årsak og den ligger ikke i deg og ditt - nei, hør: «- på grunn av vår Guds inderlige miskunnhet.» (Luk. 1,78a). Inderlige!
   Det er det du er gjenstand for som menneske, du som lever her ved de fjerne kyster - Guds inderlige miskunnhet! - Derfor sparte Han ikke sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle. Hele frelsens årsak og grunn finner du i Guds hjerte og Guds gjerning.
   Dine egne sprell for å berge deg selv - hvordan tror du det ser ut, sett fra himmelen? - Det er som om du skulle ligge midt ute i Stillehavet og ennå tro, at du kunne svømme til land. Nei, Jesu kall var å komme ned hit og hente deg! Og som Han sier i lignelsen om den bortkomne sauen: - å bære deg på sine skuldrer helt hjem. Dette kostet Ham livet! - Derfor som det står: Du er dyrt kjøpt!
   Du har sikkert hørt den lille fortellingen om de to spor i sanden, som i noen strekk går over i å bli bare ett - og forklaringen gis da i det Jesus sier: Det var i de vanskelige periodene i ditt liv - i de tunge tider - for da bar jeg deg. Og det er sant, at Jesus bærer oss i våre vanskeligheter, det har nok noen og enhver erfart også, men den beretningen er likevel ikke sann, for Jesus bærer oss ikke bare i de tunge tider - Han bærer oss hele veien! Og når alt kommer til alt, så er det kanskje i de gode dager vi trenger det mest, da vi liksom har det så godt i denne verden, og det ikke er noe som driver oss inn til frelseren. Nøden driver oss inn til Ham, og de gode dagene burde gjort det samme, i takknemlighet, men erfaringen viser det motsatte, de driver oss bort fra Ham, for vi får nok i dette vi har her.
   Det var en eldre forkynner som hadde vært blind, og hadde fått synet tilbake - og en kvinne sier til ham: Du takker vel Gud mye for at du har fått synet nå da Jens? Takker du for at du har det? svarte han.
   Ja, kan hende trenger du Ham mer i de gode dagene - men hele saken dreier seg jo om, at du og jeg, og mennesket i det hele tatt, ikke har sans for det som hører Guds rike til, og er aldeles ute av stand til å ta oss frem på denne veien, enten dagene våre her er slik eller slik! Men det er altså Hans budskap til deg: Jeg er kommet for å bære deg helt hjem! - Og på samme måte som for han Jens, er Han kommet for å gi deg synet - og da først og fremst det åndelige.

   «Og nå sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og samle Israel for Ham - og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke - Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.» (v.5-6).
   Igjen dette altså: Også for oss! - Også for oss er Jesus kommet! - Også for oss er Jesus gitt! Det er jo nettopp dette gamle Simeon viser hen til, der han står i templet med Jesusbarnet i armene: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse.»
(Luk. 2,29-30). Åpnede øyne! «- som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.» (Luk. 2,31-32).
   Det er altså hva gamle Simeon sier, i Den Hellige Ånd, når han taler om meg og deg, og hva Jesus er for oss: - et lys til åpenbaring! Derfor også denne formaningen utover i hele Skriften: Hør Ham! - Se på Ham! - Fest ditt øye på Jesus! For i Ham har Gud gitt deg frelse - adgang, ja, rett! - til himmel og salighet.
   Du har ikke dette noe annet eller i noen annen, derfor står det bare tilbake å takke Ham!
   Det som ennå ikke er ferdig, det må du ennå arbeide på, men det som er fullbrakt, det står det bare tilbake å takke for!
   Ja men, skal vi ikke arbeide på vår frelse med frykt og beven? (Fil. 2,12). Jo, det er nettopp hva vi taler om - for det å bli bevart i den fullbrakte frelse, det blir en livslang kamp, en kamp hvor det kreves en grad av årvåkenhet, som bare Gud selv kan gi oss - for dette blir angrepet fra alle hold, både utenfra av ytre fiender og innenfra ditt eget bryst. Men frykt ikke da, sier Ordet, for der står Han med deg, Han som er gitt all makt i himmel og på jord (Mt. 28,18) - ja, Han bærer deg på sine skuldrer helt hjem! - Men den som vil av disse skuldrer, for å gå veien selv, med ham står ingen, men han er overlatt til seg selv. La dette bli alvor!


   Ser du deg svart og urein,
Kjenner på syndig trå,
Dømd av ditt eige hjarta,
Kjære, på Jesus sjå!
Nåde Han deg forkynner,
Blodet Hans rann for deg
Då Han for dine synder
Vandra den tunge veg.

   Jesus, Jesus! Alt det du treng for himmel og jord.
er gøymt i det eine ord!

E.K.